Det er to ting som jeg frykter drøyt en måned før valget  At folk tror Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister uansett. Og at Frp ikke tas på alvor i norske medier før det er for seint.

Nå tror jeg vi vinner valget. Men rotet og kranglingen på borgerlig side kan gi inntrykk av at Norges statsminister vil hete Jens Stoltenberg uansett hva folk stemmer på. Det er uheldig. Hvis folk vil at Stoltenberg skal fortstte, må folk stemme rød-grønt – og aller helst Ap. Jeg mener det skal mye til for at Arbeiderpartiet skal gripe makten på nytt hvis vi mister det rød-grønne flertallet. Skulle det bli borgelig flertall, fortjener norske velgere en borgerlig regjering. Og det vil skje. Erfaringene fra blant annet Oslo viser at de borgerlige finner sammen når mange nok av høyrepartiene lukter makt.

Husker du hvordan mediene herjet med SV de siste ukene før valget i 2005? Politikken til SV ble saumført av journalister på jakt etter svakheter, feil og kontroverser. Resultatet? SV halverte nesten sin oppslutning i løpet av valgkampen. Og det er ingenting å sutre over. Mediene skal ettergå partier som søker og er i nærheten av makt. Men skjer dette med tre ganger så store Frp – et parti som nå sier de vil styre Norge om en måned? Nei. Ikke i stor nok grad. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å få  journalister i nasjonale medier til å se nøyere på hva Frp faktisk foreslår, hvor ofte de bytter standpunkt i ulike saker og hvordan de opptrer lokalt hvor partiet har makt. Før valget i 2007, lovte Frp i Drammen lavere avgifter. Hva fikk vi? Parkeringsavgiftene ble satt kraftig opp i en by med rent Høyre og Frp-flertall. Og hvordan Frp foreslår egen eldreminster i store VG-utspill, mens antall sykehjemsplasser i Frp-styrte Oslo har gått kraftig ned.

Poenget mitt er at disse to sakene henger sammen. Min frykt er at verken folk flest eller journalister tar Frps ønske om regjeringsmakt alvorlig nok. Derfor får vi ikke store oppslag om svakhetene med Frps utallige utspill. Og derfor tror fortsatt for mange at Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet vil fortsette uansett valgresultat. Det er godt det fortsatt er en måned til valget.

På mine eldre dager har jeg på mange måter blitt Høyres drømmelev. For å få resultater på sykkelsetet, må jeg sette meg noen gale mål og jobbe målrettet og strukturert for å nå dem. I tillegg må jeg ha en real belønning i andre enden. Derfor er på tide å sette seg noen mål for neste års sykkelsesong. 

Og ja. Jeg vet jeg langt på vei har vippa totalt over. Jeg har til og med slutta å snuse fordi snus angivelig skal forlenge restitusjonen etter tøff trening. Men jeg er rett og slett ikke typen som synes det er stas å gå på tur i skauen for å titte på utsikten eller de fine trærne. Jeg synes det er mye gøyere når svetten siler og det eneste som betyr noe er å komme over neste bakketopp. Jeg vet ikke når og hvordan dette skjedde. Men sånn er det nå bare med meg. Derfor må jeg også ha noen hårete begivenheter å strekke meg etter.

Så folkens. Her er mine mål for ski- og sykkelsesongen 2009-2010:

20. mars 2010: Birkebeinern på ski. Merket skal beseires. Jeg er glad i gå på ski. Men jeg er også ganske dårlig på ski. Spesielt teknisk. Det fikk jeg til fulle bevist i fjor vinter da jeg var dum nok til å invitere utenriksminister Jonas til Drammen for kappestrid med ski på beina. Men jeg skal klare dette. Jeg har til og med gått til innkjøp av rulleski for gavekortet jeg fikk til min 30-årsdag. (ja, jeg vet det høres helt krise ut.)

4. april 2010: Flandern Rundt. Den lange runden på 250 km. Vi har snakket lenge nok om dette nå.  Målet er å gjennomføre klassikernes mor med stil.

19. juni 2010: Lillehammer- Oslo. Årets hovedmål rent konkurransemessig. Årets tid på ca 5.50 skal forbedres. Jeg drømmer om å komme under 5 timer, men jeg tror det er for drøyt. Mål er derfor satt til 5 timer og 15 min. Og selv det er nok i drøyeste laget. Her må det trimmes!

Juli 2010: L’Ètape du Tour. Hvert år sykler tusenvis av sykkelentusiaster fra hele verden en av etappene proffene sykler i Tour de France. Som oftes sykles turrittet en uke før Tour de France-sirkuset kommer. I år syklet man etappen fra Montèlimar til Mount Ventoux. Jeg vet ikke om jeg kommer meg med i 2010. Det er blant annet krevende å få tak i startlisens. Men jeg vil prøve! Planen er å kombinere et slikt sykkelritt med en ukes bobilliv i Frankrike under Tour de France. Dette har vi gjort tidligere med stor suksess.

Okei. Da er hodet lagt på blokka. Det er bare å begynne å trene igjen.