Nå er det bare å vente på snøen. Tross elendig teknikk og svake smøreegenskaper, er jeg glad i å gå på ski. Og dette tør jeg si selv om Jonas Gahr Støre årlig ydmyker meg i Drammensmarka.

Her er noen glimt fra en kald og mørk siste tur til “Drammens tak” – Landfaltjern nå i kveld:

Slik ser mannfolk i 30-åra ut etter et realt magadrag opp bakkene til Landfaltjern. Fullstendig ødelagt!

Nå går det ikke like hardt for seg hver dag i trafikken i Norge. Men jeg tror de fleste som kjører bil eller sykler på ulike veier i Norge svært ofte opplever farlige situasjoner som kunne fått like dramatiske utfall som flere av fallene i Tour de France denne uka. Og situasjonene oppstår fordi de finnes idiot-syklister. Og idiot-bilister. Problemet med å sammenligne syklister og bilister på en idiot-skala, er at de ikke helt er sammenlignbare. Det er bare sistnevnte som er i stand til å ta livet av førstnevnte. Ikke omvendt. Men det lar vi ligge nå.

I disse Tour de France-tider, mener jeg det er på tide å begrave stridsøksa. Egentlig er det jo en  tragisk at det er bilistene og syklistene som krangler mest. Vi burde jo stå sammen! Vi har alt å tjene på at det blir bygget ut bedre og nyere bil- og sykkelveinett. Og i stedet for å danne felles front mot statlige myndigheter (sånne som meg!!;-), bruker vi energien på daglige krangler med potensielt tragiske utfall i trafikken.

Hovedansvaret for å bedre forholdene for syklister og bilister ligger på oss folkevalgte i Storting og regjering. Men det hadde vært greit med litt større samlet “trykk” fra entusiaster utenfra. Kanskje bilorganisasjonene og syklistorganisasjonene burde fusjonere og starte felles kamp for bedre infrastruktur i Norge?

Godt Frankrike-rundt, folkens!

Takk til Petter for fin tur!

I ammetåka har jeg langt på vei latt politikk være politikk og sykkel sykkel. Men litt har jeg jo fått sett og gjort. Jeg er for eksempel svært glad for at god politisk jobbing fra Buskerud Ap, ordfører, lokalsamfunn og regjering har funnet en løsning på saken til familien Navrud. I tillegg ble madammen flau over meg da jeg underholdt hele fødeavdelingen på sykehuset i Drammen under brosteinsetappen Thor Hushovd vant i forrige uke.

Tour de France blir forøvrig ulidelig spennende i år. Rytterne går nå inn i Pyreenene. Det gjør også mine flotte sykkelkompiser Geir Arne, Martin, Kristian og Håvard. De er på guttetur med sykler og bobil og skal følge sirkuset den siste uka. Selv om det er fantastisk å være småbarnspappa, misunner jeg dem.  Før Julius var påtenkt, skulle jeg også vært med på turen. Vi hadde tilsvarende fantastisk tur for to år siden. Jeg anbefaler uansett alle til å følge reisen til gutta på Geir Arnes utmerkede blogg.

I år blir i stedet bleieskift og tv-titting med Paasche og Kaggestad på TV2. Det funker jammen meg det og.

Fortsatt god sommer, alle sammen!

De neste årene skal vi bruke mange milliarder kroner på bedre fremkommelighet for biler. Når det skjer, mener jeg at det også bør bygges egne ”motorveier” for sykler, parallelt med hovedfartsårene inn og ut av de store byene. Det vil være bra for trafikksikkerheten, fremkomstmulighetene, folkehelsa og ikke minst for miljøet.

Ikke uventet får forslaget støtte fra andre syklister DN har snakket med. Avisa skriver at jeg sykler de nær fem milene fra Drammen til jobb på Stortinget flere ganger i uka. Med litt kreativ regning stemmer kanskje det. Jeg er uansett nok på sykkelsetet til å oppleve mange farlige situasjoner når stressa bilister, syklister og fotgjengere konkurrerer om plassen på veiene. Mange oppfører seg som ”idioter”, men det skyldes nok hovedsakelig dårlig tilrettelegging, liten plass og ikke minst elendig skilting.

Det er ikke meninga at vi skal sette det første spadetaket for en ny sykkelmotorvei allerede i morgen, men det bør være mulig å tilrettelegge for dette i sammenheng med nye veiprosjekter som skal planlegges og finansieres i framtida. Når vi bruker fellesskapets penger på veier og fremkommelighet, mener jeg at vi også bør ta hensyn de stadig flere som velger sykkel fremfor bil.

