I flere avisinnlegg og i dag på sin egen blogg, fortsetter FrPs finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen forsvaret av sin ”hjemmesnekrede” nye handlingsregel. Men om regelen er ”ny” så er innholdet det samme som før. Frp har i en rekke år ikke lagt skjul på at de ønsker å bruke langt mer oljepenger enn det resten av partiene på Stortinget mener er forsvarlig. Det er det dette forslaget også handler om.

Før brukte de mer penger gjennom såkalte ”utenlandsbudsjett” og lignende konstruksjoner. Nå skal gjøres ved å for eksempel finansiere veiinvesteringer  gjennom såkalte veifond på utsiden av Statsbudsjettet. Solvik-Olsen sammenligner dette blant annet med dagens system for investeringer i strømnettet og i flyplasser, og mener investeringer i Statnett/Avinor og i vei/bane burde vært lik. Det er skivebom. Ja, Statnett og Avinor er eksempler på statlige selskaper som lånefinansierer investeringer, men merk dere; lånene de tar opp tilbakebetales gjennom brukerfinansiering i form av nett-tariffer og flyplassavgifter – ikke med bevilgninger på statsbudsjettet. Potensialet for brukerfinansiering av vei og jernbane er langt mer begrenset, og siden FrP er mot både bompenger (i alle fall sentralt i partiet) og veibruksavgifter, er det uklart hvordan de mener veiene skal generere inntekter på samme måte. Antakelig må investeringene finansieres med statlige bevilgninger. Det er jo et greit standpunkt å ta, men det er altså ikke sammenlignbart med Statnett og Avinor, og det er vanskelig å skjønne hvorfor man må ha et eget fond for å gjøre det – vi gjør det jo hvert år over statsbudsjettet.

Den villeste sammenligningen Solvik-Olsen gjør er likevel investeringer i vei vs. investeringer på sokkelen. Hvorfor holdes investeringer i olje utenfor statsbudsjettet, men ikke i vei? Det korte svaret er at avkastningen i investeringer på sokkelen er flere hundre prosent. For hver milliard vi putter inn får vi 15 milliarder tilbake. Investeringer i vei, derimot, har negativ avkastning. Det finnes kun en knapp håndfull samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjekter i Nasjonal transportplan. Jeg er svært opptatt av bedre veier. Det er derfor vi har rustet opp bevilgningen til veier kraftig de siste årene. Men veier har ikke det ved seg at de i seg selv skaffer netto masse penger tilbake til felleskassa.

Da Solvik-Olsen og jeg i dag kommenterte framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett på TV2 Nyhetskanalen, hevdet Solvik-Olsen at Regjeringens bevilgninger til såkornfond foretas utenfor Statsbudsjettet, og at det dermed må være greit at FrP vil finansiere asfalt utenfor budsjettet. Det er også et bomskudd. Såkornsfond er ny risikokapital til bedrifter i en startfase og vil gi felleskassa inntekter. Vi putter inn penger i bedrifter som vokser og vi får etter hvert våre penger tilbake. I cash. Som vi kan bruke på andre ting i neste runde. Det er veldig mye bra å si om veier. Det er derfor vi har rustet opp bevilgningene til bygging og vedlikehold av veier og jernbane kraftig de siste årene. Men veier gir ikke i seg selv store cash inntekter tilbake til felleskassa, og i et samfunnsøkonomisk regnestykke, er faktisk de aller fleste veiprosjektene i Norge ulønnsomme.  Jeg tror det var tidligere finansminister Per Kristian Foss som engang sa: Pensjonister kan ikke leve av asfalt.

Så vet vi at Såkornsfond er forbundet med høy risiko. Derfor er det også midler innenfor budsjettet til å dekke eventuelle tap. Alt foregår altså innenfor sunn budsjetteringsskikk og innefor de ansvarlige rammene handlingsregelen setter. Det gjør at vi ikke mister kontrollen over utgiftene, slik land som har forsøkt seg på de samme triksene som Solvik-Olsen foreslår har gjort. Det Solvik-Olsen nå vil ha er hverken nytenkende eller offensivt, men derimot ordentlig utdatert og umoderne. Det er prøvd ut og forkastet i en rekke andre land.  Hvorfor skal vi ta etter ting som ikke funker? Det finnes ingen gratis penger. Ei heller for Solvik-Olsen.

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

I dag har regjeringen lagt frem revidert nasjonalbudsjett for 2012. Revidert er ikke et nytt statsbudsjett for masse nye satsninger, men gir en god statusoppdatering for ståa i norsk økonomi – i tillegg til at vi får orden på noen viktige enkeltting. Og årets revidert bekrefter en ting; Det går bra i Norge. Langt bedre enn i landene rundt oss.

Vi har positiv utvikling på stort sett alle områder – sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten er lav både i internasjonalt og historisk perspektiv. Vi har høye oljeinntekter, synkende sykefravær og generelt god vekst i økonomien for niende kvartal på rad. Ved at flere folk jobber får vi også inn mer skatt. Alt dette gjør at vi får større inntekter enn vi trodde da vi la frem budsjettet for 2012 i oktober.

Samtidig er det fortsatt stor usikkerhet i mange land rundt oss. Vi har fått dårlige nyheter fra Europa i det siste – blant annet fra Hellas og Spania. Norsk økonomi er helt avhengig av hvordan det går ute i verden, og vi må være forberedt på at krisen ute får betydning for oss. Trygg økonomisk styring er vårt førstelinjeforsvar. Det er det som over tid sikrer sysselsetting og verdiskaping. Derfor er dette et stramt revidert nasjonalbudsjett – det kommer ingen store utskeielser.

