Hva synes folket? Jeg synes dette virker mer offensivt enn på lenge.

Stridens kjerne er selvsagt fortsatt gratis-prinsippet og tilgang på rådata fra f. eks Statens Kartverk. Jeg var forøvrig på besøk hos sistnevnte mandag denne uka og har noen ideer til hvordan vi kan følge opp dette. Inviterer til dialog om dette senere.

(Beklager forøvrig formatet på brevene. Hvis noen har tips til hvordan man kan publisere slike filer mer leservennlig, er jeg svært takknemlig.)

svaret fra Fornyingsministeren - side 1

side 2

side 2.

side 3

Brevet jeg sendte ministeren basert på innspillene jeg fikk på bloggen

Lønnsoppgjøret nærmer seg. Det er store forventninger til at årets lønnsoppgjør skal bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Den norske modellen for lønnsfastsettelse innebærer at lønnsoppgjørene er partenes ansvar. Konkurranseutsatt sektor forhandler først og setter rammene for oppgjørene. Det inntektspolitiske samarbeidet har over tid bidratt til en omstillingsdyktig økonomi, reallønnsvekst, mindre lønnsforskjeller og lavere ledighet enn i de fleste andre land. Dette må også være målet for lønnsoppgjøret som skal finne sted i vår.

Jeg støtter helhjertet målet om og arbeidet for likelønn mellom kvinner og menn. Regjeringen har også sagt seg villig til å gå i en dialog med arbeidslivets parter om likelønnsspørsmålet. Men det er tradisjonen tro partene i arbeidslivet som selv må avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft. Dette betyr at partene må bli enige om hvilke grupper som skal omfattes og prioriteres. Det må lages mekanismer som sikrer at en utjevning blir varig. Hvis noen får mer i ett oppgjør som en del av et likelønnsløft, må partene være enige om at nye relative lønnsforhold ikke skal utløse krav om kompensasjon fra andre grupper i neste oppgjør. Dersom man ikke får på plass slike mekanismer vil eventuelle penger som settes av for å oppnå likelønn kun bidra til lønnsvekst – ikke likelønn.

Søndag gikk jeg Thorleif Haugs Minneløp – et 42 km langt turrenn gjennom Lier- og Drammensmarka. Det ble en flott, men slitsom tur. I år hadde man for sikkerhetsskyld forlenga løypa med nesten 4 kilometer. Og som forventa, slo utenriksminister Jonas meg ned i støvlene – i år som i fjor - men jeg nærmer meg (hehe). Her er noen korte glimt fra turen vår gjennom en vinterlig Finnemark.

Ved Tjuvtjern etter ca 3,5 mil. Foto: Tom Helgesen

En stk utenriksminister i betydelig bedre humør ved Tjuvtjern. Foto: Tom Helgesen

Ved langemyr. Snart i mål. Foto: Tom Helgesen

På toppen av Dritarbakkene. Foto: Tom Helgesen

I den dramatiske situasjonen tok Regjeringen grep. 26.janaur – for akkurat ett år siden i dag – la den frem en omfattende tiltakspakke på 20 millarder kroner. Regjeringen la vekt på at forslagene som ble fremmet skulle sikre produksjon og sysselsetting. Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartnere valgte å prioritere mye penger for å styrke vedlikeholdet og rehabiliteringen av statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg. Vi satset på samferdsel – på vedlikehold og utbedring av riksveier og jernbane, og bygging av gang- og sykkelveier. Dessuten bevilget vi midler til forskning, arbeidsmarkedstiltak, Innovasjon Norge og GIEK. Samlet sett satte vi inn de sterkeste tiltakene mot arbeidsløshet på over 30 år – våre virkemidler var blant de kraftigste i verden.

Og tiltakene fungerte. I et oppslag i DN 2. januar i år konkluderte SSB med at Regjeringens tiltakspakke hadde god effekt. De mente at vår prioritering av vedlikehold og investeringer har gitt bedre virkninger enn Høyresidens forslag om skattekutt eller økte stønader antakelig ville hatt. Høyre og FRP maset om at vi gjorde ”for lite, for sent”, men resultatene viser at vi fikk rett.

Det er ingen tvil om at Norge er blitt mildere rammet av finanskrisen enn de fleste andre land. Målet vårt var den laveste arbeidsledigheten i Europa. Det har vi klart. Imidlertid hersker det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen – både internasjonalt og i Norge.

Krisen er ikke over. Konkurranseutsatt næringsliv, som for eksempel verftsindustrien, går fortsatt tøffe tider i møte, og det er fare for at flere kan miste jobbene sine. Det skal vi ta på alvor. Arbeiderpartiet er garantisten for tryggheten i norsk økonomi. Med tiltakspakken i fjor styrte vi landet gjennom finanskrisen. Jobben nå er å styre landet ut av finanskrisen. Det skal vi klare!

Hva mener du om saken? Følg og delta i debatten på Drammens Tidende og på min Facebookside.

Hvis vi ser bort i fra Oslo, er min egen hjemby – Drammen – den byen med høyest andel minoritetsbefolkning. Jeg er enig med Drammens Tidene redaktør Geir Arne Bore, som i dagens leder skriver at vi ikke har like tunge integreringsproblemer som Oslo opplever fra tid til annen opplever. Av flere årsaker, har vi rett og slett lykkes bedre med å skape en by for alle i Drammen. Men selv om vi langt på vei har lykkes bedre enn andre byer, har jeg en sterk mistanke om at også unge mennesker i vår egen by opplever at enkeltpersoner og grupper forsøker å bedrive sosial kontroll om hva som er “tillatt” og “ikke tillatt” oppførsel i det norske samfunnet. Og her tror jeg vi snakker om folk fra majoritetsbefolkning- og minoritetsbefolkningen. Begge deler er uansett uakseptabelt. Dagens sak om samme tema i Drammens Tidene, forsterker denne mistanken.

Men dette vet vi for lite om. Jeg synes det er krevende å få tilgang på nok informasjon om hvordan en slik sosial kontroll foregår og eventuelt omfanget av dette, og jeg vet at mediene strever med det samme.  Jeg vil derfor med dette gjerne bidra til et startskudd på en fordomsfri debatt om dette temaet. Og her er jeg svært lite interessert i forutsigbare, partipolitiske trefninger. Vi har mer enn nok av disse unyanserte debattene.

Jeg vil gjerne ha norske ungdommer i tale – ungdommer med norske foreldre, og ungdom med utenlandsfødte foreldre. Hva vet dere om dette? Hva hører dere på skolen? Kan alle i klassen være med på skoleturen på videregående eller gå på fest når man har fylt 18? Kan voksne ungdommer få gå kledd som man vil – enten det er med slør eller i Lewis-jeans? Og er det sosialt akseptert i vennegjengen å f. eks si nei takk til alkohol og heller drikke farris når folk  har fest?

I Norge skal det være frihet for ulikheter. Men det må gjelde for alle. Jeg er ikke overbevist om at det er slik i dag. Men det mulig jeg tar feil. Derfor vil jeg høre hva du mener.

Jeg fikk mange konkrete og nyttig innspill. Disse innspillene har dannet grunnlaget for et brev jeg i dag sender Ikt-minister Rigmor Aasrud.

Her er brevet:

I regjeringens politiske plattform står det at regjeringen skal jobbe før økt tilrettelegging for gjenbruk av offentlige informasjonsressurser. Det er viktig å styrke arbeidet med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Dette kan bidra til økt innovasjon og verdiskapning i norske bedrifter og utvikle helt nye tjenester for norske brukere. EU har estimert innovasjonsverdien av offentlige data til 27 mrd. Euro. Allerede i dag finnes det mye tilgjengelig og offentlige data tilgjengelig i Norge (datakilder.no) – utfordringen er at det ikke systematisert eller samlet på ett felles sted.

 Mange land har startet prosessen med å opprette en portal hvor ulike offentlige instanser kan legge inn sine data. Data.gov fra USA er et godt eksempel på dette. Hensikten med data.gov er å gi allmennheten tilgang til data fra føderale myndigheter og skape muligheter for ny og mer innovativ bruk av dataene. Også andre aktører utenfor de føderale myndighetene skal bruke datasettene til å utvikle nye måter å bruke dataene på; programutvikling, web-applikasjoner, utføre analyser og forskning. Brukerne kan også foreslå nye datasett, evaluere eksisterende datasett og bidra til å forbedre nettsiden.

 Data.gov skal gjøre føderale myndigheter mer åpne for innsyn, bidra til å styrke demokratiet og fremme effektivitet i forvaltningen. I første omgang ligger det et begrenset antall datasett på data.gov. Dette vil bli utvidet etter hvert som offentlige etater legger inn flere data og innbyggerne etterspør nye datasett. I Danmark og Sverige er i gang med dette, sider som http://www.opengov.se/ og http://digitaliser.dk/ er eksempler på dette.

 På undertegnendes blogg www.torgeirmicaelsen.no har det kommet mange innspill og ideer til hvordan offentlige data kan gjenbrukes til økt verdiskapning og innovasjon i Norge. Mange mennesker engasjerer seg i denne saken, og ønsker økt oppmerksomhet om temaet.

På bakgrunn av dette har jeg følgende spørsmål til Fornyningsministeren:

Vil Fornyningsministeren ta initiativ til at det etableres en felles offentlig portal for publisering av datasett tilsvarende data.gov?

Hvordan vil Fornyingsministeren jobbe for å sikre økt gjenbruk av offentlige informasjonsressurser?

Hvordan vurderer Fornyningsministeren verdiskapningspotensialet ved økt tilgjengeliggjøring av offentlige data i Norge?

 

Jeg er sikker på at det mye å hente og gjøre på dette området. Nå spiller jeg ballen over til ansvarlig departement. Det blir spennende å lese svarene. Jeg er ganske sikker på at vi vil få konstruktive svar.

Jeg skal holde folket oppdatert.

Jeg tar nå juleferie, og hvis ikke noe helt spesielt skulle skje, blir det derfor ikke flere posteringer før vi runder det nye året.

Hilsen Torgeir.

Vi er på rett spor når det gjelder å legge om den norske bilparken i mer grønn retning. I løpet av de siste årene har vi klart å få ned gjennomsnittsutspillet fra norske nybiler fra 177 til 153 gram CO2 per kjørte kilometer. Dette har vi fått til fordi vi har belønnet klimavennlige biler med lavere avgifter, og lagt på avgiftene for biler som slipper ut mye.

Det er dette systemet jeg mener vi må forsterke og forbedre i årene som kommer. Vi har et mål om å komme ned på 120 g/km innen 2012, og avgiftssystemet er et kraftfullt virkemiddel for å komme dit.

Men selv om jeg er for å belønne klimavennlige biler i avgiftssystemet, mener jeg ikke at bilkjøring generelt skal bli billigere i Norge. Det vil føre til mer trafikk, mer utslipp av CO2 og NOx, flere ulykker og mer kø. Derfor må vi utforme avgiftssystemet slik at det stadig blir strengere og strengere krav til hva slags biler som skal få belønning i bilavgiftssystemet. Slik opprettholder vi også fellesskapets inntekter fra biltrafikken – penger som i dag er svært kjærkomment til bedre veier, jernbane, skoler og sykehjem.

Jeg er også feilsitert i DN på at jeg ser for meg en luksusskatt på biler større enn vanlige familiebiler. Det eneste jeg har pekt på er at folk som velger å kjøpe store, klima-uvennlige biler i fremtiden, må belage seg på å betale betydelig mer for dette. Dette er det samme som vi legger opp til i dag, hvor vi skrur til avgiftsskruen betydelig når en bilmodell passerer en kritisk utslippsgrense.

Jeg beklager å drepe nyhetsverdien i denne saken, folkens. Men jeg har altså ikke tatt til orde for noe annet enn å videreføre og forsterke dagens avgiftssystem som ser ut til å fungere ganske godt. Slik kan vi også i fremtiden bevare prinsippet om at forurenser skal betale, og skaffe inntekter til fellesskapet.

