Boligskatt sier du? Neida, slapp av – ingen grunn til å bli nervøs. Dette er en rett og slett en enklere og mer rettferdig måte å beregne boligverdien din på – hvis du betaler formueskatt. Kombinert med lettelser for de med de minste formuene innebærer endringene faktisk skattelettelser for de fleste. Hvem hadde trodd det fra en rød-grønn regjering?

Hva skjer?

Stortinget har bestemt at man skal ha et nytt, mer rettferdig system for det man kaller fastsettelse av likningsverdi på boliger. Ligningsverdien er den skattemessige verdien av boligen din – altså hvilken verdi boligen din skal ha når skatteetaten beregner formueskatt.

I formuesskatten har alltid ligningsverdien av bolig vært en del av skattegrunnlaget. Dette er altså ikke en ny boligskatt av noe slag, men en enklere og mer rettferdig måte å beregne verdien av boligen din på – hvis du betaler formueskatt.

Det betyr videre at for alle med lån, alle uten – eller med mindre formuer – så har endringen i reglene ingen betydning. Du skal fortsatt ikke betale formueskatt og du skal ikke få noen ny ”boligskatt”.

Hvordan organiseres dette, og hvem omfattes?

I begynnelsen av september vil alle boligeiere få tilsendt et brev og et skjema fra Skatteetaten. I brevet blir du bedt om å innrapportere opplysninger om boligen din. Du får ett skjema for hver bolig du måtte eie, og du skal rapportere inn opplysninger om tre ting; boligareal, byggeår og boligtype. Dette trenger du kun å gjøre én gang, og så lenge du gjør dette innen fristen 15. oktober vil endringene dukke opp automatisk på din selvangivelse.

Opplysningene vil danne grunnlag for boligens nye likningsverdi. Men ikke bli bekymret ! Hvis du ikke betaler formuesskatt idag, vil en endring i ligningsverdien høyst sannsynlig heller ikke ha noen ting å si for hvor mye skatt du skal betale fremover. Endringen i boligens likningsverdi vil altså kun kunne få betydning for formuesskatten, ikke inntektsskatten.

Yngre personer betaler for eksempel svært sjeldent formuesskatt fordi de er i etableringsfasen og har gjeld. Da har man ingen formue å skatte av. Et ektepar uten annen formue kan, med en verdsetting på 25 prosent (som er gjennomsnittet) av markedsverdi, på samme måte eie en gjeldfri bolig verdt opptil 5,6 millioner kroner uten å betale formuesskatt. Med gjeld på boligen kan ekteparet eie en bolig verdt mer enn dette, gitt at de ikke har annen formue. En enslig uten annen formue kan normalt eie en gjeldfri bolig verdt opptil 2,8 millioner kroner uten å betale formuesskatt.

Hvorfor må man endre systemet nå?

Det har vært en systematisk skjevhet i dagens ligningsverdier av bolig. Dyre boliger i sentrale strøk har i gjennomsnitt vesentlig lavere ligningsverdier som andel av markedsverdi enn rimeligere boliger i distriktene. Det betyr at mange av de dyreste boligene i sentrumsnære strøk i dag har svært lave ligningsverdier i forhold til hva de faktisk er verdt. Folk med store og sentrale hus, som samtidig har stor formue har hatt en stor fordel, sammenlignet med for eksempel mindre men nyere leiligheter.

Formålet med endringen er altså å skape bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og hva den faktisk er verdt. Det nye verdsettingssystemet vil kun være basert på noen få kriterier, men vil likevel være atskillig mer treffsikkert enn dagens system. Det er bra! Vi vil rett og slett få en mer rettferdig verdsettelse av verdien av bolig for dem som betaler formueskatt.

Endringene i reglene gir skattelettelser til folk på 760 millioner kroner.  310 millioner kroner av dette er lettelser til pensjonister. Totalt sett får 760 000 personer redusert skatt, mens 130 000 personer får økt skatt. De som har en gjennomsnittsinntekt på om lag 300 000 kroner får en lettelse på over 6 000 kroner. Forslaget gir en omfordeling fra høyinntekts- til lavinntektsgrupper, fra by til land, og fra vest til øst i Oslo. Sånn får vi både et enklere og mer rettferdig system.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Det har brygget opp til skattedebatt i og rundt Arbeiderpartiet i løpet av de siste dagene. Som Raymond Johansen, er også jeg bekymra for hvordan fremtidens arbeidsliv skal bære velferdsstaten på skuldrene. Men hvordan vi skal skaffe penger til eldrebølgen som kommer, får vi ta når den tid kommer.

I mellomtiden kan dere lese reprise av en bloggpost jeg skrev tidligere i år om hvorfor svaret ikke er økt skatt nå:

Publisert 11. mars 2010: ——————————————

Høyere skatter kan ikke alltid være venstresidens svar på hvordan fellesskapet skal finansieres. Det blir for enkelt. I stedet må vi stille oss spørsmålene: Er gårsdagens velferdsløsninger nødvendigvis de samme som i dag? Eller er det mulig å prioritere i større grad enn tidligere, og peke på at noe er viktigere for oss enn noe annet?

