Hva nå Erna Solberg og Siv Jensen?

Publisert mandag 12. oktober 2009

Vi kan ikke fortsette i fire nye år med et uavklart og kaotisk samarbeidsklima på borgerlige side. Valget har nesten utradert sentrum. Høyre og Frp står igjen som de dominerende partiene. Det må få konsekvenser. Allerede i høst, må Høyre og Frp fastslå om de vil gå sammen om et helhetlig og forpliktende regjeringsalternativ.

Hva kan vi vente oss av Siv Jensen og Erna Solberg når forslag til statsbudsjett fremmes i morgen? Vil de være enige om hva som er ”feil” med den rødgrønne budsjettforslaget, som fokuserer på arbeid til alle, mer rettferdig fordeling og kamp mot farlige klimaendringene? Helt sikkert.

Spørsmålet er om vi allerede i høst vil se konturene av et helblått regjeringsalternativ i Stortinget.

For fire år siden sa Siv Jensen i trontaledebatten at hun ville bruke fire år på å bygge et borgerlig samarbeid.  Årets valgkamp viste hvordan hun totalt mislyktes i nettopp dette. På den borgerlige byggeplassen var det til tider fullstendig kaos. Det hele var en pinlig forestilling.

Men høyrepartiene fant gjennom valgkampen sammen i sak etter sak. De ville fjerne formueskatten. De ville fjerne arveavgiften. Og de ville gi lettelser i toppskatten. Jeg forventer at dette blir fulgt opp gjennom høstens budsjettbehandling slik at velgerne kan få et reelt alternativ til dagens regjering.

Hvordan Høyre og Frp skal få dette til, vil bli svært interessant. Høyre har jo garantert at et samarbeid med Frp skal bygge på handlingsregelen og følge en ansvarlig økonomisk politikk. Bare forslagene nevnt ovenfor er i 10-talls-milliardklassen. Jeg kan derfor nesten ikke vente på å se høyrepartienes kuttliste. Er det de arbeidsledige som får svi? Er det våre eldste som trenger i omsorg i kommunene? Eller er det verdens fattige gjennom kutt i bistanden?

Alle kan stå alene å klage på makta. Det er først når regjeringsalternativene presenteres at vi kan få en skikkelig politisk debatt. Og det fortjener velgerne i god tid før neste valg. Ja, folk fortjener det allerede i høst.

Demningen er forsterka

Publisert onsdag 7. oktober 2009

Folk flest er ikke enige med Frp i innvandringspolitikken. De er enige med Arbeiderpartiet.

Jeg er en sann venn av det multikulturelle Norge. Nettopp derfor mener jeg det er på høy tid at regjeringen nå varsler flere innstramminger i asyl- og innvandringspoltikken i platformen for den rød-grønne regjeringen de neste fire årene.

Demningen som sikrer en anstendig tone og politikk overfor det mulikulturelle Norge, har Arbeiderpartiet i alle år holdt på plass. Men skal det fortsette slik, må demningen forsterkes.

Vi kan rett og slett miste folkelig aksept og oppslutning om en human asyl- og flyktningepolitikk om vi ikke håndterer grunnløse asylsøkere og skaper en mer kontant reaksjon mot folk som misbruker asylinstituttet til å begå kriminalitet.

Derfor er tiltakene regjeringen varsler i Soria Moria2 riktige.

Men selv om folk er enig med Ap om kraftfulle virkemidler for å begrense antall asylsøkere som uansett vil få avslag, vil ikke folk ha uanstendig språkbruk og ville forslag med på kjøpet. Og har har du grunnen til at norsk innvandringsdebatt sporer av nesten hver eneste gang. Fordi Frp alltid legger opp til en språkbruk som er så drøy og generaliserende, og fordi mange av oss  føler at noen må stå opp for innvandrerbefolkningen i Norge mot Frps uanstendige angrep,  fremstår norsk innvandringspolitikk nesten alltid som Frp mot røkla.

Med dagens tiltak,  mener jeg Arbeiderpartiet og regjeringen har muligheten til å vise en tredje vei i innvandringspolitikken. Denne politikken må varmt omfavne det multikulturelle Norge og som stå opp for og forsvare norske borgere og andre med minoritetsbakgrunn med lovlig opphold i Norge. Men politikken skal samtidig være krystallklar på at alvorlig kriminalitet begått av folk som søker en nødhavn i Norge, er ensbetydende med en enveisbillett ut av landet.

Frp står kun for siste del av siste avsnitt. Arbeiderpartiet stiller seg bak hele. Det er derfor jeg mener folk flest er enig med Ap – ikke Frp – i innvandringspolitikken.

Oppdatert: Jeg utdyper hva jeg mener om temaet i dagens Klassekampen.

Juvvasshytta: Finnes det tyngre bakke i Norge?

Publisert søndag 27. september 2009

Helgens utflukt gikk til Jotunheimen.  Etter en vel luftig tur over Besseggen lørdag (i kuling), ventet klatringen til Juvvasshytta søndag formiddag.  Det ble vindfullt, kaldt og ikke minst – veldig, veldig hardt.

zzzz juvassvær

Juvvasshytta (det skrives Juvvasshytta og Juvasshyttta om hverandre) ligger 1841 moh og er en av to inngangsporter til Galdhøpiggen.  Bakken opp til hytta starter ved Galdesanden ved E15 (558 moh) ca 20 km utenfor Lom (ArneBrimi-land).

Jeg kom meg aldri til toppen. Men til tross for flere kilometer med stigningsprosent på over 12, var det ikke beina som var problemet. Det var været. På 1400 meters høyde turde jeg ikke mer. Da gikk regnet over til sludd og vinden økte enda mer på. Det ble en meget kald nedstigning.

Men denne bakken skal jeg tilbake til. I norsk sammenheng, er den rett og slett spektakulær. Så bratt, og så lang (13,5 km – 1250 høydemeteter). Og veldig veldig hard.

Nærmere beskrivelse av vårt turfølges ferd over Besseggen, står Eigil Moe for på sin blogg ”fra Puben til Besseggen“.

 

Selve bakken starter 19 km utenfor Lom, ved Galdesanden.

Selve bakken starter 19 km utenfor Lom, ved Galdesanden. Jeg prøvde fire ganger uten å få et skarpt bilde. Det blåste rett og slett for mye til at jeg klarte å holde kameraet stille. Huff.

 

 

Et begredelig og surt høst/vintervær mot Galdhøpiggen.

Et begredelig og surt høst/vintervær mot Galdhøpiggen. Og en stigningsprosent på 12,5.

 

Nytt kamera 084

Over Besseggen lørdag.

Over Besseggen lørdag. Med Line og Sandra A. Takk til Eigil, Linn K, Anne Cathrine og vår engelskmann med høydeskrekk William for en fantastisk fin tur!