I København er det et sted alle ønsker å være: Konferansestedet Bella Center. Det er dette som er selve hjertet under klimatoppmøtet, og som i dag har brutt fullstendig sammen. For å komme inn på selve senteret trenger du akkreditering. Og det er det mange som skal ha. Samtidig. I formiddag ville ryktene ha det til at 10 000 mennesker sto i kø, mens 150 mennesker slapp gjennom nåløyet – i timen. Fullstendig kaos. Vi gikk blant annet glipp av presentasjonen til Al Gore og Jonas Gahr Støre om is-smelting og havnivåer.

Det er med andre ord ikke bare bare når verden manner seg opp til en stor redningsaksjon for klima. Folkets representanter fra Arbeiderpartiet, har derfor brukt dagen til Statkraft/Bellona-seminar i sentrum, samtidig som vi gjør oss klare til nytt akkrediterings -forsøk i ettermiddag/kveld.

Fortsettelse følger.

På rådhusplassen. Ap-stortingsrepresentantene Wickholm, Hansen, Marthinsen og undertegnede.

Jeg synes han holdt en fantastisk tale. Men han snakket jo mest om krig, vil noen si? Ja, men krig og fred i en komplisert verden, er ikke en teoretisk øvelse. Derfor er jeg helt enig med Obama om at det kan være nødvendig med makt i noen sammenheng. Men når verden blir vanskelig og bruk av makt i fredens tjeneste bli nødvendig, er vi helt avhengig av at vi alle opererer med noen grunnleggende prinsipper i bunn. Og her er nå USAs president like tydelig som en hvilket som helst europeisk politiker

Jeg vil ønske Obama en trygg reise tilbake til USA, og ønske velkommen tilbake til skandinavia om en uke! Neste gang er det klimaet som skal reddes, Mr. President!

 I Arbeiderpartiet har vi alltid tatt ansvar for at velferdsstaten også har en finansieringsside. Skal du bruke penger, må du skaffe penger. Avgifter av ulik valør, er en måte å skaffe penger på. Og når vi vet vi skaffer 16 milliarder kroner fra drivstoffavgiftene, er ikke dette en ubetydelig inntektskilde til felleskapet. Til investeringer i jernbane. Til ladestasjoner for el-biler. Til rensing av CO2 på Mongstad. Eller til avgiftslette til biltrafikken. For uansett hvordan vi snur og vender på avgift eller ikke avgift på biodiesel, vil avgiftsfritak gjøre det billigere å kjøre bil relativt sett. Og subsidiering av biltrafikk hører jeg ikke mange tar til orde for?

Men penger er bare en side av denne saken. Det som kompliserer bildet er spørsmålet om biodrivstoff er klimavennlig eller ikke. Det er nemlig fullt mulig å putte biodiesel på tanken som øker CO2-utspillene. Ja, du leste riktig – som øker CO2-utslippene! Snakk om “miljødiesel”.  Men det finnes også biodrivstoff som kan redusere CO2-utslippene kraftig sammenlignet med fossil energi. Og alle valører av biodrivstoff som ligger mellom disse ytterpunktene. Krevende? Ja, og dette er før vi drar inn perspektivet om det er etisk riktig å bruke matjord til å produsere drivstoff.

Jeg har tvilt meg frem til at jeg mener at dagens biodrivstoff som er bra, kan være et klimatiltak Norge skal ta i bruk. Men jeg er desto mer overbevist om at dårlig biodrivstoff bør forbys snarest mulig. Derfor mener jeg det er riktig å øke oljeselskapenes plikt til å omsette biodrivstoff, men samtidig sette klare krav til standarder og kriterier for bærekraft. Vi må være helt sikre på at biodrivstoff som omsettes i Norge oppfyller klare krav til klimavennlighet og etikk. Jeg mener dette også vil gi norske produsenter et konkurransefortrinn. De sier selv de er best i klassen når det gjelder biodrivstoff-produksjon. Nå vil dette bli etterprøvbart og synlig for omverdenen.

Men fremtiden for biodrivstoff handler etter min mening om biodrivstoff basert på trevirke. Og dette kan bli stort i Norge. Men veien til dette går ikke om å gjøre veitrafikk billigere gjennom avgiftsfritak – et fritak som ikke skiller på klimavennlig- og uvennlig biodrivstoff! Fremtiden for bra biodrivstoff går gjennom omsetningspåbud, produktstandarder/bærekraftkriterier og statlige bidrag til forskning, utvikling og kommersialisering av teknologien.