Jeg vil i løpet av sommeren ta initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening og andre organisasjoner for å diskutere forslaget. Har du kreative idéer til hvordan det kan bli lettere for syklister å komme seg til og fra jobb og andre steder, send meg gjerne innspill eller delta i kommentarfeltet under.

Oppslaget i Dagens næringsliv finner du her.

Rulleoppsett vinter 2009/10. (Beklager uklart bilde, men etter en time på denne blir det rene dampbadstua i kjeller`n - Iphone-kameraet er jo heller ingen fryd for øyet).

.

Men de som imponerer minst like mye som proffene, er vanlige folk med vanlige jobber og famile – og likevel får til fantastiske resultater på sykkelsetet. En av disse er Sigmund Aas som har jeg hatt gleden av å følge på hans blogg og hans side i forumet på terrengsykkel.no. Jeg må innrømme at surfing blant hans utallige oppdateringer på terrengsykkel.no, har vært en av mine favorittøvelser under lange kveldsseanser i Stortingsalen denne våren.

Han skriver  svært godt og gir et interessant innblikk i en treningsverden som foreløpig er langt unna hva jeg selv bedriver. Anbefales!

Ps. Min mann blant supermosjonistene, klarte for sikkerhets skyld å brekke kragebeinet under vårens sesongoppkjøring.  Oppmuntrende ord er derfor på sin plass fra alle som får ånden over seg.

Armstrong promoterer førøvrig kampen mot kreft på en flott måte i sin kampanje livestrong.com.

Ukas oppladning var mildt sagt begredelig. Stortingsrepresentanter er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og dette utnyttes så det synger etter i ukene før sommeren. Men men. Vi fikk da kjøpt noen jagerfly, endret noen lover og vedtatt et revidert budsjett selv om klokka nærmet seg 03.00 flere netter på rad.

Det var derfor en spent hobbysyklist som tok toget fast lørdag morgen. Humøret steg betraktelig etter gjensynet med resten av Lille Skien Sykkelklubb. Og humøret sted enda noen hakk da vi kom i snakk med en av flere supermosjonist-syklister i samme togkupe på vei til Lillehammer. Fyren med flere år bak seg som aktiv Rye-syklist (rekordlag i Tr-Oslo i årevis – rekord slått i år av Zoncolan-laget) tilbø seg å være hjelperytter og super-kaptein for de håpefulle!

Det var derfor en lettere entusisastisk gjeng som ankom Lillehammer. Og etter kaloribunkring på den lokale Narvesenkiosken var alt klart for turen sørøver. Trodde vi. Men hvor var syklene blitt av?

De var fortsatt på en trailer på E6. Og traileren hadde ikke dårlig tid. Starten ble derfor ufrivillig utsatt i over en time. Og vår nyrekrutterte superkaptein lå en time foran oss i løpya. Et skikkelig idiot-opplegg fra arrangør/NSB med andre ord.

Men redningen var ikke langt unna. Som min medsyklist Geir Arne beskriver i sin utmerkede blogg  – lørdagens bløtkake går til gutta i SK Kloppa. De dannet umiddelbart en godt fungerende rulle. Og mange av oss fikk en rask om enn ikke behagelig reise mot Oslo. Med en snitthastighet på over 37 kmt ved Hamar, var det flere enn meg som lurte på hvordan dette kom til å ende. Prøv sjøl om du ikke tror meg – 37kmt i snitt på over ca 6 mil er faktisk ganske fort.

Men det endte godt. Og selv om jeg måtte slippe i siste bakke opp Gjelleråsen etter ca 18 mil, er jeg meget godt fornøyd. (Her dundra feltet jeg satt i inn på E6 i over 40kmt).  5 timer og 50 minutter er en antstendig tid på de 19 milene. Det synes iallefall jeg sjøl.

Avslutningsvis er det på sin plass å gratulerer årets debutanter – Martin og Kristian - med en solid turritt-debut!

Fellesstart i puljer. Dagens hjelperyttere fremst i bildet (Foto: Geir Arne Brevik)

En hard dag på jobben.

Dagens debutant hadde bunkra opp. (Foto: Geir Arne Brevik)

Før start. (Foto: Geir Arne Brevik)