Som den oppmerksomme leser legger merke til, var min forrige bloggpost 22. juli. På morgenen den svarte dagen, virket gjeldskrise m.m som det viktigste politiske spørsmålet. Derfor publiserte jeg denne teksten før jeg reiste til Utøya på formiddagen. Jeg reiste forøvrig av øya sammen med Gro Harlem Brundland.

Svært mye kunne vært skrevet om tiden siden da. Men jeg har latt det være. Historiene til AUFere og pårørende har talt sitt tydelige språk om hva pårørende, AUF og Arbeiderpartiet har gjennomgått de siste to månedene.

I dag restartes bloggen i anledning gårsdagens høytidelige åpning i går og trontaledebatten i Stortinget i dag.

Jeg vil gjerne høre hva du synes det er interessant å ta opp på bloggen. Hva bør jeg skrive om og diskutere med leserne denne høsten?

Håper dere har overlevd vinteren og hatt en flott påske! Julius og jeg har storkost oss noen måneder, men i dag er det ubønnhørig slutt for denne gang – nå er det tilbake som fulltids tjener av folket i Buskerud og landet forøvrig.

Jeg nås som vanlig – enten via denne bloggen eller på e-post torgeir.micaelsenatstortinget.no. Og husk at ingen sak er for stor eller liten – ta kontakt!

Hilsen Torgeir

I vinter er det min tur til å være hjemme med Julius – vår fantastiske rabbagast – som ble født i juli i fjor. Bloggen tar derfor en liten dvaleperiode fram til etter påske. Hvis du ønsker å komme i kontakt med Arbeiderpartiets finanspolitikere, er Gerd Janne Kristoffersen min “vikar” mens jeg er bleieskift-arbeider. Hun kan kontaktes på gerd-janne.kristoffersen@stortinget.no eller min vararepresentant fra Buskerud, Kjell Hansen. (kjell.hansen@stortinget.no)

Ha en god vinter!

Det er flere måter å betrakte Frps alternative budsjett. Jeg tror jeg har belegg for å si at dette er løftebrudd av heftigste sort. Hvor ble det av “Frp-pris på bensin”, svenske alkoholavgifter, fjerning av NRK-lisensen eller at dokumentavgiften skulle bort? Som mange av dere husker oppsummerte jeg alle disse Frp-løftene i fjorårets valgkamp i “Frp-taksameteret”. Siv Jensen – du lovte velgerne svenske alkoholavgifter – nå kutter du disse med 10 prosent. Det kaller jeg et realt mageplask.

Den mest interessante innfallsvinkelen å lese Frps budsjett på, er imidlertid å ta for seg elefanten som står i rommet, men som Frp nekter å forholde seg til. Nemlig at de vil regjere med Høyre.

Og Høyre har garantert for en økonomisk politikk i tråd med handlingsregelen. Derfor blir det ganske uinteressant at Frp strør om seg med oljepenger. Dette vil de aldri få gjennomført hvis de vil regjere Norge. Hvis man leser Frps budsjett med “Høyre-briller” er alle Frp-påplussninger nullet ut. Og da står Frp igjen med et krevende valg. Skal Frp prioritere skattekutt i milliardklassen, eller skal de kutte i velferdsstaten?

I mellomtiden kan dere lese reprise av en bloggpost jeg skrev tidligere i år om hvorfor svaret ikke er økt skatt nå:

Publisert 11. mars 2010: ——————————————

Høyere skatter kan ikke alltid være venstresidens svar på hvordan fellesskapet skal finansieres. Det blir for enkelt. I stedet må vi stille oss spørsmålene: Er gårsdagens velferdsløsninger nødvendigvis de samme som i dag? Eller er det mulig å prioritere i større grad enn tidligere, og peke på at noe er viktigere for oss enn noe annet?

Vi har bak oss flere år med sterk økning i bruk av oljepenger i Norge. Det har vært riktig og viktig i kampen mot finanskrise og arbeidsledighet. Nå er situasjonen en annen, og vi må dempe pengebruken – av flere årsaker som jeg her skal la ligge. Uansett vil redusert oljepengebruk betyr litt mindre ekstrakroner til gode formål.

Når pengebruken skal ned må vi prioritere strengere enn vi har gjort de siste årene. Det er det politikk egentlig handler om, nemlig å velge blant mange gode saker – bestemme oss for hva som er aller viktigst. Personlig banker hjertet mitt ekstra for de aller svakeste barna – de som er avhengig av barnevernet og psykiatrien. Som får ikke god nok hjelp i dag. Men å velge å hjelpe disse betyr at man må velge bort noe annet. Og sånne valg er det vår oppgave som politikere å ta.

Med litt færre nye oljekroner å rutte med, tar imidlertid noen igjen til orde for høyere skatter. Jeg mener det ikke er en god løsning. Det er minst to grunner til det:

For det første; i de nærmeste årene vil det fortsatt være en viss balanse mellom de yngste og eldste årskullene. Men fra 2015 vil Norge oppleve en gledelig, men voldsom økning blant de aller eldste. De som nå tar til orde for økte skatter for å betale for nye, varige velferdsoppgaver, bør stille seg spørsmålet – hva gjør vi da i årene etter 2015? Vi kan ikke bruke opp et eventuelt handlingsrom vi kan bruke for å møte fremtidige utfordringer senere, til alle gode formål nå – når vi tross alt har godt med penger.

For det andre; økte skatter – ja, men for hvem? Sett av at vi økte toppskatten og formueskatten med 10 prosent. Dette ville gi 3 milliarder kroner årlig til felleskassa. Store beløp ja, men det er likevel ikke overveldende når vi vet at utgiftene til Folketrygden alene har økt mer enn dette, bare siste året. Skal vi få til store velferdsløft, må det altså helt annen lut til. Da må vanlige lønnstakergrupper være med på å betale høyere skatter og avgifter. Et sted å begynne kunne eksempelvis være å fjerne halv moms på matvarer. Men jeg hører sjelden noe folkekrav om denne type avgiftsøkninger. Snarere tvert i mot. Ukentlig får jeg telefoner eller mail fra folk som ønsker å redusere fellesskapets inntekter – mange med mer eller mindre prisverdige formål som begrunnelse.

Istedenfor å drøfte høyere skatter, mener jeg at vi må fokusere på å omfordele bedre, skape et skattesystem som oppfordrer til å jobbe, og som er grønnere enn i dag. Det er veien å gå for et bærekraftig og langsiktig skattesystem. Debatten om skattenivå vil ramme det politiske Norge tidsnok uansett.

 Barnevernet har en av samfunnets viktigste oppgaver. Når unge mennesker havner utenfor er vi helt avhengige av et godt apparat som har tid, viser engasjement, formidler trygghet og som gir omsorg. Mye tyder på at vi ikke der i dag. Over 44.000 barn mottar hjelp fra barnevernet hvert år. Antall saker og nye meldinger øker langt mer enn antall nye stillinger. I mange kommuner er tilstanden så alvorlig at det går på omsorg og rettssikkerhet løs.

I Arbeiderpartiet pleier vi å si at kvalitet koster penger. Det er mye riktig i det. Derfor er det beklagelig at det lokale barnevernet ofte taper budsjettkampen mot andre sektorer som har sterkere interesseorganisasjoner og som får større oppmerksomhet. De fleste kommunene følger ikke opp økningen i frie midler med flere stillinger i barnevernet, og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom behov for barnevern og prioritering av tjenesten i den enkelte kommune.

Barne- og likestillingsdepartementet har beregnet at det er behov for 1500 nye stillinger for å komme opp på et forsvarlig nivå. Dette må felleskapet stille opp for, men da vil jeg være trygg på at pengene kommer barnevernet til gode, hele veien frem.

Jeg liker det ikke, men jeg tror vi igjen må finne fram øremerking til barnevernet fra verktøyskuffen.

Les intervju med meg om saken på blant annet  siste.no

I ammetåka har jeg langt på vei latt politikk være politikk og sykkel sykkel. Men litt har jeg jo fått sett og gjort. Jeg er for eksempel svært glad for at god politisk jobbing fra Buskerud Ap, ordfører, lokalsamfunn og regjering har funnet en løsning på saken til familien Navrud. I tillegg ble madammen flau over meg da jeg underholdt hele fødeavdelingen på sykehuset i Drammen under brosteinsetappen Thor Hushovd vant i forrige uke.

Tour de France blir forøvrig ulidelig spennende i år. Rytterne går nå inn i Pyreenene. Det gjør også mine flotte sykkelkompiser Geir Arne, Martin, Kristian og Håvard. De er på guttetur med sykler og bobil og skal følge sirkuset den siste uka. Selv om det er fantastisk å være småbarnspappa, misunner jeg dem.  Før Julius var påtenkt, skulle jeg også vært med på turen. Vi hadde tilsvarende fantastisk tur for to år siden. Jeg anbefaler uansett alle til å følge reisen til gutta på Geir Arnes utmerkede blogg.

I år blir i stedet bleieskift og tv-titting med Paasche og Kaggestad på TV2. Det funker jammen meg det og.

Fortsatt god sommer, alle sammen!

Flere meningsmålinger har den siste tiden vist fremgang for Høyre og Fremskrittspartiet, og det er ingen tvil om at det i begge partier jobbes for å presentere et regjeringsalternativ før neste valg. At Høyre beveger seg enda lenger ut på høyresida bekrefter dette. I revidert nasjonalbudsjett går partiet blant annet inn for å fjerne arveavgiften, øke barnehageprisene, kutte i bistanden og selge offentlige eiendommer. Frp kutter som vanlig i kulturbudsjettet, sier nei til å utvide ordningen med regionale verneombud og reduserer støtten til utvikling av CO2-rensing på Mongstad. Høyre og Fremskrittspartiet kan med andre ord finne sammen i mange saker.

Det store problemet for Erna og Siv er imidlertid at de er rykende uenige om det viktigste; nemlig hvor mye ekteskapet skal koste. Mens Høyre vil bruke 2,6 milliarder kroner mindre enn regjeringen, legger Fremskrittspartiet opp til en økning på over 6 milliarder. Høyre prøver på den ene siden å ta innover seg den usikre økonomiske situasjonen i Europa, men risikerer samtidig å måtte lage statsbudsjett med et parti som vil fjerne handlingsregelen og bruke oljepenger som en deltaker i Luksusfellen. Konsekvensen av dette er renteøkning, sterkere kronekurs, dårligere konkurransekraft og større arbeidsledighet.

Dette bildet viser at det i den økonomiske politikken er kaos på borgerlig side. Høyre og Frp vil begge gjennomføre store skattekutt, mens Frp i tillegg lover store velferdsøkninger. Det henger ikke på greip og bidrar ikke til annet enn usikkerhet og uforutsigbarhet for folk og næringsliv i Norge. I mellomtida fortsetter den rødgrønne regjeringa arbeidet med å styrke verdiskapingen, forbedre velferden og ikke minst investere i framtida.

Søndag gikk jeg Thorleif Haugs Minneløp – et 42 km langt turrenn gjennom Lier- og Drammensmarka. Det ble en flott, men slitsom tur. I år hadde man for sikkerhetsskyld forlenga løypa med nesten 4 kilometer. Og som forventa, slo utenriksminister Jonas meg ned i støvlene – i år som i fjor - men jeg nærmer meg (hehe). Her er noen korte glimt fra turen vår gjennom en vinterlig Finnemark.

Ved Tjuvtjern etter ca 3,5 mil. Foto: Tom Helgesen

En stk utenriksminister i betydelig bedre humør ved Tjuvtjern. Foto: Tom Helgesen

Ved langemyr. Snart i mål. Foto: Tom Helgesen

På toppen av Dritarbakkene. Foto: Tom Helgesen

Jeg fikk mange konkrete og nyttig innspill. Disse innspillene har dannet grunnlaget for et brev jeg i dag sender Ikt-minister Rigmor Aasrud.

Her er brevet:

I regjeringens politiske plattform står det at regjeringen skal jobbe før økt tilrettelegging for gjenbruk av offentlige informasjonsressurser. Det er viktig å styrke arbeidet med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Dette kan bidra til økt innovasjon og verdiskapning i norske bedrifter og utvikle helt nye tjenester for norske brukere. EU har estimert innovasjonsverdien av offentlige data til 27 mrd. Euro. Allerede i dag finnes det mye tilgjengelig og offentlige data tilgjengelig i Norge (datakilder.no) – utfordringen er at det ikke systematisert eller samlet på ett felles sted.

 Mange land har startet prosessen med å opprette en portal hvor ulike offentlige instanser kan legge inn sine data. Data.gov fra USA er et godt eksempel på dette. Hensikten med data.gov er å gi allmennheten tilgang til data fra føderale myndigheter og skape muligheter for ny og mer innovativ bruk av dataene. Også andre aktører utenfor de føderale myndighetene skal bruke datasettene til å utvikle nye måter å bruke dataene på; programutvikling, web-applikasjoner, utføre analyser og forskning. Brukerne kan også foreslå nye datasett, evaluere eksisterende datasett og bidra til å forbedre nettsiden.

 Data.gov skal gjøre føderale myndigheter mer åpne for innsyn, bidra til å styrke demokratiet og fremme effektivitet i forvaltningen. I første omgang ligger det et begrenset antall datasett på data.gov. Dette vil bli utvidet etter hvert som offentlige etater legger inn flere data og innbyggerne etterspør nye datasett. I Danmark og Sverige er i gang med dette, sider som http://www.opengov.se/ og http://digitaliser.dk/ er eksempler på dette.

 På undertegnendes blogg www.torgeirmicaelsen.no har det kommet mange innspill og ideer til hvordan offentlige data kan gjenbrukes til økt verdiskapning og innovasjon i Norge. Mange mennesker engasjerer seg i denne saken, og ønsker økt oppmerksomhet om temaet.

På bakgrunn av dette har jeg følgende spørsmål til Fornyningsministeren:

Vil Fornyningsministeren ta initiativ til at det etableres en felles offentlig portal for publisering av datasett tilsvarende data.gov?

Hvordan vil Fornyingsministeren jobbe for å sikre økt gjenbruk av offentlige informasjonsressurser?

Hvordan vurderer Fornyningsministeren verdiskapningspotensialet ved økt tilgjengeliggjøring av offentlige data i Norge?

 

Jeg er sikker på at det mye å hente og gjøre på dette området. Nå spiller jeg ballen over til ansvarlig departement. Det blir spennende å lese svarene. Jeg er ganske sikker på at vi vil få konstruktive svar.

Jeg skal holde folket oppdatert.

Jeg tar nå juleferie, og hvis ikke noe helt spesielt skulle skje, blir det derfor ikke flere posteringer før vi runder det nye året.

Hilsen Torgeir.

Jeg synes han holdt en fantastisk tale. Men han snakket jo mest om krig, vil noen si? Ja, men krig og fred i en komplisert verden, er ikke en teoretisk øvelse. Derfor er jeg helt enig med Obama om at det kan være nødvendig med makt i noen sammenheng. Men når verden blir vanskelig og bruk av makt i fredens tjeneste bli nødvendig, er vi helt avhengig av at vi alle opererer med noen grunnleggende prinsipper i bunn. Og her er nå USAs president like tydelig som en hvilket som helst europeisk politiker

Jeg vil ønske Obama en trygg reise tilbake til USA, og ønske velkommen tilbake til skandinavia om en uke! Neste gang er det klimaet som skal reddes, Mr. President!

Juvvasshytta (det skrives Juvvasshytta og Juvasshyttta om hverandre) ligger 1841 moh og er en av to inngangsporter til Galdhøpiggen.  Bakken opp til hytta starter ved Galdesanden ved E15 (558 moh) ca 20 km utenfor Lom (ArneBrimi-land).

Jeg kom meg aldri til toppen. Men til tross for flere kilometer med stigningsprosent på over 12, var det ikke beina som var problemet. Det var været. På 1400 meters høyde turde jeg ikke mer. Da gikk regnet over til sludd og vinden økte enda mer på. Det ble en meget kald nedstigning.

Men denne bakken skal jeg tilbake til. I norsk sammenheng, er den rett og slett spektakulær. Så bratt, og så lang (13,5 km – 1250 høydemeteter). Og veldig veldig hard.

Nærmere beskrivelse av vårt turfølges ferd over Besseggen, står Eigil Moe for på sin blogg ”fra Puben til Besseggen“.

Et begredelig og surt høst/vintervær mot Galdhøpiggen. Og en stigningsprosent på 12,5.

Over Besseggen lørdag. Med Line og Sandra A. Takk til Eigil, Linn K, Anne Cathrine og vår engelskmann med høydeskrekk William for en fantastisk fin tur!

Jeg må innrømme jeg var sigen i forrige uke. En lang valgkamp tar på. Og selv om jeg er mest misunnelig på sjefen – som fikk seg noen dager på storviltjakt – var det godt med en tur på Hardangervidda i helga.

Som noen av leserne av denne bloggen er kjent med, har jeg gifta meg til aner i Nore og Uvdal. Og med på kjøpet har jeg fått øynene opp for et fantastisk fjellterreng øst på Hardangervidda. Buskerud er et enestående friluftsliv-fylke. Men for mange, er Uvdal med omkringliggende herligheter, fortsatt en uoppdaget perle. En tur hit anbefales – enten du vil sykle, gå på ski eller vandre i fjellet.

Bildene under er fra Line, Sandra og min lørdagstur til Nore og Uvdals høyeste topp Borgsjåbrotet (1485 moh). Vi gikk fra demningen ved Sønstevatn, så det ble en lang dag i fjellet.

Sandra A er strålende fornøyd.

Line på Nore og Uvdals tak. Litt vind. Ellers strålende.

I valgbrosjyren som ble presentert tidligere i år skriver Frp: ”I valgkampen skal de rødgrønne igjen gi løfter de ikke holder. Men som eventyrfortellere flest forteller de sjelden det som er sant. (..) Frem til valget vil de fortsette å komme med fagre løfter som går fortere i glemmeboka enn i partiboka – som de også gjorde i forrige valgkamp. I tillegg vil de forsøke å skremme deg med hvor ille det blir hvis Fremskrittspartiet overtar regjeringskontorene. (..) I fire år har de gått fra løftebrudd til løftebrudd. Det er nok nå. Norge trenger fornyelse. Norge trenger FrP i regjering!”

Hvilken del av dette resonnementet det er som handler om Frps politikk er litt uklart.

Frps løpeseddel. Snakk om å være opptatt av andre enn seg sjøl!

Løpeseddelen inneholder en rekke påstander om den rødgrønne regjeringens resultater som er direkte feil. Nedenfor følger fakta om de ulike sakene. Noen fra Frp som føler seg kallet til trekke tilbake valgkamp-løpeseddelen?

Frp skriver: De lovte 10 000 nye hender i eldreomsorgen. KS mener det bare er blitt 4500.

Sannheten: I Soria Moria-erklæringen slår vi fast at: ”I forhold til nivået i 2004 skal antall årsverk i pleie- og omsorgstjenesten økes med 10 000 innen utgangsen av 2009”

Ved siste telling (1.1.2009) var det etablert over 14.000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren siden 1.1.2006 (KOSTRA). Det betyr at regjeringen har overoppfylt i forhold til de 10 000 nye årsverkene vi lovte i valgkampen i 2005 og i Soria Moria.

Frp skriver: De lovte full barnehagedekning. Løftet er ikke oppfylt.

Sannheten: Lovfestet rett til barnehageplass trer i kraft fra 1. august 2009. Barnehagekartet viser at ved årsskiftet 2008-09 er 91 pst. av kommunene i mål med full barnehagedekning.

2 415 barn som det var søkt om plass til ved hovedopptaket, står fremdeles på venteliste. Tilsvarende tall i 2007 var 3 916 barn. Det er en nedgang på 40 prosent.

Ved årsskiftet vil om lag 260 000 barn ha en barnehageplass. Det er 12 000 flere barn enn på samme tid i fjor. Over 30 000 flere barn har fått barnehageplass på grunn av storsatsingen som er gjennomført i denne regjeringsperioden.

Bare tre kommuner har over 100 barn på ventelistene sine etter hovedopptaket. Dette er de folkerike, høyre/frp-styrte kommunene Oslo, Bergen og Bærum

Frp skriver: De lovte å avskaffe fattigdommen med et pennestrøk. Men har ikke klart det.

Sannheten: I Soria Moria står det at: !Regjeringen vil legge frem en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom”.

Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en Handlingsplan mot fattigdom. Siden regjeringsskiftet er nivået på tiltak rettet mot fattigdom økt med nær 2,9 milliarder kroner.

Regjeringen vektlegger et bredt forebyggende perspektiv, og gjør noe med forhold som bidrar til å skape og opprettholde fattigdom innenfor oppvekstmiljø og utdanningssystem, innenfor arbeidsmarked og arbeidsliv og innenfor velferdsordningene. Dette er viktige investeringer i framtiden, hvor avkastningen trolig først vil bli synlig noe fram i tid.

Frp skriver: De lovte å redusere egenandeler på helsetjenester. Egenandelene har økt hvert år siden regjeringen tiltrådte.

Sannheten: I Soria Moria står det at vi vil ”redusere egenandeler på helsetjenester og holde dem på et lavt nivå” og ”ha en gjennomgang av egenandeler med sikte på å skjerme spesielle grupper” Regjeringen har redusert egenandeler og dermed oppfylt dette løftet.

Det såkalte ”tak 2” er redusert fra 3500 til 2500 kroner. Dette er viktig for de som har store utgifter til medisiner. Vi har reversert forslaget om egenbetaling for fysioterapi, og vi har gjennomført tiltak for å redusere legemiddelprisene. Til sammen er egenandelsnivået nå lavere enn i Bondevik II-regjeringens budsjettforlag for 2006.

Frp skriver: De lovte å fjerne korridorpasientene fra norske sykehus. Problemet er like stort som før.

Sannheten: Soria Moria: ”intensivere arbeidet for å fjerne problemet med at pasienter legges på korridor i sykehus.”

Det er stilt krav til alle de regionale helseforetakene om at de skal redusere antallet korridorplasser. Kravet følges opp gjennom helseforetakenes rapportering av nasjonale kvalitetsindikatorer til Helsedirektoratet.

Andel korridorpasienter var 3. tertial 2008 på 1,5 %. Dette er en nedgang på 0,7 % sammenliknet med 3.tertial 2007, og den laveste andelen siden målingen ble innført i 2003.

Samhandlingsreformen vil være et viktig tiltak for å få ned antall korridorpasienter. En mer robust primærhelsetjeneste, med økt fokus på forebygging, samt observasjonssenger og etterbehandlingstilbud til syke eldre, er viktig for å ta korridorpasient-problemet ved roten.

Frp skriver: De lovte å heve straffenivået for voldtekt, drap og grov vold. I forslag til ny straffelov fra regjeringen er dette ikke foreslått.

Sannheten: Dette er direkte løgn. Regjeringen ønsker en betydelig heving av straffenivået for voldtekt og gikk i forslaget til ny straffelov inn for å for å heve minstestraffen for voldtekt til fengsel i minst tre år. For å sikre at straffenivået i voldtektssaker faktisk blir hevet, gis retningslinjer for hva som bør være normalstraffenivå i slike saker.

Regjeringen mener videre at grov vold bør straffes strengere. Erklæringen som ble gitt på Soria Moria følges opp med skjerpet straff for vold i nære relasjoner, kjønnslemlestelse, drap og annen grov vold. – I hovedtrekk foreslår vi å skjerpe straffene med en tredjedel. Straffskjerpelsen er særlig er rettet mot uprovosert vold.

