I did it! Søndag gjennomførte jeg verdens kuleste løp – New York City Marathon. Hvis du vil vite hvordan 42 km hard sightseeing på Manhatten føles, bør du lese videre.

 

Når jeg i overskriften antyder “løpsrapport”, er det å ta vèl hardt i. Høstens begivenheter førte til kraftig, reduserte ambisjoner. “Gjennomføringsrapport” er derfor egentlig mer riktig, men det låter jo ikke like kult. Men sammen med 44 000 andre løpsglade maratonløpere, gjennomførte jeg! Og det var dritkult. Jeg er ingen løper. Jeg er i beste fall en habil hobbysyklist. Og sykling og løping er to svært forskjellige idretter. Det merker man etter 42 km på hard asfalt, men løping gjennom New Yorks gater ga absolutt mersmak.

Turen gjennom NYs fem bydeler, bød på solide doser med opp- og nedturer: Nervøs, kald venting og mange besøk på x-antall festival-dasser før start på Staten Island. Lette, fine bein gjennom Brooklyn og Queens. Et fantastisk folkeliv langs løypa (noen sier 3-4mill tilskuere). Selvpålagt, gående matpause hver time hvor sukker får en svært begredelig ettersmak etter x antall sukkerbomber. Løping gjennom Harlem på vei mot målgang  på sørenden av Central Park  – så sliten og så vondt i beina at jeg seriøst lurte på hvordan dette skulle gå. Og skiltet med 40km som dukket opp tidligere enn jeg trodde – tilløp til full grining i pur lykkerus! Jeg var helt sikker på at det var enda noen km til jeg skulle passere her. Og en fantastisk tilfredsstillelse etter å ha gjennomført, selv om flere av oss måtte ha rekkverk-hjelp og gå baklengs ned trappa til undergrunnen etter løpet.

Og tiden? Det er bare i Norge vi er så opptatt av den. I USA er maraton en folkefest. Dagen etter den store dagen, trengte jeg  ikke fortelle mange at jeg hadde gjennomført NYCM. Ganglaget mitt avslørte det uansett. Men alle gratulerte med gjennomført løp – ingen spurte hva tiden ble. Men det synlige beviset på at jeg faktisk gjennomførte (og hvor lang tid jeg brukte) finner du her. 

Dette innlegget har 5 kommentarer | Skriv en kommentar

Som ny, påtroppende leder av finanskomiteen, er det fortsatt mye å sette seg inn i og lære. Gjennom et noe yngre blikk, er likevel ambisjonen min å gjøre finanspolitikken bredere.

Jeg synes f.eks at ”den nye” delen av økonomien som omhandler teknologi og bruk av den, bør komme sterkere inn i den  poliske debatten om økonomien. Effektiv bruk av teknologi er veldig viktig for produktivitetsveksten i samfunnet. Jeg har noen ideer, men foreløpig ingen klare svar på hvordan vi kan få teknologi til å bli en mer sentral del av den økonomiske debatten. Derfor vil jeg gjerne ha innspill fra dere.

Norge ligger langt fremme på mye som har med IKT-politikk (bredbåndtilgang, god digital kunnskap i befolkningen, høy andel av befolkningen bruker sosiale medier, fri programvare, etc).  For å styrke dette har jeg tidligere tatt til orde for at Norge trenger en samordnet digital strategi.  Jeg har forstått det slik at Norge ligger etter når det kommer til å tilgjengeliggjøre og systematisere offentlige data. Dette handler om allmennhetens tilgang til offentlige data  slik at de kan bruke og skape muligheter for ny og mer innovativ bruk av dataene. Det kan være alt fra  å utvikle nye måter å bruke dataene på; programutvikling, web-applikasjoner, utføre analyser og drive forskning. Dett vil utvilsomt skape vekst og økt effektivitet i økonomien. Gjenbruk er både smart og effektivt.

Alle er veldig fornøyd med YR.no.  Det er veldig spennede at Metrologisk Institutt har gjort alle norske meteorologiske data tilgjengelig og  gratis for alle. I følge Teknisk Ukeblad har SSB planer om det samme i 2010 .

I statsbudsjettet for 2010 står det at ”regjeringen  i 2010 skal vurdere hvor stort potensialet for verdiskaping er i utvalgte sektorer  og vurdere hva slags tiltak som skal til for å utløse innovasjonseffekten og verdiskapingspotensialet som ligger i viderebruk av offentlige data”. Det  er veldig bra, men ingenting er bedre enn at offentlige etater tar ansvar selv og starter denne prosessen slik bla ssb har planer om å gjøre.

Vi har ikke for god tid på dette. Både i Sverige og i Danmark har det den siste måneden dukket opp nettsider tilsvarende den amerikanske www.data.gov. Se den svenske http://www.opengov.se/ og den danske: http://digitaliser.dk/resource/402028 . Kanskje den beste starten på dette arbeidet i Norge ville vært en felles portal hvor data fra ulike etater kunne bli lagt ut etterhvert som de ble tilgjengliggjort?

I Storbritannia er britiske myndigheter i ferd med å frigjøre over tusen datasett, og har rukket ut en hånd til programmere for å få hjelp.

Dette temaet vil jeg gjerne lære mer om og vil veldig gjerne at dere deler kunnskap med meg om dette slik at jeg kan ta det videre med i arbeidet i finanskomiteen og på Stortinget.

—————————–

Disse sidene har jeg lest når jeg har jobbet med denne posten:

Fakta Først – http://voxpublica.no/seksjon/allmenningen/fakta-foerst/

Teknologirådet http://koblinger.origo.no/-/bulletin/show/455068_hva-kan-vi-faa-til-med-offentlige-data

Delte Meninger – http://deltemeninger.no/-/page/show/2809_offentlig-informasjon-skal-vaere-offentlig  

Offentlig informasjon http://origo.no/-/sandbox/show/187028_offentlig-informasjon

Dette innlegget har 22 kommentarer | Skriv en kommentar

Dette innlegget har 6 kommentarer | Skriv en kommentar