Var det noen som tok bølgen for avgift på biodiesel, nå?

Jeg har nok sjølinnsikt til å vite at det nok aldri blir noe av. Men selv om det er dette som nå blir vedtatt i Stortinget på torsdag, er jeg fortsatt glad for innspill og kommentarer. I løpet av høsten har mange tatt kontakt, fortsett med det!

Når jeg i overskriften antyder “løpsrapport”, er det å ta vèl hardt i. Høstens begivenheter førte til kraftig, reduserte ambisjoner. “Gjennomføringsrapport” er derfor egentlig mer riktig, men det låter jo ikke like kult. Men sammen med 44 000 andre løpsglade maratonløpere, gjennomførte jeg! Og det var dritkult. Jeg er ingen løper. Jeg er i beste fall en habil hobbysyklist. Og sykling og løping er to svært forskjellige idretter. Det merker man etter 42 km på hard asfalt, men løping gjennom New Yorks gater ga absolutt mersmak.

Turen gjennom NYs fem bydeler, bød på solide doser med opp- og nedturer: Nervøs, kald venting og mange besøk på x-antall festival-dasser før start på Staten Island. Lette, fine bein gjennom Brooklyn og Queens. Et fantastisk folkeliv langs løypa (noen sier 3-4mill tilskuere). Selvpålagt, gående matpause hver time hvor sukker får en svært begredelig ettersmak etter x antall sukkerbomber. Løping gjennom Harlem på vei mot målgang  på sørenden av Central Park  – så sliten og så vondt i beina at jeg seriøst lurte på hvordan dette skulle gå. Og skiltet med 40km som dukket opp tidligere enn jeg trodde – tilløp til full grining i pur lykkerus! Jeg var helt sikker på at det var enda noen km til jeg skulle passere her. Og en fantastisk tilfredsstillelse etter å ha gjennomført, selv om flere av oss måtte ha rekkverk-hjelp og gå baklengs ned trappa til undergrunnen etter løpet.

Og tiden? Det er bare i Norge vi er så opptatt av den. I USA er maraton en folkefest. Dagen etter den store dagen, trengte jeg  ikke fortelle mange at jeg hadde gjennomført NYCM. Ganglaget mitt avslørte det uansett. Men alle gratulerte med gjennomført løp – ingen spurte hva tiden ble. Men det synlige beviset på at jeg faktisk gjennomførte (og hvor lang tid jeg brukte) finner du her. 

Rett før start. Proffene har vært ute i 43 min og er allerede i Queens.

Snart i Bronx og bildetaking brukes som unnskylding for en liten gåpause.

Jeg synes f.eks at ”den nye” delen av økonomien som omhandler teknologi og bruk av den, bør komme sterkere inn i den  poliske debatten om økonomien. Effektiv bruk av teknologi er veldig viktig for produktivitetsveksten i samfunnet. Jeg har noen ideer, men foreløpig ingen klare svar på hvordan vi kan få teknologi til å bli en mer sentral del av den økonomiske debatten. Derfor vil jeg gjerne ha innspill fra dere.

Norge ligger langt fremme på mye som har med IKT-politikk (bredbåndtilgang, god digital kunnskap i befolkningen, høy andel av befolkningen bruker sosiale medier, fri programvare, etc).  For å styrke dette har jeg tidligere tatt til orde for at Norge trenger en samordnet digital strategi.  Jeg har forstått det slik at Norge ligger etter når det kommer til å tilgjengeliggjøre og systematisere offentlige data. Dette handler om allmennhetens tilgang til offentlige data  slik at de kan bruke og skape muligheter for ny og mer innovativ bruk av dataene. Det kan være alt fra  å utvikle nye måter å bruke dataene på; programutvikling, web-applikasjoner, utføre analyser og drive forskning. Dett vil utvilsomt skape vekst og økt effektivitet i økonomien. Gjenbruk er både smart og effektivt.

Alle er veldig fornøyd med YR.no.  Det er veldig spennede at Metrologisk Institutt har gjort alle norske meteorologiske data tilgjengelig og  gratis for alle. I følge Teknisk Ukeblad har SSB planer om det samme i 2010 .

I statsbudsjettet for 2010 står det at ”regjeringen  i 2010 skal vurdere hvor stort potensialet for verdiskaping er i utvalgte sektorer  og vurdere hva slags tiltak som skal til for å utløse innovasjonseffekten og verdiskapingspotensialet som ligger i viderebruk av offentlige data”. Det  er veldig bra, men ingenting er bedre enn at offentlige etater tar ansvar selv og starter denne prosessen slik bla ssb har planer om å gjøre.

Vi har ikke for god tid på dette. Både i Sverige og i Danmark har det den siste måneden dukket opp nettsider tilsvarende den amerikanske www.data.gov. Se den svenske http://www.opengov.se/ og den danske: http://digitaliser.dk/resource/402028 . Kanskje den beste starten på dette arbeidet i Norge ville vært en felles portal hvor data fra ulike etater kunne bli lagt ut etterhvert som de ble tilgjengliggjort?

I Storbritannia er britiske myndigheter i ferd med å frigjøre over tusen datasett, og har rukket ut en hånd til programmere for å få hjelp.

Dette temaet vil jeg gjerne lære mer om og vil veldig gjerne at dere deler kunnskap med meg om dette slik at jeg kan ta det videre med i arbeidet i finanskomiteen og på Stortinget.

—————————–

Disse sidene har jeg lest når jeg har jobbet med denne posten:

Fakta Først – http://voxpublica.no/seksjon/allmenningen/fakta-foerst/

Teknologirådet http://koblinger.origo.no/-/bulletin/show/455068_hva-kan-vi-faa-til-med-offentlige-data

Delte Meninger – http://deltemeninger.no/-/page/show/2809_offentlig-informasjon-skal-vaere-offentlig  

Offentlig informasjon http://origo.no/-/sandbox/show/187028_offentlig-informasjon

Hva kan vi vente oss av Siv Jensen og Erna Solberg når forslag til statsbudsjett fremmes i morgen? Vil de være enige om hva som er ”feil” med den rødgrønne budsjettforslaget, som fokuserer på arbeid til alle, mer rettferdig fordeling og kamp mot farlige klimaendringene? Helt sikkert.

Spørsmålet er om vi allerede i høst vil se konturene av et helblått regjeringsalternativ i Stortinget.

For fire år siden sa Siv Jensen i trontaledebatten at hun ville bruke fire år på å bygge et borgerlig samarbeid.  Årets valgkamp viste hvordan hun totalt mislyktes i nettopp dette. På den borgerlige byggeplassen var det til tider fullstendig kaos. Det hele var en pinlig forestilling.

Men høyrepartiene fant gjennom valgkampen sammen i sak etter sak. De ville fjerne formueskatten. De ville fjerne arveavgiften. Og de ville gi lettelser i toppskatten. Jeg forventer at dette blir fulgt opp gjennom høstens budsjettbehandling slik at velgerne kan få et reelt alternativ til dagens regjering.

Hvordan Høyre og Frp skal få dette til, vil bli svært interessant. Høyre har jo garantert at et samarbeid med Frp skal bygge på handlingsregelen og følge en ansvarlig økonomisk politikk. Bare forslagene nevnt ovenfor er i 10-talls-milliardklassen. Jeg kan derfor nesten ikke vente på å se høyrepartienes kuttliste. Er det de arbeidsledige som får svi? Er det våre eldste som trenger i omsorg i kommunene? Eller er det verdens fattige gjennom kutt i bistanden?

Alle kan stå alene å klage på makta. Det er først når regjeringsalternativene presenteres at vi kan få en skikkelig politisk debatt. Og det fortjener velgerne i god tid før neste valg. Ja, folk fortjener det allerede i høst.

Jeg er en sann venn av det multikulturelle Norge. Nettopp derfor mener jeg det er på høy tid at regjeringen nå varsler flere innstramminger i asyl- og innvandringspoltikken i platformen for den rød-grønne regjeringen de neste fire årene.

Demningen som sikrer en anstendig tone og politikk overfor det mulikulturelle Norge, har Arbeiderpartiet i alle år holdt på plass. Men skal det fortsette slik, må demningen forsterkes.