Vi har bak oss flere år med sterk økning i bruk av oljepenger i Norge. Det har vært riktig og viktig i kampen mot finanskrise og arbeidsledighet. Nå er situasjonen en annen, og vi må dempe pengebruken – av flere årsaker som jeg her skal la ligge. Uansett vil redusert oljepengebruk betyr litt mindre ekstrakroner til gode formål.

Når pengebruken skal ned må vi prioritere strengere enn vi har gjort de siste årene. Det er det politikk egentlig handler om, nemlig å velge blant mange gode saker – bestemme oss for hva som er aller viktigst. Personlig banker hjertet mitt ekstra for de aller svakeste barna – de som er avhengig av barnevernet og psykiatrien. Som får ikke god nok hjelp i dag. Men å velge å hjelpe disse betyr at man må velge bort noe annet. Og sånne valg er det vår oppgave som politikere å ta.

Med litt færre nye oljekroner å rutte med, tar imidlertid noen igjen til orde for høyere skatter. Jeg mener det ikke er en god løsning. Det er minst to grunner til det:

For det første; i de nærmeste årene vil det fortsatt være en viss balanse mellom de yngste og eldste årskullene. Men fra 2015 vil Norge oppleve en gledelig, men voldsom økning blant de aller eldste. De som nå tar til orde for økte skatter for å betale for nye, varige velferdsoppgaver, bør stille seg spørsmålet – hva gjør vi da i årene etter 2015? Vi kan ikke bruke opp et eventuelt handlingsrom vi kan bruke for å møte fremtidige utfordringer senere, til alle gode formål nå – når vi tross alt har godt med penger.

For det andre; økte skatter – ja, men for hvem? Sett av at vi økte toppskatten og formueskatten med 10 prosent. Dette ville gi 3 milliarder kroner årlig til felleskassa. Store beløp ja, men det er likevel ikke overveldende når vi vet at utgiftene til Folketrygden alene har økt mer enn dette, bare siste året. Skal vi få til store velferdsløft, må det altså helt annen lut til. Da må vanlige lønnstakergrupper være med på å betale høyere skatter og avgifter. Et sted å begynne kunne eksempelvis være å fjerne halv moms på matvarer. Men jeg hører sjelden noe folkekrav om denne type avgiftsøkninger. Snarere tvert i mot. Ukentlig får jeg telefoner eller mail fra folk som ønsker å redusere fellesskapets inntekter – mange med mer eller mindre prisverdige formål som begrunnelse.

Istedenfor å drøfte høyere skatter, mener jeg at vi må fokusere på å omfordele bedre, skape et skattesystem som oppfordrer til å jobbe, og som er grønnere enn i dag. Det er veien å gå for et bærekraftig og langsiktig skattesystem. Debatten om skattenivå vil ramme det politiske Norge tidsnok uansett.

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

De siste årene har situasjonen i barnevernet forverret seg. Og debatten og sakene om barnevernet i løpet av sommeren har igjen vist at vi må tenke nytt.  Mange historier og lokale eksempler viser at ressurssituasjonen enkelte steder er uholdbar. Derfor mener jeg at tida er inne for å vurdere øremerking av penger til stillinger i det kommunale barnevernet.

 Barnevernet har en av samfunnets viktigste oppgaver. Når unge mennesker havner utenfor er vi helt avhengige av et godt apparat som har tid, viser engasjement, formidler trygghet og som gir omsorg. Mye tyder på at vi ikke der i dag. Over 44.000 barn mottar hjelp fra barnevernet hvert år. Antall saker og nye meldinger øker langt mer enn antall nye stillinger. I mange kommuner er tilstanden så alvorlig at det går på omsorg og rettssikkerhet løs.

I Arbeiderpartiet pleier vi å si at kvalitet koster penger. Det er mye riktig i det. Derfor er det beklagelig at det lokale barnevernet ofte taper budsjettkampen mot andre sektorer som har sterkere interesseorganisasjoner og som får større oppmerksomhet. De fleste kommunene følger ikke opp økningen i frie midler med flere stillinger i barnevernet, og det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom behov for barnevern og prioritering av tjenesten i den enkelte kommune.

Barne- og likestillingsdepartementet har beregnet at det er behov for 1500 nye stillinger for å komme opp på et forsvarlig nivå. Dette må felleskapet stille opp for, men da vil jeg være trygg på at pengene kommer barnevernet til gode, hele veien frem.

Jeg liker det ikke, men jeg tror vi igjen må finne fram øremerking til barnevernet fra verktøyskuffen.

Les intervju med meg om saken på blant annet  siste.no

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar