Valget er over. Tusen takk til alle som har stemt på Arbeiderpartiet og meg! Og takk til alle frivillige i AUF, Arbeiderpartiet og blant våre sympatisører som har stått på sent og tidlig for å sikre valgseier. Vi klarte det!

Jeg må innrømme jeg var sigen i forrige uke. En lang valgkamp tar på. Og selv om jeg er mest misunnelig på sjefen – som fikk seg noen dager på storviltjakt – var det godt med en tur på Hardangervidda i helga.

Som noen av leserne av denne bloggen er kjent med, har jeg gifta meg til aner i Nore og Uvdal. Og med på kjøpet har jeg fått øynene opp for et fantastisk fjellterreng øst på Hardangervidda. Buskerud er et enestående friluftsliv-fylke. Men for mange, er Uvdal med omkringliggende herligheter, fortsatt en uoppdaget perle. En tur hit anbefales – enten du vil sykle, gå på ski eller vandre i fjellet.

Bildene under er fra Line, Sandra og min lørdagstur til Nore og Uvdals høyeste topp Borgsjåbrotet (1485 moh). Vi gikk fra demningen ved Sønstevatn, så det ble en lang dag i fjellet.

 

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

Folkens, dette blir en thriller. Men alle som ønsker at Jens Stoltenberg skal fortsette som statsminister, må nå gå å stemme på Arbeiderpartiet.

Hvis ikke kan vi våkne opp med nesten hva som helst på tirsdag. Men at høyrepartiene på en eller annen måte blir enige seg i mellom, er jeg helt sikker på.

Jeg synes forøvrig Stoltenberg gjorde en formidabal jobb i partilederdebatten på NRK i går kveld. Han er på mange måter i en annen liga enn de andre. Og appropo Jens – uavhengig av politisk standpunkt, bør du ta en titt på denne bildeserien VG har satt sammen. Fantastisk!

For folk som er interessert, er det det er mange slitne polikere å se denne helgen. Det har vært noen lange uker. Men vi som er så heldige å drive med hobbyen vår på heltid, har ingenting å sutre over. Valgkampens helter er alle våre frivillige medarbeidere – unge og gamle som bruker av sin egen fritid til å vinne valget for Ap! Tusen takk til dere alle.

Nå starter sluttspurten. Mandag kveld vet vi resultatet. Nå skal vi først dele ut noen tusen roser til og banke på dører til velgere i Drammen.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Mandag er det kirkevalg. Jeg har funnet min kandidat til bispedømmerådet/Kirkemøtet. Tom Reffhaug (Drammen), er min mann i Kirken.

I år er det Kirkevalg samtidig med Stortingsvalget 14. september. Jeg ønsker meg en åpen, solidarisk folkekirke. Jeg vil oppfordre alle som er enig med meg i dette og som er glad i Kirken til å gå å stemme og ikke bry seg om fanatikerne som frykter høy deltakelse i Kirkevalget.

Den eneste saken Kirken diskuterer, er om homofile også har en reell plass i Kirken. Jeg mener de har det. Og jeg blir forbannet over at andre Gudstroende mennesker, mener de kan stille seg til doms over andre mennesker slik mange i Kirken dessverre gjør i dag. Jeg har selvsagt respekt for at andre mener noe annet enn flertallet i Norge når det gjelder felles rettigheter for homofile og heterofile. Men jeg vil ikke ha det sånn at vår folkekirke skal bli styrt av mørkemenn som er mer opptatt av seksuallivet til folk enn alle andre verdispørsmål i det norske samfunnet.

Med hjelp av Norges Kristelige Studentforbund og Nettverk for ekteskapet, har jeg nå skaffet meg oversikt over hvilke kandidater som er innstilt på å oppløse ”homo-tåka” den norske kirken har levd i gjennom altfor mange år. Og her har jeg funnet min mann – Tom Reffhaug fra Drammen. Du kan lese mer om Reffhaug og andre kandidater til Tunsberg bispedømmeråd/Kirkemøtet her.

Nå kjenner ikke jeg Tom Reffhaug. Jeg har faktisk aldri møtt eller snakket med ham. Men jeg stoler på besvarelsene hans til Nordisk Nettverk for Ekteskapet. Og her sier han klart og tydelig at nok er nok. Homo-striden har vart lenge nok i den norske kirken. Også homofile som elsker hverandre skal ha plass i Kirken vår. Og det er nok for meg. I tillegg vet jeg han er opptatt av flerreligiøs dialog – et svært viktig tema i en multireligiøs by som Drammen. Hva han mener om andre spørsmål vet jeg ikke. Men mitt håp er at vi i fremtiden kan få en kirke som i større grad er opptatt av de store utfordringene i samfunnet: kommersialiseringen, statusjaget, miljøkrisen eller barn som opplever foreldre som ikke er tilstede. For å gi noen eksempler.

Men da må dette homo-maset ta en slutt. Det lammer alle andre diskusjoner i Kirka. Derfor stemmer jeg på Tom Reffhaug i år.

Dette innlegget har 6 kommentarer | Skriv en kommentar