Det er for tiden lite ledig arbeidskraft i Norge, og bruker vi for mye penger kan det bidra til ytterligere å presse opp priser og lønninger, som igjen gjør det vanskeligere for industri og andre næringer å konkurrere med utlandet. Vi kan ikke risikere at vi mister arbeidsplasser og inntekter til Norge! Derfor er det riktig å stramme noe inn i budsjettet nå – 6 mrd oljekroner i forhold til budsjettet i oktober.

Samtidig gjør vi noen løft. Vi oppretter nye såkornfornd for næringslivet, etablerer en ny permanent statlig enhet for eksportfinansiering for norske bedrifter med virksomhet i utlandet, sikrer ekstraordinære tiltak for treforedlingsindustrien som har slitt den siste tiden, gir ekstraordinære omstillingsmidler til Meløy, og sikrer en utbedret Ofotbanen for å bidra til økt utvinning av malm. I tillegg sikrer vi på helsefronten ekstra midler til rekonstruksjon av bryst for kvinner med brystkreft – en sak som har engasjert mange gjennom vinteren. Vi øker bevilgningen til det statlige barnevernet for å kunne hjelpe flere barn, og vi oppretter 1000 nye studieplasser for å møte veksten i søkingen til høyere utdanning – særlig innen ingeniørfaget. Sammen med trygg økonomisk styring gjør dette at vi i år legger frem et godt revidert for arbeid og velferd.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Frp landsmøtet: Frps finanspolitiske talsmann presenterer en ny «handlingsregel». Men hva er egentlig nytt Solvik-Olsen? Kamp mot dagens handlingsregel og trygg økonomisk styring har jo nettopp vært «Frp-regelen» de siste månedene og årene.

Dette hadde vært håndterbart for landet all den tid Frp hadde forblitt et ytterliggående opposisjonsparti. Men det helt nye er at Høyre har åpnet for å styre landet med Frp. Da må også Frps økonomiske politikk tas på alvor. Problemet er at dette spørsmålet er fullstendig uavklart på høyresiden. Frp krever innflytelse. Høyre står foreløpig i mot. Et av partiene vil tape. Du kan ikke styre landet med to forskjellige regler i den økonomiske politikken.

Vi må kunne kreve at Høyre og Frp avklarer et minstemål i den økonomiske politikken slik de rødgrønne gjorde før 2005. Dette inkluderer handlingsregel og skattenivå. Slik er situasjonen på høyresiden i dag:

FRPs landsstyre mars 2012:

“Styring av økonomien må skille mellom løpende utgifter og investeringer. En slik endring vil legge grunnlag for en betydelig økning i investeringene i blant annet infrastruktur i Fastlands-Norge på lik linje med hva som foregår på norsk kontinentalsokkelen. Samtidig må det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i økonomien. ”

Erna Solberg og Per Kristian Foss – NTB 18.02.2011

– Vi må passe på handlingsregelen framover. Den ligger fast. Det er uaktuelt for oss å sitte i en regjering som fører en uansvarlig økonomisk politikk, sier Solberg til NTB.

– Frps resept med mer oljepengebruk er ikke brukbar, sier Foss.

Fra Frps alternative budsjett 2012, s 18:

”Fremskrittspartiet ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år”

Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein under debatten om Statsbudsjettet 2011 i Stortinget på spørsmål om FRPs innflytelse på den økonomiske politikken i et Frp-Høyre samarbeid:

- Det er klart at i en framtidig regjering hvor Fremskrittspartiet er delaktig, vil selvfølgelig også Fremskrittspartiet ha en hånd på rattet.”

Jan Tore Sanner – i debatten ved behandlingen av Kredittmeldingen i Stortinget våren 2009:

”Jeg mener det er like meningsløst å forvente at Høyre skal drive en uansvarlig økonomikk politikk som det ville være å forlange at Senterpartiet skulle gå inn i en regjering som skulle melde Norge inn i EU. Alle vet at skal man regjere sammen med Høyre, skal det også føres en ansvarlig økonomisk politikk

FRP i merknader til Revidert nasjonalbudsjett 2010:

”handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy”

”handlingsregelen representerer tvert i mot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse med henhold til Norges økonomiske og finansielle utvikling”.

Kåre willoch – DN 13.02.11

– Fremskrittspartiets forslagsflom ville ødelegge norsk økonomi om den skulle bli forsøkt gjennomført.

Tybring-Gjedde – ANB 01.09.2009

– Bare tenk etter hva de tre partiene har sagt de siste månedene: De har sagt at de ikke vil godta Frps bistandspolitikk, de har sterke motforestillinger mot Frps innvandringspolitikk. De vil ikke godta Frps skattepolitikk, Frps landsbrukspolitikk eller Frps kulturpolitikk, og når det gjelder økonomisk politikk, har jo Høyres Jan Tore Sanner vært helt klar på at Høyre ikke godtar den, og at handlingsregelen skal følges, sier Tybring-Gjedde.

– Og da kan man spørre seg: Hva skal vi egentlig samarbeide om? Hvordan skal vi komme hverandre i møte, når de andre partiene på område etter område allerede sier at her er det ikke snakk om å gi noe til Frp? Vi er det nest største partiet i landet, og det største på borgerlig side. De kan ikke komme utenom oss. Erna Solberg later som om hun har en fleksibel og inkluderende holdning. Men det har hun ikke overfor Frp, hevder Tybring-Gjedde.

 

 

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar