På nytt har Frp gjort et forsøk på å pynte bruden.

På Stortinget har vi noe som heter Storbud. Her legges budsjett-tallene for de ulike partiene inn hvert år når Stortinget skal vedta statsbudsjett for året etter. Det er disse tallene Frp har sendt over til SSB for vurdering.

Problemet med dette er følgende:

Forslagene fra FrP om veifond, jernbanefond og storbyfond  (minst 15 milliarder kroner) er ikke med. Jeg antar at det ikke er bompenger veiene skal bygges for med FrPs opplegg. De har jo også FrP foreslått fjernet i år – uten at heller disse milliardene er med i tallene som er sendt til SSB. Ergo snakker vi bare her om mange milliarder kroner ekstra på utsiden av budsjettet.

FrP legger til grunn såkalte «dynamiske effekter» av skatte og avgiftsendringene som innebærer at noen av skattekuttene «finansierer seg selv» – tilsvarende 5,3 mrd. Kroner. Selv om Frp hardnakket hevder noe annet, er det ikke faglig grunnlag for dette anslaget. Hvis du ikke tror på meg, kan du spørre Jan Tore Sanner i Høyre. Han er også i dette spørsmålet mer enige meg og Finansministeren enn Frp.

Flere av kuttene Frp har levert til SSB er totalt urealistiske hvis du tar mål av deg å styre et land. Jeg sier ikke at de ikke kan gjennomføres. Men hvis du f. eks skal kutte betydelig i utgiftene til uførestønader, sykepenger og dagpenger, må du samtidig manne deg opp til å si hvilke innstramminger som skal gjøres. Det gjør ikke Frp i sitt budsjett. Da blir det ikke mye troverdig.

FrP gjør opp sitt budsjett med salg av statlige eiendommer.  Greit nok det, men dette er en engangsinntekt som vil kunne få et motstykke i reduserte (netto) leieinntekter i årene framover. Hvilke penger skal erstatte disse neste år?

Det er urolige tider i økonomien rundt oss, folkens. Jeg foreslår derfor at vi ikke tar sjansen på noe nytt og spennende i finanspolitikken her hjemme. Det ser det for øvrig ut som Høyre er enig i. Problemet er at Frp mener noe grunnleggende annet.

Men jeg vedder på at det er et par ting Høyre ikke kommer til å ta opp i morgen. Derfor har jeg har satt sammen et par momenter som burde vært Ernas tale.

Her er 3 ting Erna ikke vil snakke om når hun møter sine egne i dag:

1. Handlingsregelen og hva slags økonomisk politikk en ny borgelig regjering eventuelt vil føre etter 2013.

Når du har Frp på slep i den økonomiske politikken, passer du pent på ikke å ta opp dette nå. Bedre å vente til etter valget.

2) Oljefondet – og forvaltningen av våre enorme verdier.

Når du har 3000 milliarder kroner på bok synes jeg det ikke er unaturlig at man på et tidspunkt avklarer om man er enige om hvordan dette skal gjøres blant Høyre-partiene. I dag er de fullstendig uenige.

3) Skattekutt og skattenivå.

Jeg har tidligere summert Høyres samarbeidspartner Frps skattekutte-løfter til 100 milliarder. Høyre er mer ulne, men at en Frp/Høyre-kombo i skattepolitikken vil bety svære skattekutt, er det liten tvil om. Men jeg tipper det også blir lite om dette.

Vanligvis blir Høyrefolk grinete når jeg minner dem på disse temaene. Det gjør ikke så veldig inntrykk på meg. De sier jo de vil styre landet. Da må det være mulig å svare på noen av de mest grunnleggende spørsmålene i den økonomiske politikken. I stedet skyves disse spørsmålene under teppet fordi det rokker ved fundamentale forhold både hos Frp og Høyre. Du er enten for eller mot handlingsregelen. Du kan ikke være litt for handlingsregelen.

Derfor snakker Erna heller om andre ting når hun i morgen på nytt møter sine egne.

Finanskrisen var en krise i finansmarkedene, hvor bedriftene henvender seg for å låne penger til å finansiere sin virksomhet. Når bedriftene ikke lengre har tilgang på den nødvendige finansieringen må det nødvendigvis føre til at en del bedrifter går over ende og at en rekke ansatte mister jobben. For de fleste er ikke dette noen stor overraskelse. Grafen viser også at fallet stoppet i 2010 og at det meste er hentet inn igjen.

NHO-blogger Baard Meidell Johannesen  peker på at deler av økningen er kommet gjennom tilstrømming fra EØS-land. Det er riktig. Med Europas laveste arbeidsledighet, og en sysselsettingsandel som ligger om lag 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD, er det tilgangen på arbeidskraft liten i Norge. Større arbeidsinnvandring har derfor bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet ved å fylle ledige stillinger, som det har vært vanskelig å rekruttere arbeidskraft til. Statistisk sentralbyrå har anslått at nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i denne perioden skyldtes arbeidsinnvandring. Det viser bare at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt i Norge.

”Se til Sverige” er et av Høyres mest brukte slagord. Det budskapet ble gjentatt på twitter i går. Der fulgte sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor nedgangen i privat sektor. Resultatet ble om lag 10 pst. arbeidsledighet – nesten tre ganger så høyt som i Norge, og med en ungdomsledighet på over 20 pst. Det har – litt flåsete –  blitt sagt at Sveriges største eksport er ledig ungdom som kommer til Norge for å arbeide. Det synes ikke jeg er noe å trakte etter.

————————————–

Finansbransjen bør likestilles

Av Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant og leder av finanskomiteen (Ap)

Mitt utspill om å se på mulighetene for innføring av en aktivitetsskatt for finansnæringen, for å kompensere for deres unntak for merverdiavgift, har skapt baluba i finansmiljøet. Jeg har sluttet å la meg overraske over at folk ikke ønsker å betale mer skatt. Men dette handler ikke om å ”straffe” en bransje som går godt, men om å rette opp i et misforhold som har gitt finansbransjen et fortrinn andre næringer ikke har.

Bransjen argumenterer med at det ikke er noen lønnsfest eller overskuddsfest, eller at tallene i alle fall er oppblåste. I Finanskriseutvalgets utredning fra tidligere i år ble lønnsnivået i finanssektoren angitt til å være 45 prosent høyere per årsverk enn gjennomsnittet på tidspunktet da finanskrisen slo inn. Noe av dette må tilskrives et høyt utdanningsnivå, ulikhet i arbeidstid og innslag av selvstendig næringsdrivendes inntekt, men justert for dette er nivået fortsatt høyt. I tillegg ser vi at lønnsveksten har ligget betydelig over gjennomsnittet i Norge de siste ti årene.

Det er ikke unaturlig at en spesielt lønnsom bransje vil tilby høyere lønninger for å tiltrekke seg de beste hodene. Det har jeg forståelse for. Problemet oppstår når bransjen får et konkurransefortrinn som følge av lavere beskatning – i dette tilfellet unntak for merverdiavgift. Et slikt fortrinn vil kunne føre til en uheldig vridning i økonomien, der bransjen vokser seg større enn samfunnet er tjent med.

Det er derfor jeg har tatt til orde for at vi bør vurdere om fordelen finansnæringen har i dag kan utjevnes med en såkalt aktivitetsskatt. Dette er for øvrig ikke noe vi har funnet på i Arbeiderpartiet, men et forslag som kommer fra det offentlig oppnevnte Finanskriseutvalget, og som jeg oppfatter har bred støtte i fagøkonomiske miljøer. Tilsvarende ordninger for skattlegging har eksistert i årevis i en rekke europeiske land.

Jeg er for en lønnsom, fremtidsrettet finansnæring i Norge. Men jeg synes ikke det er for mye forlangt at denne næringen blir utsatt for det samme skatte- og avgiftstrykket som de fleste andre næringsdrivende i Norge.

Det er strammet kraftig inn på regelverket for norske banker på dette området de siste ti årene, og kontrollen og rapporteringen av mistenkelige pengeoverføringer er skjerpet. Hvitvaskingsloven som ble vedtatt bare for et par år siden var jo nettopp ment for å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger og terrorhandlinger. Likevel avdekker reportasjen at det fortsatt problemstillinger knyttet til dette. Det er alvorlig og må belyses ytterligere. Derfor har jeg i dag også stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Finansministeren:

 Hva vil Finansministeren gjøre for å hindre hvitvasking av penger gjennom pengeoverføringer i internasjonale betalingsforetak?

 Vi avventer svar.

—————————————————-

Dyrere mat med Kiwi?

Av avgiftspolitisk talsperson, Dag Ole Teigen (Ap)

Kiwis Jan Paul Bjørkøy gir regjeringen skylden for at sunn mat blir dyrere (VG 11.10). Samtidig mener han at Kiwis momskutt-kampanje er en stor suksess. Men er egentlig Kiwis kampanje like selvoppofrende som Bjørkøy gir inntrykk av? Og er det sant at regjeringen vil gjøre sunn mat dyrere?

Det er prisverdig at Kiwi og andre matvarekjeder vil satse på sunn mat. Men jeg er i tvil om kjedens framstilling av egne ”momskutt” er helt til å stole på. Vi har selv testet butikker i Oslo sentrum. Dette var hva vi fant: En liter TineMelk Ekstra Lett hadde nøyaktig samme pris hos Kiwi som hos konkurrenten Rema. En liter skummet melk kostet også nøyaktig det samme hos Kiwi og Rema, minimale 0,02 kroner billigere enn hos Rimi og Coop.

Det bør avstedkomme følgende selvransakelse: Hvis Kiwi har kuttet ”momsen” på nøkkelhullsprodukter som skummet melk, hvorfor er ikke melken billigere der? Hvordan har Kiwi hatt råd til såkalte ”momskutt” på egne produkter – og ifølge seg selv holdt prisene på et lavere nivå i årevis? Fungerer konkurransen mellom matvarekjedene dårlig? Ifølge Bjørkøy gikk salget ”rett til værs” – kan det hende kjeden faktisk har tjent penger på priskutt, og stemmer det i så fall at det allerede finnes potensiale til kostnadsreduksjoner også hos kjedene selv?

Er det virkelig sant at regjeringen vil gjøre sunn mat dyrere? Det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ligge fast på 2004-nivå. Når matmomsen økes fra 14 til 15 prosent, frigjøres penger til å redusere skatt for lavtlønte. Det skaper jevnere fordeling, og mer penger til dem som virkelig sliter med å få råd til for eksempel nettopp sunn mat. Samtidig reduseres matproduksjonsavgiftene. Samlet sett gir dette neppe grunnlag for vesentlige endringer i matvareprisene.

Men Solvik-Olsens inntog i Finanskomiteen, markerer etter Frps ønske også et politisk og retorisk skifte. I Klassekampen i dag kan ikke Solvik-Olsen forstås på noen annen måte enn at mye skal bli anderledes når han nå får hånden på rattet i finanspolitikken.

Jeg har derfor noen korte utfordringer til Frp og Solvik-Olsen i den forbindelse:

1) I forrige statsbudsjett finansierte FrP budsjettet sitt ved bruk av tryllestav. De la inn dynamiske effekter på 35% på alle skatteletter med bakgrunn i en artikkel fra SSB. Dette avviste SSB i DN 16.12.2010: 

 ”I artikkelen Frp viser til, har vi gjort tre til fire beregninger der det er betydelige forskjeller i de dynamiske effektene. Generelt å bruke satsen 35 prosent i dynamisk effekter, er det ikke dekning for i vår artikkel”, sier SSB-forsker Ådne Cappelen

Vil Solvik-Olsen og Frp legge vekk denne type beregninger i år?

2) Jeg har over flere år samlet, fått beregnet (av Finansdepartementet) og vist frem Frps mange skatte og avgiftsløfter i mitt “Frp-taksameter“. Hvis man ser for seg å samarbeide med Høyre og sentrumspartiene er det åpenbart at dette ikke er et regnskap som går i hop. Spørsmålet blir derfor:

Står Solvik-Olsen og Frp ved samtlige av disse løftene?

1. Vi øker ikke dieselavgiften. Så folk som har kjøpt dieselbiler de siste årene kan puste ut.

2. Vi fjerner ikke bilavgiftene slik Frp foreslår langt på vei. Det mener vi ville være å rane felleskassa. Penger vi bruker til velferdstjenester som barnehage, skole og eldreomsorg.

3. El-bileiere kan fortsatt parkere gratis, kjøre i kollektivfeltet og ikke betale veibruksavgift. Det siste gjelder også biler med alternativt drivstoff.

