Arkiv for november, 2009

Biodiesel – En skikkelig huskestue

Publisert tirsdag 24. november 2009

Jeg overdriver vel ikke hvis jeg sier at de første ukene som fersk komiteleder, har vært en skikkelig huskestue. Hvis noen hadde fortalt meg for noen måneder siden at avgift eller ikke avgift på biodiesel skulle dominere nyhetsbildet i hele november 2009, hadde jeg trodd det hadde rabla for vedkommene. Men sånn har det vært.

 I Arbeiderpartiet har vi alltid tatt ansvar for at velferdsstaten også har en finansieringsside. Skal du bruke penger, må du skaffe penger. Avgifter av ulik valør, er en måte å skaffe penger på. Og når vi vet vi skaffer 16 milliarder kroner fra drivstoffavgiftene, er ikke dette en ubetydelig inntektskilde til felleskapet. Til investeringer i jernbane. Til ladestasjoner for el-biler. Til rensing av CO2 på Mongstad. Eller til avgiftslette til biltrafikken. For uansett hvordan vi snur og vender på avgift eller ikke avgift på biodiesel, vil avgiftsfritak gjøre det billigere å kjøre bil relativt sett. Og subsidiering av biltrafikk hører jeg ikke mange tar til orde for?

Men penger er bare en side av denne saken. Det som kompliserer bildet er spørsmålet om biodrivstoff er klimavennlig eller ikke. Det er nemlig fullt mulig å putte biodiesel på tanken som øker CO2-utspillene. Ja, du leste riktig – som øker CO2-utslippene! Snakk om “miljødiesel”.  Men det finnes også biodrivstoff som kan redusere CO2-utslippene kraftig sammenlignet med fossil energi. Og alle valører av biodrivstoff som ligger mellom disse ytterpunktene. Krevende? Ja, og dette er før vi drar inn perspektivet om det er etisk riktig å bruke matjord til å produsere drivstoff.

Jeg har tvilt meg frem til at jeg mener at dagens biodrivstoff som er bra, kan være et klimatiltak Norge skal ta i bruk. Men jeg er desto mer overbevist om at dårlig biodrivstoff bør forbys snarest mulig. Derfor mener jeg det er riktig å øke oljeselskapenes plikt til å omsette biodrivstoff, men samtidig sette klare krav til standarder og kriterier for bærekraft. Vi må være helt sikre på at biodrivstoff som omsettes i Norge oppfyller klare krav til klimavennlighet og etikk. Jeg mener dette også vil gi norske produsenter et konkurransefortrinn. De sier selv de er best i klassen når det gjelder biodrivstoff-produksjon. Nå vil dette bli etterprøvbart og synlig for omverdenen.

Men fremtiden for biodrivstoff handler etter min mening om biodrivstoff basert på trevirke. Og dette kan bli stort i Norge. Men veien til dette går ikke om å gjøre veitrafikk billigere gjennom avgiftsfritak – et fritak som ikke skiller på klimavennlig- og uvennlig biodrivstoff! Fremtiden for bra biodrivstoff går gjennom omsetningspåbud, produktstandarder/bærekraftkriterier og statlige bidrag til forskning, utvikling og kommersialisering av teknologien.

Var det noen som tok bølgen for avgift på biodiesel, nå?

Jeg har nok sjølinnsikt til å vite at det nok aldri blir noe av. Men selv om det er dette som nå blir vedtatt i Stortinget på torsdag, er jeg fortsatt glad for innspill og kommentarer. I løpet av høsten har mange tatt kontakt, fortsett med det!

Løpsrapport: NYCMarathon 2009

Publisert torsdag 5. november 2009

I did it! Søndag gjennomførte jeg verdens kuleste løp – New York City Marathon. Hvis du vil vite hvordan 42 km hard sightseeing på Manhatten føles, bør du lese videre.

Glad, men veldig sliten.

 

Når jeg i overskriften antyder “løpsrapport”, er det å ta vèl hardt i. Høstens begivenheter førte til kraftig, reduserte ambisjoner. “Gjennomføringsrapport” er derfor egentlig mer riktig, men det låter jo ikke like kult. Men sammen med 44 000 andre løpsglade maratonløpere, gjennomførte jeg! Og det var dritkult. Jeg er ingen løper. Jeg er i beste fall en habil hobbysyklist. Og sykling og løping er to svært forskjellige idretter. Det merker man etter 42 km på hard asfalt, men løping gjennom New Yorks gater ga absolutt mersmak.

Turen gjennom NYs fem bydeler, bød på solide doser med opp- og nedturer: Nervøs, kald venting og mange besøk på x-antall festival-dasser før start på Staten Island. Lette, fine bein gjennom Brooklyn og Queens. Et fantastisk folkeliv langs løypa (noen sier 3-4mill tilskuere). Selvpålagt, gående matpause hver time hvor sukker får en svært begredelig ettersmak etter x antall sukkerbomber. Løping gjennom Harlem på vei mot målgang  på sørenden av Central Park  – så sliten og så vondt i beina at jeg seriøst lurte på hvordan dette skulle gå. Og skiltet med 40km som dukket opp tidligere enn jeg trodde – tilløp til full grining i pur lykkerus! Jeg var helt sikker på at det var enda noen km til jeg skulle passere her. Og en fantastisk tilfredsstillelse etter å ha gjennomført, selv om flere av oss måtte ha rekkverk-hjelp og gå baklengs ned trappa til undergrunnen etter løpet.

Og tiden? Det er bare i Norge vi er så opptatt av den. I USA er maraton en folkefest. Dagen etter den store dagen, trengte jeg  ikke fortelle mange at jeg hadde gjennomført NYCM. Ganglaget mitt avslørte det uansett. Men alle gratulerte med gjennomført løp – ingen spurte hva tiden ble. Men det synlige beviset på at jeg faktisk gjennomførte (og hvor lang tid jeg brukte) finner du her

I slusa på vei til start. Bølgestart. Jeg startet i den såkalte "Wave 3 - blue".

I slusa på vei til start. Bølgestart. Jeg startet i den såkalte "Wave 3 - blue".

Rett før start. Proffene har vært ute i 43 min og er allerede i Queens.

Rett før start. Proffene har vært ute i 43 min og er allerede i Queens.

Snart i Bronx og bildetaking brukes som unnskylding for en liten gåpause.

Snart i Bronx og bildetaking brukes som unnskylding for en liten gåpause.