Frp skriver: At skattetrykket mellom 2006 og 2009 ikke skulle overstige 2004-nivået. I den perioden har skattetrykket økt med 9,3% årlig (totalt skattetrykk, inkludert rederibeskatningen)

Sannheten: Dette er feil. Vi har ikke brutt skatteløftet, snarere tvert i mot, på grunn av skattetiltakene mot finanskrisa har vi underoppfyllt vårt valgløfte om å øke skattene tilbake til 2004-nivå. Vi har grovt sett vært på 2004-nivå siden 2007-budsjettet, men lettelsene i krisepakken har gjort at vi nå har økt skattene med mindre enn hva vi gikk til valg på. Rederiskatten kan ikke regnes inn i dette regnestykket. Her bare krevde vi inn penger som rederiene skyldte oss. Det var altså ikke snakk om å innføre en ny skatt og kan derfor ikke regnes inn i skatteløftet.

Frp skriver: De lovte å stramme inn på asylstrømmen til Norge. I fjor kom det likevel rekordhøye 14 431 asylsøkere hit til landet

Sannheten: Regjeringen har strammet inn på asyltilstrømningen til Norge. Bakgrunnen for dette er den store økningen i antallet asylsøkere som ikke ville få opphold i Norge som kom i 2008.

I september 2008 ble det vedtatt 13 tiltak for å redusere ankomsten av asylsøkere som ikke ville få opphold i Norge. Norge hadde på dette tidspunktet hatt den største økningen av asylankomster i Europa i 2008, ved siden av Nederland. Per september var det kommet mer enn dobbelt så mange asylsøkere som på samme tid i 2007. 60 % av søkerne fikk avslag.

Status i april 2009 er at det vil komme ca det samme antallet (14.500) som i 2008 også i 2009. Dette var forutsett og tiltakene var laget for å stanse ytterligere økning

Onsdagens folkemøte i regi av Drammens Tidene, ble til tider et bikkjeslagsmål om vi skal bruke de store pengene i samfunnet på skattekutt eller økt velferd. Jeg tilhører de som mener vi har altfor mye ugjort til å dele ut skattekutt  – mest til de som har mest fra før. Den dagen det skinner av eldreomsorgen, og at alle unger blir sett og verdsatt i den norske skolen – ja, da kan vi kanskje diskutere om vi ta inn mindre skatt. Men ikke før. Jeg forstår rett og slett ikke at Høyre og Frp mener det er viktigere å kutte i skattene enn å ta vare på folk som faller utenfor fellesskapet.

Sjekk tabellen nedenfor. Den viser hva kommunene i Buskerud tar inn i formueskatt. Tall for alle landets kommuner, finner du her. Og husk at omtrent halvparten av de 12 tusen millionene vi tar inn i formueskatt, betales av folk med over 5 mill i formue.  Det er derfor en myte at det er “vanlige folk” som i hovedsak sørger for inntektene. Og ja. Selvsagt kan tapene for kommunene ordnes over statsbudsjettet. Men da må det kuttes et annet sted i velferden. Høyre og Frp kommer ikke utenom de harde fakta: Skattekutt på norsk, betyr velferdskutt.

For å sette tallene i perspektiv. Du får minst to høykvalifiserte lærere per million. I Drammen betyr 100 mill i kutt derfor at minst 200 lærere må bort. Som tidligere anonnsert, blir det et spennende valg. Tallene viser at kan bli spennende for velferden i norske kommuner også.

Gud, hvor jeg gleder meg til neste års Frankrike-tur i juli!

Nå tror jeg vi vinner valget. Men rotet og kranglingen på borgerlig side kan gi inntrykk av at Norges statsminister vil hete Jens Stoltenberg uansett hva folk stemmer på. Det er uheldig. Hvis folk vil at Stoltenberg skal fortstte, må folk stemme rød-grønt – og aller helst Ap. Jeg mener det skal mye til for at Arbeiderpartiet skal gripe makten på nytt hvis vi mister det rød-grønne flertallet. Skulle det bli borgelig flertall, fortjener norske velgere en borgerlig regjering. Og det vil skje. Erfaringene fra blant annet Oslo viser at de borgerlige finner sammen når mange nok av høyrepartiene lukter makt.

