Lovende MS-behandling bør tilbys flere i Norge

Publisert fredag 22. januar 2016

Vi kan stå overfor et gjennombrudd i behandlingen av pasienter som er rammet av Multippel sklerose (MS). Derfor bør flere pasienter få tilbud om den nye, og utprøvende behandlingen i Norge.

Det å stå overfor en alvorlig kronisk sykdom og vite at livet aldri skal bli det samme, er en av de tingene som skremmer oss mennesker mest av alt.

Akkurat det opplevde Stine Sichikora-Rustad da hun fikk beskjed om at hun var rammet av en aggressiv form for multippel sklerose (MS). Som medisinstudent var naturligvis Stine smertelig klar over at denne diagnosen kunne gi henne et liv i helsevesenet. Dessverre ikke som lege, men som invalid pasient. Mer brutalt blir det knapt for et menneske i begynnelsen av livet. Jeg møtte Stine da jeg besøkte nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus før jul.

MS en kronisk betennelsessykdom i hjerne og ryggmarg som ofte rammer unge mennesker mellom 20 og 40 år. Hos omtrent 85 prosent av pasientene, starter sykdommen med akutte forverringsepisoder, såkalte MS-attakk. Sykdommen er den vanligste årsaken til sykdomsutløst uførhet hos unge voksne. Vi kjenner ikke grunnen til at MS oppstår, og så langt finnes det ingen helbredende behandling.

Da jeg møtte Stine før jul, var hun tilnærmet helt frisk igjen og skulle snart starte på siste del av medisinstudiene sine. Vi møttes på Haukeland for å snakke om den revolusjonerende MS-behandlingen hun har fått som en av svært få pasienter i Norge. Det er snakk om såkalt stamcellebehandling der man får utført «benmargstransplantasjon» fra egne benmargsceller. Innslaget fra TV2 om besøket vårt kan du se her.

Oppsiktsvekkende resultater

Stine er så langt en av syv som er behandlet her til lands siden 2011. Jeg har fått opplyst at alle disse så langt har hatt et vellykket utfall. De samme tallene tegner seg i andre land, blant annet i Tyskland og Sverige, som har behandlet langt flere og kan vise til svært gode resultater.

Dette tyder på at vi kan stå overfor et gjennombrudd i behandlingen av en gruppe svært alvorlig syke mennesker. Dette er mennesker som uten denne behandlingen står overfor en garantert tilstandsforverring. Det eneste man ellers kan tilby ved attakkpreget MS er bremsemedisiner som forebygger attakker og forsinker invaliditetsutviklingen. For de fleste vil sykdommen fortsette å utvikle seg, med stor risiko for å utvikle alvorlig invaliditet i ung alder.

Øremerkede midler til forsøksbasert behandling

I Arbeiderpartiet mener vi denne situasjonen er såpass ekstraordinær at den bør løses på en særegen måte. Derfor har vi foreslått å bevilge 20 millioner kroner utenom det ordinære helsebudsjettet for å etablere et behandingsbasert forskningsprosjekt som vil gi flere MS-syke stamcelletransplantasjon i Norge. Det fikk vi ikke flertall for i Stortinget, og ballen ligger nå hos helseminister Bent Høie.

Etter mitt syn, bør Høie gi Helse Vest, Haukeland universitetssykehus, Helsedirektoratet og MS-forbundet i oppdrag å utvikle et konkret prosjekt som raskt kan komme i gang.

De som innvender at vi ikke vet nok om stamcelle-behandling ennå, har helt rett. Slik er det med utprøvende medisin og forskning. Det vi vet, er at det har fungert for en del MS-pasienter som ellers sto uten alternativ behandling. Det vi også vet, er at det har vært gjort positive forsøk med stamcellebehandling for andre autoimmune tilstander, som systemisk sklerose, leddgikt, tarmsykdommen Morbus Chron, cøliaki type 2, diabetes type 1 og ALS. Vi vet ikke om stamcellebehandling representerer nytt håp for disse pasientgruppene også, men vi nå vet vi nok til at det bør etablere et særskilt prosjekt for MS-pasientene.

