Arkiv for juli, 2009

Jeg har hatt en fin sykkeldag

Publisert onsdag 22. juli 2009

Formiddagstur med Kristian K over Konnerud/Hagatjern. Ettermiddagen på sofaen hvor den nye klatrekongen Hushovd dominerte så det jomet. Saxobank som endelig viste muskler. Alt i alt en meget bra sykkeldag.

Svette karer etter 400 høydemeter. Vi blir nok aldri noen fjellgeiter.

Svette karer etter 400 høydemeter. Vi blir nok aldri noen fjellgeiter.

Den røde grafen er høydekurven. Kristian og jeg synes det er bratt nok.

Folket rundt Oslo har sin klassiker-klatring opp til Tryvann. I Drammens-distriktet har vi Hagatjern/Konnerud-opp. Ca 350 høydemeter fordelt på 6km, ville vel vært kategorisert som en 2.kategori-bakke i Frankrike. For oss – mer enn tungt nok.  Den røde grafen over er høydeprofilen.  Faktisk var den såpass tung i dag at jeg kom for seint til sommerintervju med Drammens beste radiokanal – Kanal1. Her fikk jeg også både snakket om favoritthobbyen min og sett starten på dagens TDF-etappe på TV.

Nå er det bare å begynne å glede seg til lørdagens etappe til Mount Ventoux.

Hvem vil ta ansvaret for halshugging av Krekar?

Publisert mandag 20. juli 2009

 Jonas G. Støre, utenriksminister:

“Det jeg frykter er at Krekar i det øyeblikket han går av flyet i Irak, vil bli fulgt til galgen eller torturkammeret. Og at halshuggingen av ham vil bli direktesendt på internasjonalt fjernsyn samtidig som Krekar vifter med et brev underskrevet av Jonas Gahr Støre og den rødgrønne regjeringen i Norge”. 

Kjenner du igjen hvordan norske myndigheter kommenterer Krekar-saken? Ikke det? Det gjør ikke jeg heller. Men dette er hvordan jeg ville satt ord på det de fleste anstendige mennesker mener om saken i Norge.

Vi vil ha Krekar ut. Så fort som mulig.  Men ikke for en hver pris.

Da må vi i mellomtiden slutte å prate om saken på et nivå de færreste av oss forstår (“internasjonale konvensjoner”, “returforutsetninger for Krekar er uendret” osv.). Vi må beskrive det vi livredde for. At Norge skal falle ned på samme nivå som terroristene gjennom indirekte godkjenne tortur og dødsstraff mot folk vi ikke liker. Hvis vi mener dette er akseptable virkemidler, burde vi gjennomføre dette i Norge. Men det gjør vi ikke.  Heldigvis.

Tar du ansvaret hvis Krekar blir torturert og skutt for åpent kamera på CNN, statsminister Siv Jensen?

Oppdater 23. juli kl 11:13: Jeg har nå funnet en kar som har baller nok hvis ikke Siv J tør sette menneskerettigheter og annet tull til side. På VGnett torsdag, sier Tom Staalhe (Frp) at det er helt greit om Krekar risikerer dødsstraff i Irak.

Hva mener du om dette, Siv Jensen?

Det teiteste av det teite

Publisert lørdag 11. juli 2009

Av og til naar medier ringer for kommentarer til ulike saker tenker jeg ofte at det beste hadde vaert aa holde kjeft. Eller bare jatte med. Jeg har en lei tendens til aa gjore det motsatte. Drammens Tidenes topp-scoreliste over de mest taletrengte paa Buskerud-benken som jeg omtalte som  “det teiteste av det teite” , er et eksempel paa dette.

Under den friske overskriften “Politikk er engasjement” i  samfunnsredaktor Odd Myklebusts blogg “An Odd view” , faar jeg saa hatten passer fordi jeg klarte aa omtale slike topplister som nettopp det de er. Teite. Jeg skal gaa med paa at de kanskje ikke er de teiteste av de teite. Men i allefall teite.

Jeg mener selvsagt ikke at Lundteigen eller andre som prater mer enn gjennomsnittet paa Tinget er teite. Men jeg mener at saker av denne typen, som gir inntrykk av at man gjor en mer eller mindre bra jobb avhengig av hvor mye man taler fra Stortingets talerstol, er baade uinteressante og teite. At Myklebust i sin blogg gaar enda lengre og antyder at folk som har mange innlegg fra samme talerstol er mer engasjerte enn stortingsreprestanter ellers, gjor jo saken bare enda mer latterlig.

Selvsagt betyr det noe hvor mye som blir sagt paa landets viktigste talerstol. Men enda mer hva som faktisk blir sagt. Det siste kunne jeg skrevet et langt kapittel om, men vi lar det ligge til en annen gang.

Men betyr mye prat fra talerstolen mer enn aa mote enkeltmennesker som har det vanskelig? Eller organisasjoner som brenner for saken sin? Eller hva med aa delta i den offentlige debatten i mediene eller holde foredrag i inn-og utland om saker som er viktig for Norge og verden? Alt dette er relevante arbeidsoppgaver for folkets representanter, men jeg har aldri sett oversikter av denne typen i avisspaltene. Selv innrommer jeg glatt at jeg mener det er viktig aa vaere synlig som stortingsrepresentant, men mange mindre saker og episoder rekker aldri frem til avisredaksjonene eller stortingets talerstol. Men det betyr ikke at de er uviktige.

For ordens skyld. Sjol liker jeg en god debatt i stortinget, og kommer fra avisens oversikt trygt plassert paa ovre halvdel av de taletrengte i denne stortingsperioden.

P. s:

Beklager sen responstid. Jeg faar skylde paa bryllupstaaka fra forrige helg.

P. s-2:

Rettskrivingen i denne kommentaren er noe pussig, men kroatisk tastatur mangler noen vesentlige norske bokataver.