Men regjeringen gjør viktige endringer i bilavgiftene i forslag til statsbudsjett for 2012:

1. Vi reduserer bilavgiftene og gjør det billigere å kjøre miljøvennlig. Det gjør vi gjennom tre grep. Biler med lave CO2-utslipp blir rimeligere. Særlig gjelder dette ladbare hybridbiler som kommer på markedet neste år. Vi innfører en NOX-komponent i engangsavgiften for å stimulere til reduserte miljø- og helseskader. Det gjelder spesielt bylufta i de store byene. Samtidig senker vi avgiften på kjøretøyenes effekt. Det vil si at biler som ”sparker” litt og samtidig har lave CO2- og NOx-utslipp kommer godt ut.

2. Et nytt forutsigbart system for nye drivstofftyper. I dag er det en del miljøvennlige biler som ikke betaler veibruksavgift, altså for kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje. Disse skal først i 2020 ilegges veibruksavgift etter energiinnholdet i drivstoffet (vi skal evaluere dette i 2015 – både miljømessig og inntekter til felleskassa).

3. Omregistreringsavgiften reduseres med rundt 20 prosent for typiske næringskjøretøy og rundt 5 prosent for typiske personkjøretøy.

4. Vrakpanten økes fra 1500 til 2000 kroner.

Vi reduserer altså bilavgiftene noe i budsjettet for 2012. Vi gjør det mer lønnsomt å kjøre miljøvennlig. Og vi gir bileiere større forutsigbarhet. Det mener vi er en riktig vei å gå når det gjelder bilavgifter.

Hvorfor fungerte den gamle ordningen så dårlig?

Ordningen var urettferdig. For å få glede av et skattefradrag må man ha inntekt over et visst nivå. Hvis ikke du betaler skatt, får du heller ikke noe skattefradrag. Det har gjort at mange minstepensjonister, enslige med lave inntekter, deltidsansatte, og uføre ikke har fått den samme støtten til store sykdomsutgifter som folk med gode lønninger har. I tillegg viser tallene at det er klar overvekt av folk med høyere inntekter og formue enn folk med lave (skattbare) inntekter som har benyttet seg av fradraget. Et slikt system synes ikke jeg er rettferdig.

Ordningen var veldig byråkratisk. Folk måtte samle sammen alle kvitteringene man hadde fått i løpet av et år og sende dem inn til skattetaten for å få dem vurdert. Vi har blitt fortalt historier om folk som sendte plastposer med regninger de hadde samlet opp gjennom året. Det har vært gode hensikter bak dette – først og fremst for å sørge for likebehandling av folk med tilsvarende utgifter. Men for folk, og for skatteetaten, hvor vi kan bruker nesten 100 årsverk på å saksbehandle fradraget, er ikke dette veldig heldig.  I tillegg er det sånn at flere av tingene det har blitt gitt støtte til gjennom skattefradrag, overlapper andre allerede eksisterende støtteordninger.

Hva gjør vi isteden? Jo, vil bruke ALLE pengene som ble brukt på skattefradrag – krone for krone – på nye og bedre ordninger som hjelper de med store utgifter uavhengig av hva de tjener:

1. Vi øker refusjonstakstene til tannbehandling.

2. Vi styrker Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig

3. Vi øker bilstønadsordningen for barn og unge gjennom NAV

4. Vi bevilger midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og arbeide for å oppdage diabetes tidlig

Dessuten skal vi i tiden fremover ha god kontakt med organisasjonene på feltet for å finne ut hvordan vi best gjennomfører nedtrappingen og overføringen av penger til andre ordninger også de neste to årene. Jeg er overbevist om at dette vil gi en bedre og mer rettferdig ordning for folk med store sykdomsutgifter enn før.

Derfor har vi sagt nei til mange ting i årets budsjett. Det betyr helt konkret at vi på flere områder foreslår å bruke mindre penger enn det mange forventer og ønsker seg. For når vi sier nei, kan vi også si ja til det viktigste – næringslivet og arbeidsplassene som skaper verdier.

Det er derfor det er riktig å bruke passe mye oljepenger neste år. For bruker vi for mye, er det gambling med fremtidens velferd og arbeidsplasser. Det kan selvsagt gå bra, men risikoen for at noe skal gå fryktelig galt er altfor stor.

Men selv med passe mye oljepenger er det viktig å bruke pengene på de viktigste oppgavene: Nye og bedre veier og jernbane, flere ansatte i helsesektoren, nye sykehjemsplasser, flere og bedre politi og beredskap, mer kultur og et trygt forsvar. Det gjør vi til gangs!

Konklusjonen er at vi klarer to viktige ting i årets budsjett; Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk for fortsatt orden i eget hus/egen økonomi, samtidig som vi fortsetter å bygge ut fellesskapsløsningene. Derfor er dette et godt budsjett for landet.

Men at Erna Solberg og Høyre ikke vil forholde seg til fakta, er noe helt nytt. Solberg beskylder i dagens DN statsministeren for å bekymre seg for årsakene for krisen i Europa pga meningsmålingene i Norge.

Som statsminister Jens Stoltenberg sier: Det er ikke vårt problem at Erna Solberg og Per Arne Olsen ikke vil forholde seg til fakta. Men det er alvorlig for Norge at vi på nytt opplever at våre to høyrepartier igjen er manisk opptatt av å forsvare skattekutt i en svært alvorlig situasjon.

Det er hevet over en hver tvil at mange europeiske land har hatt et for svakt skattesystem og for lave skatter til å forsvare velferdsnivået ulike land har lagt seg på. Men dette vil ikke Erna Solberg høre snakk om. Her er mantraet: Hør på oss, kutt skattene og få økonomisk vekst. Noen som har hørt det før?

Selvsagt kan det være fornuftig med enkelte skattelettelser. Og det er en ærlig sak å være for lavere skatter. Men da må man også være klare å forholde seg til de kalde fakta: Skattekutt må følges opp med velferdskutt.

Og til slutt –  når vi snakker om skatt: President Obama har i lengre tid forsøkt å få med seg Høyres søsterparti i USA – republikanerne – på en budsjettavtale som inneholder store kutt, men også mindre skatteøkninger. Et av forslagene er å øke skatten på inntekter over 250 000 dollar og fjerne ulike lukseriøse fradrag i deler av næringslivet. Dette har høyrepartiet i USA så langt nektet å være med på. Hva vil Høyres og Erna Solbergs anbefaling være? Bør også velstående amerikanere være med på spleiselaget til Obama, eller vil også dette kvele den økonomiske veksten?

Sommermånedene forbindes gjerne med reiser, grilling, bading og kos. I valgår forbinder jeg imidlertid disse månedene også med friske valgløfter fra Fremskrittspartiet. Sentrale Frp-politikere reiser da rundt med de lokale kandidatene og lover billigere bensin, lavere skatt, fjerning av bompenger og mer penger til alle gode formål. Fagre løfter som koster milliarder av kroner.

Hellas er et yndet feriemål for nordmenn når sommervarmen uteblir her hjemme. Den siste tiden har imidlertid vært alt annet enn en solskinnshistorie for grekerne. Forsøket på å kombinere et amerikansk skattenivå med et nordisk velferdsnivå har resultert i 18 pst arbeidsledighet, bunnløs statsgjeld og generalstreik. Landet står nå overfor valget mellom massive velferdskutt eller å bli slått konkurs i løpet av kort tid.

Her hjemme har vi et parti som på den ene siden sier at de skal bygge ut velferden for folk flest, og på den andre lover nesten 100 milliarder kroner i skattekutt. Nå skal jeg ikke påstå at Frp i løpet av en fireårsperiode ville klart å få Norge ut i uføret i samme grad som grekerne. Det er likevel åpenbart at titalls milliarder i skattekutt hvert år, kombinert med titalls flere milliarder til alle gode formål, ikke er bærekraftig på sikt.

De som har fulgt bloggen min en stund, har kunnet lese om Frps vanvittige pengebruk. Sist skrev jeg om hvordan de hver eneste dag mens jeg var i pappapermisjon brukte 100 millioner oljekroner, penger som kom i tillegg til de nesten 30 milliardene ekstra de brukte i sitt budsjett for 2011. Jeg kommer til å fortsette å sette fokus på Frps useriøse økonomiske politikk. I den forbindelse trenger jeg hjelp fra dere til å samle opp løfter Frp kommer med på stands, på løpesedler,  i debatter, i lokalavisene osv. gjennom sommeren og fram mot valget. Jeg mistenker at det kan bli betydelige summer. Deretter kan velgerne få ta stilling til om det er slike ville løfter Norge trenger i en periode preget av frykt for ny finanskrise.