Dette er initiativ som har støtte i fagmiljøet og tilbys med gode resultat i land som er sammenlignbare med Norge. Da må vi komme i gang i større skala i her også.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Stamcelle-behandling koster omlag 450 000 kr for hver pasient. Det er en engangssum. Til sammenligning er hver MS-pasient avhengig av medisiner til en årlig kostnad på omlag 200 000 kr. Det er tall som burde få enhver helseøkonom til å sperre opp øynene.

Vi snakker her om et fåtall pasienter med en aggressiv sykdom på vei mot invalidiserende tilstander. Mange av dem vil måtte oppleve å bli pleiepasienter. Derfor er det også samfunnsøkonomisk uforsvarlig å ikke tilby denne behandlingen i større grad. Etisk er det direkte problematisk å ikke forsøke.

Høie bør ta initiativ til et nordisk eller europeisk «toppmøte» om kreftlegemidler

Publisert fredag 27. november 2015

Onsdag denne uken kom nyheten mange pasienter med føflekkreft har ventet på. Sykehusenes eget «Beslutningsforum» besluttet at to nye legemidler mot føflekkreft, pembrolizumab (Keytruda) og nivolumab (Opdivo), kan tas i bruk i sykehusene. Men faren er ikke over for norske pasienter. I månedene og årene fremover vil vi ha behov for kraftigere virkemidler for å få nye, og effektive legemidler raskere frem til norske pasienter. Høie bør derfor invitere til et nordisk eller europeisk toppmøte om kreftlegemidler i Oslo snarest.

Nye, effektive og persontilpassede legemidler er et stort fremskritt for pasientene. Derfor skal vi først og fremst glede oss over at det nå er ut til å komme et nytt gjennombrudd i kreftbehandlingen. Baksiden av medaljen, er prisen legemiddelselskapene forlanger. De er dyre, veldig dyre. Offentlige styrte og finansierte helsetjenester i en rekke land, utfordres derfor nå kraftig av den medisinsk-teknologiske utviklingen.

Jeg tror alle er enige at selskaper som har utviklet nye og effektive legemidler, skal få godt betalt. Dette må til når vi ofte snakker om en utviklingsperiode på 20 år og at vi ofte snakker om en avgrenset pasientgruppe. Men enkelte av legemidlene prises nå uforholdsmessig høyt. Prisene er rett og slett ikke akseptable hvis man aksepterer premisset om at også den norske helsetjenesten må prioritere.

Jeg mener vi må prioritere. Men jeg mener også at vi har et særlig ansvar for at norske pasienter skal være sikre på at nye og moderne behandlingsmetoder tas i bruk raskt. Bare slik kan vi demme opp for en utvikling der det brer seg en mistanke om at det kun er ved de private klinikkene den nyeste og beste behandlingen tilbys. Det er ikke bra for likhetstanken vi bygger helsetjenesten på i Norge.

For å få til dette, må vi få kontroll over prisene. Da tror jeg vi må samordne oss bedre mellom landene enn i dag. Leder for Beslutningsforum og direktør i Helse Nord Lars Vorland, sa det godt til et intervju til Dagens Medisin om et brev han sendte til helse- og omsorgsdepartementet tidligere i høst:

Jeg var nylig i Danmark, som i likhet med Sverige og Finland, har samme problemer som oss. Vi diskuterte blant annet legemiddelfirmaenes hemmelige avtaler, som gjør at det ikke er mulig å kjenne til de ulike rabattene som forhandles frem. Jeg mener EU må på banen. Hver for oss er vi for små. Mange av de nye legemidlene har stor effekt og mindre bivirkninger, og er nok medisiner vi nok vil ha i bruk. Men med dagens priser blir dette veldig vanskelig.

I brevet til HOD, tar Vorland til orde for at EU må på banen. Det er jeg enig i. Og vi kan begynne med de nordiske landene. I 2013 tok daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) initiativ til å etablere et nordisk innkjøpssamarbeid for dyre legemidler. Dette må nå følges opp.

Helseminister Bent Høie bør derfor snarest invitere sine nordiske og europeiske kollegaer til Oslo for et felles «toppmøte» om kreftlegemidler.

 

 

Sykehusbudsjett 2015: Høyre vs. Arbeiderpartiet

Publisert onsdag 10. desember 2014

13.august 2013 la Arbeiderpartiet legger fram en plan for et investeringsløft på 12 milliarder kroner mer til sykehusene for stortingsperioden 2013-2017

«Viser en kon­kret vilje til å in­ves­te­re i helse­tje­nes­ten.» sa Legeforeningen og Sykepleierforeningen.

