Finanskomiteen er akkurat ferdig med den formelle behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det ble en hektisk innspurt, men jeg er fornøyd med resultatet. Regjeringa legger opp til en trygg og god økonomisk politikk som stimulerer til grønn vekst og arbeidsplasser over hele landet. Jeg er spesielt glad for at vi har fått på plass ressurser til bedre arbeidsmarkedstiltak, økt vedlikehold og utbedring av jernbanenett og veier, og ikke minst konkrete tiltak for verftsindustrien. Dette har en tydelig rødgrønn profil.

Flere meningsmålinger har den siste tiden vist fremgang for Høyre og Fremskrittspartiet, og det er ingen tvil om at det i begge partier jobbes for å presentere et regjeringsalternativ før neste valg. At Høyre beveger seg enda lenger ut på høyresida bekrefter dette. I revidert nasjonalbudsjett går partiet blant annet inn for å fjerne arveavgiften, øke barnehageprisene, kutte i bistanden og selge offentlige eiendommer. Frp kutter som vanlig i kulturbudsjettet, sier nei til å utvide ordningen med regionale verneombud og reduserer støtten til utvikling av CO2-rensing på Mongstad. Høyre og Fremskrittspartiet kan med andre ord finne sammen i mange saker.

Det store problemet for Erna og Siv er imidlertid at de er rykende uenige om det viktigste; nemlig hvor mye ekteskapet skal koste. Mens Høyre vil bruke 2,6 milliarder kroner mindre enn regjeringen, legger Fremskrittspartiet opp til en økning på over 6 milliarder. Høyre prøver på den ene siden å ta innover seg den usikre økonomiske situasjonen i Europa, men risikerer samtidig å måtte lage statsbudsjett med et parti som vil fjerne handlingsregelen og bruke oljepenger som en deltaker i Luksusfellen. Konsekvensen av dette er renteøkning, sterkere kronekurs, dårligere konkurransekraft og større arbeidsledighet.

Dette bildet viser at det i den økonomiske politikken er kaos på borgerlig side. Høyre og Frp vil begge gjennomføre store skattekutt, mens Frp i tillegg lover store velferdsøkninger. Det henger ikke på greip og bidrar ikke til annet enn usikkerhet og uforutsigbarhet for folk og næringsliv i Norge. I mellomtida fortsetter den rødgrønne regjeringa arbeidet med å styrke verdiskapingen, forbedre velferden og ikke minst investere i framtida.

Dette innlegget har 2 kommentarer | Skriv en kommentar

I Dagens Næringsliv foreslår jeg i dag at det ved nye veiprosjekter må planlegges bedre for syklister. Det kan bli en vinn-vinn situasjon for flere enn oss på sykkel.

De neste årene skal vi bruke mange milliarder kroner på bedre fremkommelighet for biler. Når det skjer, mener jeg at det også bør bygges egne ”motorveier” for sykler, parallelt med hovedfartsårene inn og ut av de store byene. Det vil være bra for trafikksikkerheten, fremkomstmulighetene, folkehelsa og ikke minst for miljøet.

Ikke uventet får forslaget støtte fra andre syklister DN har snakket med. Avisa skriver at jeg sykler de nær fem milene fra Drammen til jobb på Stortinget flere ganger i uka. Med litt kreativ regning stemmer kanskje det. Jeg er uansett nok på sykkelsetet til å oppleve mange farlige situasjoner når stressa bilister, syklister og fotgjengere konkurrerer om plassen på veiene. Mange oppfører seg som ”idioter”, men det skyldes nok hovedsakelig dårlig tilrettelegging, liten plass og ikke minst elendig skilting.

Det er ikke meninga at vi skal sette det første spadetaket for en ny sykkelmotorvei allerede i morgen, men det bør være mulig å tilrettelegge for dette i sammenheng med nye veiprosjekter som skal planlegges og finansieres i framtida. Når vi bruker fellesskapets penger på veier og fremkommelighet, mener jeg at vi også bør ta hensyn de stadig flere som velger sykkel fremfor bil.

Jeg vil i løpet av sommeren ta initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening og andre organisasjoner for å diskutere forslaget. Har du kreative idéer til hvordan det kan bli lettere for syklister å komme seg til og fra jobb og andre steder, send meg gjerne innspill eller delta i kommentarfeltet under.

Oppslaget i Dagens næringsliv finner du her.

Dette innlegget har 11 kommentarer | Skriv en kommentar

Som en politisk engasjert mann fra Mjøndalen forundret jeg neppe så mange da jeg uttrykte stor glede over den nye fordelingsmodellen for kommuneøkonomien. Nedre Eiker kom best ut i Buskerud, og får 25,6 millioner kroner mer å rutte med neste år. En årelang kamp, ikke minst fra den legendariske Ap-ordfører Rolf Bergersen, er kronet med seier.

Mens Høyres byrådsleder i Bergen, Monica Mæland, hamret løs på omleggingen i beste sendetid på TV2, kunne vi andre konstatere at vi nå får et mer rettferdig system. Mæland, som har tatt seg råd til å kutte eiendomsskatten med 180 millioner kroner, må gjerne kjefte på Stoltenberg-regjeringen når hun ikke prioriterer eldreomsorg og skole i stedet. Det er hennes politiske valg å bruke det økte handlingsrommet hun har fått av den samme regjeringen på den måten, sammenlignet med da Erna Solberg sultefôret kommunene gjennom fire år. Men å påstå at det som nå skjer er urettferdig, blir meningsløst.

En viktig innvending fra høyresiden er at vi nå reduserer skatteandelen av kommunenes inntekter fra 45 til 40 prosent. Det gagner en relativt skattesvak kommune som Nedre Eiker. Høyresiden ser ut til å tro at det i all hovedsak er lokal politikk i kommuner som Bergen og Bærum som gjør dem skattesterke. Det vitner om total mangel på forståelse for historiske og geografiske faktorer som lokalpolitikerne kan påvirke lite fra eller til.

Arbeiderpartiets og regjeringens utgangspunkt er derimot å utjevne kommunenes evne til å imøtekomme behovene til sine innbyggere, uavhengig av nedarvet næringsstruktur og geografisk plassering i forhold til hvor i Norge pengene har en tendens til å hope seg opp.

Vi får en interessant kommunevalgkamp når dagens Høyre-ordfører, Elly Th. Thoresen, skal møte sine mektige partikolleger Mæland og Solberg til debatt om hvem som best sikrer en rettferdig og god kommuneøkonomi for Nedre Eiker. Jeg vil benke meg på første rad, sammen med Arbeiderpartiets Bent Inge Bye. Og Rolf Bergersen.

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar