Arkiv for ‘Politikk’

Frps Tybring-Gjedde en del av Sivs plan

Publisert fredag 27. august 2010

Vi har sett det før når Frp blir desperate. Når dårlige meningsmålinger stresser. Derfor klasker Christian Tybring-Gjedde til med et innlegg i Aftenposten jeg ikke har sett maken på siden Kleppe og Hedstrøms campingvogn-show for 10 år siden. Det er også interessant å merke seg at de eneste som støttet Tybring-Gjeddes utspill var kjente høyreekstremister som Jens Onstad og lederen av Vigrid.

Jeg er helt sikker på at Tybring-Gjedde hadde fått partileder Siv Jensens velsignelse til å gå ut med synspunktene sine. Frp skryter av at de har strømlinjeformet organisasjonen de siste årene. Og det har blitt mindre grums som har kommet til overflaten fra den kanten. Men nå har vi det ”endelig” i åpent landskap på nytt.

Jeg er også urolig for områder i Oslo og i Drammen med svært høy andel minoriteter. Og har tatt mangt et oppgjør med kvinne og andre fientlige holdninger fra deler av innvandrermiljøene i Norge. Men det forandrer ikke på at jeg er like fullt er stolt av alle kvinnene som med innvandrerbakgrunn som jobber og sliter som alle andre i helsevesenet, i dagligvarehandelen, vasker gulv – eller de yngre innvandrerjentene som tar utdannelse over en lav sko!

Selv om det er trekk med det flerkulturelle Norge jeg ikke liker, kan jeg ikke fatte at Frp mener dette truer 17. mai, fårikål, julefeiring eller alt annet vi synes er norsk. Vi må da ha større selvtillit enn som så!

Det må være slitsomt å ha så liten tro på fremtiden som Frp og Tybring Gjedde. Og det må være slitsomt for Siv Jensen å forklare Erna Solberg at det dessverre vil komme en rekke slike utspill de neste månedene pga. dårlige gallup-tall. Men samarbeide skal både Høyre og Frp. Det bekreftet de senest denne uka. Jeg både gleder og gruer meg til fortsettelsen.

Enklere og mer rettferdig boligverdsettelse – for dem som betaler formueskatt

Publisert tirsdag 24. august 2010

Boligskatt sier du? Neida, slapp av – ingen grunn til å bli nervøs. Dette er en rett og slett en enklere og mer rettferdig måte å beregne boligverdien din på – hvis du betaler formueskatt. Kombinert med lettelser for de med de minste formuene innebærer endringene faktisk skattelettelser for de fleste. Hvem hadde trodd det fra en rød-grønn regjering?

Hva skjer?

Stortinget har bestemt at man skal ha et nytt, mer rettferdig system for det man kaller fastsettelse av likningsverdi på boliger. Ligningsverdien er den skattemessige verdien av boligen din – altså hvilken verdi boligen din skal ha når skatteetaten beregner formueskatt.

I formuesskatten har alltid ligningsverdien av bolig vært en del av skattegrunnlaget. Dette er altså ikke en ny boligskatt av noe slag, men en enklere og mer rettferdig måte å beregne verdien av boligen din på – hvis du betaler formueskatt.

Det betyr videre at for alle med lån, alle uten – eller med mindre formuer – så har endringen i reglene ingen betydning. Du skal fortsatt ikke betale formueskatt og du skal ikke få noen ny ”boligskatt”.

Hvordan organiseres dette, og hvem omfattes?

I begynnelsen av september vil alle boligeiere få tilsendt et brev og et skjema fra Skatteetaten. I brevet blir du bedt om å innrapportere opplysninger om boligen din. Du får ett skjema for hver bolig du måtte eie, og du skal rapportere inn opplysninger om tre ting; boligareal, byggeår og boligtype. Dette trenger du kun å gjøre én gang, og så lenge du gjør dette innen fristen 15. oktober vil endringene dukke opp automatisk på din selvangivelse.

Opplysningene vil danne grunnlag for boligens nye likningsverdi. Men ikke bli bekymret ! Hvis du ikke betaler formuesskatt idag, vil en endring i ligningsverdien høyst sannsynlig heller ikke ha noen ting å si for hvor mye skatt du skal betale fremover. Endringen i boligens likningsverdi vil altså kun kunne få betydning for formuesskatten, ikke inntektsskatten.