Nå går det ikke like hardt for seg hver dag i trafikken i Norge. Men jeg tror de fleste som kjører bil eller sykler på ulike veier i Norge svært ofte opplever farlige situasjoner som kunne fått like dramatiske utfall som flere av fallene i Tour de France denne uka. Og situasjonene oppstår fordi de finnes idiot-syklister. Og idiot-bilister. Problemet med å sammenligne syklister og bilister på en idiot-skala, er at de ikke helt er sammenlignbare. Det er bare sistnevnte som er i stand til å ta livet av førstnevnte. Ikke omvendt. Men det lar vi ligge nå.

I disse Tour de France-tider, mener jeg det er på tide å begrave stridsøksa. Egentlig er det jo en  tragisk at det er bilistene og syklistene som krangler mest. Vi burde jo stå sammen! Vi har alt å tjene på at det blir bygget ut bedre og nyere bil- og sykkelveinett. Og i stedet for å danne felles front mot statlige myndigheter (sånne som meg!!;-), bruker vi energien på daglige krangler med potensielt tragiske utfall i trafikken.

Hovedansvaret for å bedre forholdene for syklister og bilister ligger på oss folkevalgte i Storting og regjering. Men det hadde vært greit med litt større samlet “trykk” fra entusiaster utenfra. Kanskje bilorganisasjonene og syklistorganisasjonene burde fusjonere og starte felles kamp for bedre infrastruktur i Norge?

Godt Frankrike-rundt, folkens!

Kriseoppslagene om tilstanden i europeisk økonomi kommer tette og mange denne uka. Og alle de tusener av nordmenn som ferierer i sydlige strøk denne sommeren har sikkert møtt lokalbefolkning som føler både uro og utrygghet over den situasjonen som nå utspiller seg.

Flere land har ønsket seg velferd som den beste i Europa, og et skattenivå som i USA. Det funker ikke. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Det får nå smertelige følger. Hellas er i store problemer. Portugal og Irland likeledes. Det internasjonale samfunnet har bidratt med støttepakker til flere land. Men likevel er det stor usikkerhet. Nå ser det ut til at Italia følger etter. ”Italia vakler på randen av krise” kan vi lese i Aftenposten i dag. Og gjeldskrisen kan få store følger – også for oss.

For selv om mye går bra i Norge, er det som skjer ute viktig også for vår økonomi.

Svært mye av vår handel er med EU-land. Og vi har erfart hvor raskt uro i finansmarkeder kan spre seg mellom land.

Det aller beste vi i Norge kan gjøre, er å holde orden i eget hus. Føre en politikk som er forsvarlig. Bygge våre økonomiske muskler i gode tider, for å ha noe å slåss med hvis kriser kommer. Vi må være klare til å håndtere en ny krise – for den kan så absolutt komme. Og vi skal handle når det kreves. Det har vi gjort før, og det vil vi gjøre igjen. Garantert.

– Jeg ler så jeg får vondt i magen. Vi lover mye, men vi har aldri sagt at alle våre løfter skal gjennomføres på ett år. Stoltenberg må forholde seg til hva vi faktisk gjør i vårt alternative budsjett.

Da jeg kom tilbake etter noen måneder som bleieskiftarbeider, tok jeg Siv Jensen på ordet. Det betyr at vi nå har en prislapp på alle på alt Frp har foreslått siden jul – og som Frp ikke har dekning for i sitt alternative budsjett.  Jeg fikk sjokk. Bare siden jul og frem til påske har Frp klart å svi av 100 millioner kroner om dagen som de ikke har dekning for i sitt alternative budsjett! Det er i det hele tatt ganske godt gjort. Men sånn går det når du vil kutte kraftig i bensinavgiftene og fjerne eiendomsskatten i kommunene over natta. Poenget mitt er følgende: Frp må gjerne bruke de store pengene på skattekutt. Men uten inndekning i budsjettene er jo forslagene bare ren fantasi. Det må være mulig å forlange mer av Stortingets største opposisjonsparti.