«Ikke noe nytt.» sa Bent Høie til NTB. «Deres 12 mil­li­ar­der er hva jeg kal­ler en stol­ten­bergsk nyhet. Man tar den for­ven­te­de ut­vik­lin­gen, be­reg­ner fire år fram i tid, og kal­ler det for en nyhet.» 

I Dagens Næringsliv, 16. august 2013 gikk han enda lengre. Planen vår var «lite ambisiøs», og Høie bekreftet sågar at det ville bli større milliardvekst til sykehusene med Høyre enn med Arbeiderpartiet

Så – 14.oktober 2014:

Regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett. Og bevilger 2 – ikke de nødvendige 3 mrd. til helse for å være i rute mot 12 millarder-løftet

Legeforeningen mener: «Helse fremstår som en taper i Statsbudsjettet for 2015»

Sykepleierforbundet sier: «Sykehusbudsjettet er for dårlig»

LHL skriver: «Helse ikke er prioritert i regjeringens budsjett»

Psykologforeningen: «Tamt budsjett for psykisk helse»

Sykehusbudsjetter er ikke svakt fordi regjeringen ikke har penger. For Norge har masse penger. Regjeringen har et rekordstort budsjett og høy oljepengebruk. Men regjeringen prioriterer pengene feil.

Det er en alvorlig feilprioritering når Regjeringen gir den rikeste 1 prosenten av Norges befolkning like mye i skattekutt, som veksten i sykehusene tilsammen. For vi kunne brukt dem på ting som er så mye, mye viktigere. For eksempel på å innfri løftene Høyre ga sammen med Arbeiderpartiet før valget.

8.desember 2014 – behandlet vi neste års helsebudsjett i Stortinget.

Arbeiderpartiet har fulgt opp vår investeringsplan for sykehusene. Vi legger på bordet om lag 1,2 mrd. mer til satsninger i sykehusene – på toppen av regjeringens forslag

Pengene skal blant annet gå til kvalitetspakke til sykehus, IKT, utstyr og nye behandlingsmetoder, raskere behandling gjennom satsing på kveldsåpne poliklinikker og pilotprosjekter for ventetidsreduksjon, økt satsing på medisinsk forskning, styrket innsats for psykisk helse og rusbehandling, bedre og tryggere kreftbehandling, og flere turnusplasser.

Med det er vi i rute for å oppfylle vår lovnad. Det samme kan vanskelig sies om Høyre.

I disse dager lager sykehusene sine budsjetter for 2015 basert på statsbudsjettet. Og det svake sykehusbudsjettet får konsekvenser. I saksfremlegget om neste års budsjett i Helse Sørøst heter det om statsbudsjettet 2015 at «veksten er noe lavere enn veksten i statsbudsjettene de senere år, og lavere enn det som ligger i planforutsetningene for 2015 i økonomisk langtidsplan». Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) skal kutte aktiviteten med 170 mill. kroner i 2015. Også fra andre helseregioner meldes det om at budsjettet medfører kutt og nedskjæringer.

Det kan være en pedagogisk vanskelig oppgave å forklare hvordan en budsjettøkning på 2 mrd., kan gi kutt og nedskjæringer. Men vi blir eldre, vi blir flere, vi kan behandle stadig nye tilstander, ny teknologi gir nye investeringsbehov, og mange legemidler blir dyrere. Alt det krever økte ressurser.

Konklusjonen er: 

Bent Høie og regjeringen har lagt frem et svakt budsjett for sykehusene. Både ut ifra egne lovnader, og ut ifra behovene i sektoren. Og det er grunn til å frykte hvilke konsekvenser statsbudsjettet vil ha for sykehusene i 2015.

Der Arbeiderpartiet leverer på våre løfter, demonstrerer regjeringens forslag til statsbudsjett stor avstand mellom det man mener helsetjenesten skal levere, og det man er villig til å betale. Med en milliard bak skjemaet, er det grunn til å spørre hvorvidt valgløftet overhodet vil bli innfridd? Antakelig forsvant sykehuslovnaden med skattekuttene. Det tar Norge i gal retning.

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (34) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Hobbysyklist på fritiden. Les mer »



Søk