Arkiv for ‘Politikk’

Det store bildet

Publisert fredag 6. januar 2012

Under sin innledning på NHOs årskonferanse i går, snakket statsministeren om sysselsettingsveksten i Norge siden år 2000. Som vi ser av grafen under har denne vært formidabel siden 2005. Siden 2000 er det skapt over 300 000 nye arbeidplasser, 2 av 3 i privat sektor. Om lag 9 av 10 av de arbeidsplassene som er skapt i denne perioden har kommet under dagens regjering. Dette ble nok litt for mye for enkelte Høyre-representanter i salen. De satte langt større pris på BI-professor Hilde C. Bjørnlands oversikt som viser at sysselsettingen i privat sektor har gått ned siden finanskrisen startet, mens sysselsettingen i offentlig sektor har steget jevnt. En rekke twitter-meldinger fra fremstående Høyre-politikere i salen tydet i alle fall på det. Som om det skulle være noen stor overraskelse at det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen skulle ha en viss innvirkning på privat næringsliv.

Finanskrisen var en krise i finansmarkedene, hvor bedriftene henvender seg for å låne penger til å finansiere sin virksomhet. Når bedriftene ikke lengre har tilgang på den nødvendige finansieringen må det nødvendigvis føre til at en del bedrifter går over ende og at en rekke ansatte mister jobben. For de fleste er ikke dette noen stor overraskelse. Grafen viser også at fallet stoppet i 2010 og at det meste er hentet inn igjen.

NHO-blogger Baard Meidell Johannesen  peker på at deler av økningen er kommet gjennom tilstrømming fra EØS-land. Det er riktig. Med Europas laveste arbeidsledighet, og en sysselsettingsandel som ligger om lag 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD, er det tilgangen på arbeidskraft liten i Norge. Større arbeidsinnvandring har derfor bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet ved å fylle ledige stillinger, som det har vært vanskelig å rekruttere arbeidskraft til. Statistisk sentralbyrå har anslått at nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i denne perioden skyldtes arbeidsinnvandring. Det viser bare at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt i Norge.

”Se til Sverige” er et av Høyres mest brukte slagord. Det budskapet ble gjentatt på twitter i går. Der fulgte sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor nedgangen i privat sektor. Resultatet ble om lag 10 pst. arbeidsledighet – nesten tre ganger så høyt som i Norge, og med en ungdomsledighet på over 20 pst. Det har – litt flåsete –  blitt sagt at Sveriges største eksport er ledig ungdom som kommer til Norge for å arbeide. Det synes ikke jeg er noe å trakte etter.

 

Finansbransjen bør likestilles

Publisert fredag 16. desember 2011

I kjølvannet av finanskrisen, har det vært mye debatt om finansnæringen. Denne debatten har tiltatt i høst – ikke minst etter at jeg varslet at vi bør vurdere å tette et “skattehull” finansbransjen i dag bestitter. I dagens utgave av Finansavisen utdyper og forklarer jeg mitt poeng.

————————————–

Finansbransjen bør likestilles

Av Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant og leder av finanskomiteen (Ap)

Mitt utspill om å se på mulighetene for innføring av en aktivitetsskatt for finansnæringen, for å kompensere for deres unntak for merverdiavgift, har skapt baluba i finansmiljøet. Jeg har sluttet å la meg overraske over at folk ikke ønsker å betale mer skatt. Men dette handler ikke om å ”straffe” en bransje som går godt, men om å rette opp i et misforhold som har gitt finansbransjen et fortrinn andre næringer ikke har.

Bransjen argumenterer med at det ikke er noen lønnsfest eller overskuddsfest, eller at tallene i alle fall er oppblåste. I Finanskriseutvalgets utredning fra tidligere i år ble lønnsnivået i finanssektoren angitt til å være 45 prosent høyere per årsverk enn gjennomsnittet på tidspunktet da finanskrisen slo inn. Noe av dette må tilskrives et høyt utdanningsnivå, ulikhet i arbeidstid og innslag av selvstendig næringsdrivendes inntekt, men justert for dette er nivået fortsatt høyt. I tillegg ser vi at lønnsveksten har ligget betydelig over gjennomsnittet i Norge de siste ti årene.

Det er ikke unaturlig at en spesielt lønnsom bransje vil tilby høyere lønninger for å tiltrekke seg de beste hodene. Det har jeg forståelse for. Problemet oppstår når bransjen får et konkurransefortrinn som følge av lavere beskatning – i dette tilfellet unntak for merverdiavgift. Et slikt fortrinn vil kunne føre til en uheldig vridning i økonomien, der bransjen vokser seg større enn samfunnet er tjent med.

Det er derfor jeg har tatt til orde for at vi bør vurdere om fordelen finansnæringen har i dag kan utjevnes med en såkalt aktivitetsskatt. Dette er for øvrig ikke noe vi har funnet på i Arbeiderpartiet, men et forslag som kommer fra det offentlig oppnevnte Finanskriseutvalget, og som jeg oppfatter har bred støtte i fagøkonomiske miljøer. Tilsvarende ordninger for skattlegging har eksistert i årevis i en rekke europeiske land.

Jeg er for en lønnsom, fremtidsrettet finansnæring i Norge. Men jeg synes ikke det er for mye forlangt at denne næringen blir utsatt for det samme skatte- og avgiftstrykket som de fleste andre næringsdrivende i Norge.

 

Jeg stiller spørsmål om hvitvasking av penger

Publisert torsdag 8. desember 2011

I går var jeg i TV2-nyhetene og kommenterte saken om at kriminelle hvitvasker penger gjennom pengeoverføringer i betalingsforetak som Forex og Western Union. Reportasjen på nyhetene viste at kriminelle tilsynelantene kan bruke pengeoverføringssystemer til å hindre at man kan spore hvem som gir penger inn og hvem som tar ut penger – og hvor sporbarheten for politiet blir svært vanskelig – for å hvitvaske penger fra kriminalitet og terror. Årsaken er at disse systemene legger til rette for at man raskt kan sende penger, for så å ta dem ut minutter etter – hvor som helst i verden. Dersom en også benytter falsk ID, sier politiet at vil det være nærmest å følge pengestrømmen videre, i motsetning til transaksjoner som skjer elektronisk. Dette er alvorlig og uakseptabelt.

Det er strammet kraftig inn på regelverket for norske banker på dette området de siste ti årene, og kontrollen og rapporteringen av mistenkelige pengeoverføringer er skjerpet. Hvitvaskingsloven som ble vedtatt bare for et par år siden var jo nettopp ment for å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger og terrorhandlinger. Likevel avdekker reportasjen at det fortsatt problemstillinger knyttet til dette. Det er alvorlig og må belyses ytterligere. Derfor har jeg i dag også stilt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Finansministeren:

 Hva vil Finansministeren gjøre for å hindre hvitvasking av penger gjennom pengeoverføringer i internasjonale betalingsforetak?

 Vi avventer svar.