Husker du hvordan mediene herjet med SV de siste ukene før valget i 2005? Politikken til SV ble saumført av journalister på jakt etter svakheter, feil og kontroverser. Resultatet? SV halverte nesten sin oppslutning i løpet av valgkampen. Og det er ingenting å sutre over. Mediene skal ettergå partier som søker og er i nærheten av makt. Men skjer dette med tre ganger så store Frp – et parti som nå sier de vil styre Norge om en måned? Nei. Ikke i stor nok grad. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å få  journalister i nasjonale medier til å se nøyere på hva Frp faktisk foreslår, hvor ofte de bytter standpunkt i ulike saker og hvordan de opptrer lokalt hvor partiet har makt. Før valget i 2007, lovte Frp i Drammen lavere avgifter. Hva fikk vi? Parkeringsavgiftene ble satt kraftig opp i en by med rent Høyre og Frp-flertall. Og hvordan Frp foreslår egen eldreminster i store VG-utspill, mens antall sykehjemsplasser i Frp-styrte Oslo har gått kraftig ned.

Poenget mitt er at disse to sakene henger sammen. Min frykt er at verken folk flest eller journalister tar Frps ønske om regjeringsmakt alvorlig nok. Derfor får vi ikke store oppslag om svakhetene med Frps utallige utspill. Og derfor tror fortsatt for mange at Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet vil fortsette uansett valgresultat. Det er godt det fortsatt er en måned til valget.

Og ja. Jeg vet jeg langt på vei har vippa totalt over. Jeg har til og med slutta å snuse fordi snus angivelig skal forlenge restitusjonen etter tøff trening. Men jeg er rett og slett ikke typen som synes det er stas å gå på tur i skauen for å titte på utsikten eller de fine trærne. Jeg synes det er mye gøyere når svetten siler og det eneste som betyr noe er å komme over neste bakketopp. Jeg vet ikke når og hvordan dette skjedde. Men sånn er det nå bare med meg. Derfor må jeg også ha noen hårete begivenheter å strekke meg etter.

Så folkens. Her er mine mål for ski- og sykkelsesongen 2009-2010:

20. mars 2010: Birkebeinern på ski. Merket skal beseires. Jeg er glad i gå på ski. Men jeg er også ganske dårlig på ski. Spesielt teknisk. Det fikk jeg til fulle bevist i fjor vinter da jeg var dum nok til å invitere utenriksminister Jonas til Drammen for kappestrid med ski på beina. Men jeg skal klare dette. Jeg har til og med gått til innkjøp av rulleski for gavekortet jeg fikk til min 30-årsdag. (ja, jeg vet det høres helt krise ut.)

4. april 2010: Flandern Rundt. Den lange runden på 250 km. Vi har snakket lenge nok om dette nå.  Målet er å gjennomføre klassikernes mor med stil.

19. juni 2010: Lillehammer- Oslo. Årets hovedmål rent konkurransemessig. Årets tid på ca 5.50 skal forbedres. Jeg drømmer om å komme under 5 timer, men jeg tror det er for drøyt. Mål er derfor satt til 5 timer og 15 min. Og selv det er nok i drøyeste laget. Her må det trimmes!

Juli 2010: L’Ètape du Tour. Hvert år sykler tusenvis av sykkelentusiaster fra hele verden en av etappene proffene sykler i Tour de France. Som oftes sykles turrittet en uke før Tour de France-sirkuset kommer. I år syklet man etappen fra Montèlimar til Mount Ventoux. Jeg vet ikke om jeg kommer meg med i 2010. Det er blant annet krevende å få tak i startlisens. Men jeg vil prøve! Planen er å kombinere et slikt sykkelritt med en ukes bobilliv i Frankrike under Tour de France. Dette har vi gjort tidligere med stor suksess.

Okei. Da er hodet lagt på blokka. Det er bare å begynne å trene igjen.