Så jeg spør igjen  – hva skal velgerne forholde seg til, Siv Jensen? Det alternative budsjettet til Frp i fjor? Eller alt dere foreslår i tillegg? Det hele er bare totalt uansvarlig og useriøst.

Når jeg tok opp saken i fjor, hadde jeg i mange år forsvart åpenheten rundt skatteforhold av ulike grunner. Men moderne teknologi, kommersielle interesser i ulike medier m.m har gjennom flere år utfordret åpenheten. Spørsmålet ble derfor hvordan vi kunne bevare åpenheten samtidig som vi ble kvitt alle de uønskede utslagene vi har sett de siste årene? Etter omfattende dialog – blant annet via denne bloggen – har vi nå konkludert:

- skattelistene blir i fremtiden kun publisert på skatteetatens hjemmesider.

- for å få tilgang på opplysningene må alle brukere logge seg på via MinID.

- vi legger 11,5 millioner kroner på bordet for å sikre en god teknisk løsning for innlogging via MinID. Vi tror innloggingskravet vil øke attraktiviteten til elektronisk kommunikasjon med det offentlige kraftig.

- pressen får fortsatt tilgang til elektroniske kopier av listene til bruk journalistisk mot å inngå en avtale med skattemyndighetene om ikke å publisere hele eller deler av listene.

Hva sier folket? Noen som fortsatt påstår det ikke er snakke fornuft med politikere om moderne teknologi?

P.S – les mer om forslaget på www.regjeringen.no – har trøbbel med lenkefunksjonen i wordpress i dag.

——————————–

Som stortingspolitiker blir jeg stadig møtt med forslag som tilsynelatende høres trivelige ut – hvis vi hadde ubegrenset med folk og penger å bevilge over statsbudsjettet. Til Høyres landsmøte foreligger det flere slike forslag. Under kapitelet ”Fritt brukervalg” foreslår f. eks Høyres omsorgsutvalg: ”De kommunale og private leverandørene tilbyr noen steder også tilleggstjenester som brukerne må betale selv. Pussig av sølvtøy, stryking , vindusvask er eksempler på slike tjenester”. Så langt, så vel. Men litt senere i samme dokument foreslår Høyre at fellesskapet bør gi ”skattefradrag for eldre eller omsorgstrengende som mottar hjelp i hjemmet”. Som sølvtøypuss, hagehjelp, vasking osv.

Jeg er ikke imot at folk betaler for hjelp i hjemmet. Heller ikke for puss av sølvtøy eller klipp av hekken hvis man skulle ha råd til det. Men jeg synes det er en veldig dårlig idé at vi skal bruke fellespengene våre til å gi skattekutt til dem som har råd til slike tjenester. Vi står overfor svære utfordringer i eldreomsorgene i årene som kommer. Da må vi velge hva som er det viktigste å bruke pengene på. For meg er det sykehjemsplasser, skikkelig bemanning i eldreomsorgen og mer av den grunnleggende tryggheten i samfunnet – ikke skattekutt til friske pensjonister som vil ha sølvtøyet pusset. Jeg er ikke imot at eldre som har råd til det bruker pengene sine på sånt. Men da må man klare seg uten lavere skatt.

Håper dere har overlevd vinteren og hatt en flott påske! Julius og jeg har storkost oss noen måneder, men i dag er det ubønnhørig slutt for denne gang – nå er det tilbake som fulltids tjener av folket i Buskerud og landet forøvrig.

Jeg nås som vanlig – enten via denne bloggen eller på e-post torgeir.micaelsenatstortinget.no. Og husk at ingen sak er for stor eller liten – ta kontakt!

Hilsen Torgeir

I vinter er det min tur til å være hjemme med Julius – vår fantastiske rabbagast – som ble født i juli i fjor. Bloggen tar derfor en liten dvaleperiode fram til etter påske. Hvis du ønsker å komme i kontakt med Arbeiderpartiets finanspolitikere, er Gerd Janne Kristoffersen min “vikar” mens jeg er bleieskift-arbeider. Hun kan kontaktes på gerd-janne.kristoffersen@stortinget.no eller min vararepresentant fra Buskerud, Kjell Hansen. (kjell.hansen@stortinget.no)

Ha en god vinter!