Gjesteblogg: Bygg ut skolehelsetjenesten

Publisert torsdag 3. mars 2016

Skrevet av Theresa Johanssen, nestleder i Eiker AUF, gjesteblogger og dagens «rådgiver-hospitant»

Helsetjenesten på enkelte skoler funker meget bra, men ikke alle steder. De skolene der det ikke funker like bra er det ofte lite opplysninger om helsetjenesten eller for få helsepersonell som kan hjelpe. Noen skoler har både helsesøster og psykolog, mens andre har bare helsesøster noen få dager. Dette ser jeg på som et problem ettersom den psykiske helsen til ungdommen er viktig.

Jeg synes vi bør støtte skolene med flere helsesøstre og psykologer, hvor helsesøstrene og eventuelt psykologene er der hver dag. Enkelte skoler har en helsesøster som kun er på skolen 2 eller 3 dager. Dette skaper en usikkerhet ovenfor elevene og gjør det mindre åpent å kunne komme innom når problemer oppstår.

Hva hvis helsesøster på skolen der jeg går hadde vært tilstede tirsdag og onsdag, og det oppstod noe som gjorde at jeg trengte å snakke med helsesøster på torsdag, hva kan jeg gjøre da? Det kan skape mer usikkerhet og gjøre problemet større. Ingen vet når et problem oppstår, derfor mener jeg det bør være en helsesøster på skolen hver dag. Flere helsesøstre gjør at flere kan komme til uten å vente lenge.

Hvis ikke helsesøsteren har ledig tid den dagen problemet oppstår kunne det vært kjekt med en psykolog som kan hjelpe. Det tror jeg gjør at eleven får mer tillit til helsetjenesten. Er det flere som kan snakke med eleven vil skoleeleven kanskje blir mer trygg og vet hvor de kan gå med problemene sine.

Det trengs også bedre informasjon om hvilke tilbud skolehelsetjenesten har. Jeg synes helsesøstre og psykologer burde komme og snakke til de enkelte klassene. De kan fortelle om hvordan det går an å kontakte dem, eventuelt ta opp noe som de vet er aktuelt på skolen.

Vi bør senke terskelen til å snakke med helsesøster eller psykolog, spesielt om det som omhandler det psykiske. Ungdommene kan være med å lage en åpen kultur rundt det å snakke om problemene sine, ved å prøve å ha gode holdninger og bidra til mer åpenhet.

Lovende MS-behandling bør tilbys flere i Norge

Publisert fredag 22. januar 2016

Vi kan stå overfor et gjennombrudd i behandlingen av pasienter som er rammet av Multippel sklerose (MS). Derfor bør flere pasienter få tilbud om den nye, og utprøvende behandlingen i Norge.

Det å stå overfor en alvorlig kronisk sykdom og vite at livet aldri skal bli det samme, er en av de tingene som skremmer oss mennesker mest av alt.

Akkurat det opplevde Stine Sichikora-Rustad da hun fikk beskjed om at hun var rammet av en aggressiv form for multippel sklerose (MS). Som medisinstudent var naturligvis Stine smertelig klar over at denne diagnosen kunne gi henne et liv i helsevesenet. Dessverre ikke som lege, men som invalid pasient. Mer brutalt blir det knapt for et menneske i begynnelsen av livet. Jeg møtte Stine da jeg besøkte nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus før jul.

MS en kronisk betennelsessykdom i hjerne og ryggmarg som ofte rammer unge mennesker mellom 20 og 40 år. Hos omtrent 85 prosent av pasientene, starter sykdommen med akutte forverringsepisoder, såkalte MS-attakk. Sykdommen er den vanligste årsaken til sykdomsutløst uførhet hos unge voksne. Vi kjenner ikke grunnen til at MS oppstår, og så langt finnes det ingen helbredende behandling.

Da jeg møtte Stine før jul, var hun tilnærmet helt frisk igjen og skulle snart starte på siste del av medisinstudiene sine. Vi møttes på Haukeland for å snakke om den revolusjonerende MS-behandlingen hun har fått som en av svært få pasienter i Norge. Det er snakk om såkalt stamcellebehandling der man får utført «benmargstransplantasjon» fra egne benmargsceller. Innslaget fra TV2 om besøket vårt kan du se her.

Oppsiktsvekkende resultater

Stine er så langt en av syv som er behandlet her til lands siden 2011. Jeg har fått opplyst at alle disse så langt har hatt et vellykket utfall. De samme tallene tegner seg i andre land, blant annet i Tyskland og Sverige, som har behandlet langt flere og kan vise til svært gode resultater.

Dette tyder på at vi kan stå overfor et gjennombrudd i behandlingen av en gruppe svært alvorlig syke mennesker. Dette er mennesker som uten denne behandlingen står overfor en garantert tilstandsforverring. Det eneste man ellers kan tilby ved attakkpreget MS er bremsemedisiner som forebygger attakker og forsinker invaliditetsutviklingen. For de fleste vil sykdommen fortsette å utvikle seg, med stor risiko for å utvikle alvorlig invaliditet i ung alder.

Øremerkede midler til forsøksbasert behandling

I Arbeiderpartiet mener vi denne situasjonen er såpass ekstraordinær at den bør løses på en særegen måte. Derfor har vi foreslått å bevilge 20 millioner kroner utenom det ordinære helsebudsjettet for å etablere et behandingsbasert forskningsprosjekt som vil gi flere MS-syke stamcelletransplantasjon i Norge. Det fikk vi ikke flertall for i Stortinget, og ballen ligger nå hos helseminister Bent Høie.