Yngre personer betaler for eksempel svært sjeldent formuesskatt fordi de er i etableringsfasen og har gjeld. Da har man ingen formue å skatte av. Et ektepar uten annen formue kan, med en verdsetting på 25 prosent (som er gjennomsnittet) av markedsverdi, på samme måte eie en gjeldfri bolig verdt opptil 5,6 millioner kroner uten å betale formuesskatt. Med gjeld på boligen kan ekteparet eie en bolig verdt mer enn dette, gitt at de ikke har annen formue. En enslig uten annen formue kan normalt eie en gjeldfri bolig verdt opptil 2,8 millioner kroner uten å betale formuesskatt.

Hvorfor må man endre systemet nå?

Det har vært en systematisk skjevhet i dagens ligningsverdier av bolig. Dyre boliger i sentrale strøk har i gjennomsnitt vesentlig lavere ligningsverdier som andel av markedsverdi enn rimeligere boliger i distriktene. Det betyr at mange av de dyreste boligene i sentrumsnære strøk i dag har svært lave ligningsverdier i forhold til hva de faktisk er verdt. Folk med store og sentrale hus, som samtidig har stor formue har hatt en stor fordel, sammenlignet med for eksempel mindre men nyere leiligheter.

Formålet med endringen er altså å skape bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og hva den faktisk er verdt. Det nye verdsettingssystemet vil kun være basert på noen få kriterier, men vil likevel være atskillig mer treffsikkert enn dagens system. Det er bra! Vi vil rett og slett få en mer rettferdig verdsettelse av verdien av bolig for dem som betaler formueskatt.

Endringene i reglene gir skattelettelser til folk på 760 millioner kroner.  310 millioner kroner av dette er lettelser til pensjonister. Totalt sett får 760 000 personer redusert skatt, mens 130 000 personer får økt skatt. De som har en gjennomsnittsinntekt på om lag 300 000 kroner får en lettelse på over 6 000 kroner. Forslaget gir en omfordeling fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper, fra by til land, og fra vest til øst i Oslo. Sånn får vi både et enklere og mer rettferdig system.

Høyre og Frp må vise kortene

Publisert torsdag 17. juni 2010

De borgerlige partiene Høyre og Frp har styrket seg denne våren. Men i den økonomiske politikken hersker det fortsatt full spagat. Mens Høyre legger seg på en anstendig linje, er Frp igjen rede til å ta sjansen på ”at det ordner seg bare vi får svidd av noen oljekroner til”. Men selv om det spriker nå, er jeg sikker på en ting: Høyre og Frp vil finne sammen før valget i 2013 – også i den økonomiske politikken.

Et ”ekteskap” mellom Frp og Høyre kan gi flere utganger:

  • Høyre lemper på sine krav i den økonomiske politikken og ”tar sjansen” på Frps ”hjemmesnekra” finanspolitikk. I en tid med stor økonomisk usikkerhet og press på konkurranseutsatte arbeidsplasser, er dette mitt skrekkscenario.
  • Frp må akseptere Høyres entydige krav i den økonomiske politikken. Det mest sannsynlige alternativet. Da vil vi være vitne til tidenes mageplask i brutte løfter og forventninger – skapt av et Fremskrittsparti som i alle år har vært villig til å øse ut mer oljepenger enn alle andre.

 

Det må være pinlig for Erna Solberg og Siv Jensen å være så totalt uenige om økonomi – ja, de er sågar på kollisjonskurs om mistillit eller ikke i Mongstadsaken! Men det vil nok bli enda flauere å igjen møte velgerne igjen i 2013 uten et avklart regjeringsalternativ. Det vil ikke skje. Frp og Høyre vil finne sammen. Men før det kan bli en realitet, må Siv og Erna løse den økonomiske knuten.

Velgerne fortjener at høyrepartiene nærmer seg hverandre så raskt som mulig. Først da kan den reelle politiske debatten gjenoppstå. Slik det fungerer i dag, er det krevende å forholde seg til hva slags politikk høyrepartiene egentlig vil føre. Hvis Frp og Høyre må prioritere, slik regjeringen tvinges til, og vi forutsetter at Erna Solberg ikke er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill ved å føre ”Frp-økonomi” – er det da skattekuttene eller velferden som får forkjørsrett?

All nær historie tilsier at Høyre og Frp velger skattekuttene når de må velge. Og når dette igjen blir synliggjort, vil kanskje den politiske debatten gjenoppstå.

Hva med deg? Tror du at Høyre og Frp vil finne sammen før neste valg? Og mener du de vil satse mest på skattelette eller velferd?