Vi kan rett og slett miste folkelig aksept og oppslutning om en human asyl- og flyktningepolitikk om vi ikke håndterer grunnløse asylsøkere og skaper en mer kontant reaksjon mot folk som misbruker asylinstituttet til å begå kriminalitet.

Derfor er tiltakene regjeringen varsler i Soria Moria2 riktige.

Men selv om folk er enig med Ap om kraftfulle virkemidler for å begrense antall asylsøkere som uansett vil få avslag, vil ikke folk ha uanstendig språkbruk og ville forslag med på kjøpet. Og har har du grunnen til at norsk innvandringsdebatt sporer av nesten hver eneste gang. Fordi Frp alltid legger opp til en språkbruk som er så drøy og generaliserende, og fordi mange av oss  føler at noen må stå opp for innvandrerbefolkningen i Norge mot Frps uanstendige angrep,  fremstår norsk innvandringspolitikk nesten alltid som Frp mot røkla.

Med dagens tiltak,  mener jeg Arbeiderpartiet og regjeringen har muligheten til å vise en tredje vei i innvandringspolitikken. Denne politikken må varmt omfavne det multikulturelle Norge og som stå opp for og forsvare norske borgere og andre med minoritetsbakgrunn med lovlig opphold i Norge. Men politikken skal samtidig være krystallklar på at alvorlig kriminalitet begått av folk som søker en nødhavn i Norge, er ensbetydende med en enveisbillett ut av landet.

Frp står kun for siste del av siste avsnitt. Arbeiderpartiet stiller seg bak hele. Det er derfor jeg mener folk flest er enig med Ap – ikke Frp – i innvandringspolitikken.

Oppdatert: Jeg utdyper hva jeg mener om temaet i dagens Klassekampen.

Juvvasshytta (det skrives Juvvasshytta og Juvasshyttta om hverandre) ligger 1841 moh og er en av to inngangsporter til Galdhøpiggen.  Bakken opp til hytta starter ved Galdesanden ved E15 (558 moh) ca 20 km utenfor Lom (ArneBrimi-land).

Jeg kom meg aldri til toppen. Men til tross for flere kilometer med stigningsprosent på over 12, var det ikke beina som var problemet. Det var været. På 1400 meters høyde turde jeg ikke mer. Da gikk regnet over til sludd og vinden økte enda mer på. Det ble en meget kald nedstigning.

Men denne bakken skal jeg tilbake til. I norsk sammenheng, er den rett og slett spektakulær. Så bratt, og så lang (13,5 km – 1250 høydemeteter). Og veldig veldig hard.

Nærmere beskrivelse av vårt turfølges ferd over Besseggen, står Eigil Moe for på sin blogg ”fra Puben til Besseggen“.

Et begredelig og surt høst/vintervær mot Galdhøpiggen. Og en stigningsprosent på 12,5.

Over Besseggen lørdag. Med Line og Sandra A. Takk til Eigil, Linn K, Anne Cathrine og vår engelskmann med høydeskrekk William for en fantastisk fin tur!

Jeg må innrømme jeg var sigen i forrige uke. En lang valgkamp tar på. Og selv om jeg er mest misunnelig på sjefen – som fikk seg noen dager på storviltjakt – var det godt med en tur på Hardangervidda i helga.

Som noen av leserne av denne bloggen er kjent med, har jeg gifta meg til aner i Nore og Uvdal. Og med på kjøpet har jeg fått øynene opp for et fantastisk fjellterreng øst på Hardangervidda. Buskerud er et enestående friluftsliv-fylke. Men for mange, er Uvdal med omkringliggende herligheter, fortsatt en uoppdaget perle. En tur hit anbefales – enten du vil sykle, gå på ski eller vandre i fjellet.

Bildene under er fra Line, Sandra og min lørdagstur til Nore og Uvdals høyeste topp Borgsjåbrotet (1485 moh). Vi gikk fra demningen ved Sønstevatn, så det ble en lang dag i fjellet.

Sandra A er strålende fornøyd.

Line på Nore og Uvdals tak. Litt vind. Ellers strålende.