Etter mitt syn, bør Høie gi Helse Vest, Haukeland universitetssykehus, Helsedirektoratet og MS-forbundet i oppdrag å utvikle et konkret prosjekt som raskt kan komme i gang.

De som innvender at vi ikke vet nok om stamcelle-behandling ennå, har helt rett. Slik er det med utprøvende medisin og forskning. Det vi vet, er at det har fungert for en del MS-pasienter som ellers sto uten alternativ behandling. Det vi også vet, er at det har vært gjort positive forsøk med stamcellebehandling for andre autoimmune tilstander, som systemisk sklerose, leddgikt, tarmsykdommen Morbus Chron, cøliaki type 2, diabetes type 1 og ALS. Vi vet ikke om stamcellebehandling representerer nytt håp for disse pasientgruppene også, men vi nå vet vi nok til at det bør etablere et særskilt prosjekt for MS-pasientene.

Dette er initiativ som har støtte i fagmiljøet og tilbys med gode resultat i land som er sammenlignbare med Norge. Da må vi komme i gang i større skala i her også.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Stamcelle-behandling koster omlag 450 000 kr for hver pasient. Det er en engangssum. Til sammenligning er hver MS-pasient avhengig av medisiner til en årlig kostnad på omlag 200 000 kr. Det er tall som burde få enhver helseøkonom til å sperre opp øynene.

Vi snakker her om et fåtall pasienter med en aggressiv sykdom på vei mot invalidiserende tilstander. Mange av dem vil måtte oppleve å bli pleiepasienter. Derfor er det også samfunnsøkonomisk uforsvarlig å ikke tilby denne behandlingen i større grad. Etisk er det direkte problematisk å ikke forsøke.

Høie bør ta initiativ til et nordisk eller europeisk «toppmøte» om kreftlegemidler

Publisert fredag 27. november 2015

Onsdag denne uken kom nyheten mange pasienter med føflekkreft har ventet på. Sykehusenes eget «Beslutningsforum» besluttet at to nye legemidler mot føflekkreft, pembrolizumab (Keytruda) og nivolumab (Opdivo), kan tas i bruk i sykehusene. Men faren er ikke over for norske pasienter. I månedene og årene fremover vil vi ha behov for kraftigere virkemidler for å få nye, og effektive legemidler raskere frem til norske pasienter. Høie bør derfor invitere til et nordisk eller europeisk toppmøte om kreftlegemidler i Oslo snarest.

Nye, effektive og persontilpassede legemidler er et stort fremskritt for pasientene. Derfor skal vi først og fremst glede oss over at det nå er ut til å komme et nytt gjennombrudd i kreftbehandlingen. Baksiden av medaljen, er prisen legemiddelselskapene forlanger. De er dyre, veldig dyre. Offentlige styrte og finansierte helsetjenester i en rekke land, utfordres derfor nå kraftig av den medisinsk-teknologiske utviklingen.

Jeg tror alle er enige at selskaper som har utviklet nye og effektive legemidler, skal få godt betalt. Dette må til når vi ofte snakker om en utviklingsperiode på 20 år og at vi ofte snakker om en avgrenset pasientgruppe. Men enkelte av legemidlene prises nå uforholdsmessig høyt. Prisene er rett og slett ikke akseptable hvis man aksepterer premisset om at også den norske helsetjenesten må prioritere.

Jeg mener vi må prioritere. Men jeg mener også at vi har et særlig ansvar for at norske pasienter skal være sikre på at nye og moderne behandlingsmetoder tas i bruk raskt. Bare slik kan vi demme opp for en utvikling der det brer seg en mistanke om at det kun er ved de private klinikkene den nyeste og beste behandlingen tilbys. Det er ikke bra for likhetstanken vi bygger helsetjenesten på i Norge.

For å få til dette, må vi få kontroll over prisene. Da tror jeg vi må samordne oss bedre mellom landene enn i dag. Leder for Beslutningsforum og direktør i Helse Nord Lars Vorland, sa det godt til et intervju til Dagens Medisin om et brev han sendte til helse- og omsorgsdepartementet tidligere i høst:

Jeg var nylig i Danmark, som i likhet med Sverige og Finland, har samme problemer som oss. Vi diskuterte blant annet legemiddelfirmaenes hemmelige avtaler, som gjør at det ikke er mulig å kjenne til de ulike rabattene som forhandles frem. Jeg mener EU må på banen. Hver for oss er vi for små. Mange av de nye legemidlene har stor effekt og mindre bivirkninger, og er nok medisiner vi nok vil ha i bruk. Men med dagens priser blir dette veldig vanskelig.

I brevet til HOD, tar Vorland til orde for at EU må på banen. Det er jeg enig i. Og vi kan begynne med de nordiske landene. I 2013 tok daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) initiativ til å etablere et nordisk innkjøpssamarbeid for dyre legemidler. Dette må nå følges opp.

Helseminister Bent Høie bør derfor snarest invitere sine nordiske og europeiske kollegaer til Oslo for et felles «toppmøte» om kreftlegemidler.

 

 

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (34) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Hobbysyklist på fritiden. Les mer »



Søk