Sammen med Trygve Hegnar, gjester jeg i dag Ypsilonkonferanen – en næringslivskonferanse i Drammen. I den forbindelse har jeg laget min lille hyllest til folk som skaper verdier.

I Norge har vi klart det alle økonomer mente var umulig. Vi har skapt et samfunn hvor folk flest har like muligheter, og et vekstkraftig og moderne næringsliv. Dette har vi fått til gjennom å kombinere det beste fra to verdener. Trygt, langsiktig, fremtidsrettet politisk lederskap, og et markedsbasert næringsliv som har drevet den teknologiske utviklingen har gitt oss en fantastisk levestandard.

Den norske velferdsmodellen gagner næringslivet like mye som næringslivet gagner velferden. Og når jeg nevner næringlivet, vil jeg skynde meg å legge til en ansvarlig fagbevegelse også skal ha mye av æren for vår enestående samfunnsmodell.

Men like fult, synes jeg det er underkommunisert hvor avgjørende det er for Norge at vi har enkeltpersoner og bedrifter som er villig til å satse all sin tid og alle sine penger i det private næringslivet. Folk som tør satse også i et marked som ofte er utsatt for beinhard, internasjonal konkurranse. Som driver bedrifter hvor man rett og slett må være verdensledende på det man driver med – hvis ikke går oppdragene til utlendingene og arbeidsplassene må legges ned. Jeg har all respekt for folk som tør være motoren i verdiskapningen i Norge – en innsats som vi kjenner igjen som arbeidsplasser i ulike deler av landet. Jeg tror det gjør noe med deg når du personlig sitter med ansvaret for at familier og enkeltpersoner har lønn på kontoen hver måned.

Men det er ikke slik at næringslivet er alene om å skaper verdier. Også det offentlige er en stor bidragsyter til verdiskapingen i landet – gjennom bygging av barnehageplasser, gjennom utdanning til alle og gjennom bygging av veier. Vi trenger både industriarbeideren og barnehageassistenten, både turistguiden og skattejuristen,  lastebilsjåføren, forskeren og bedriftslederen. Alle skaper verdier. Alle bidrar til at vi får det bedre. Alle trengs for å øke velferden.

Det er samspillet mellom privat og offentlig sektor som er årsaken til verdiskapningen i Norge er en suksess.

Fellesskapet har alt å tjene på at det finnes folk som vil skape bedrifter og arbeidsplasser i Norge. Men jeg vil advare mot dem som mener og tror det er liberalisering, skattekutt og markedsfrislipp som vil være det avgjørende for at enkeltpersoner er villig til å satse også i årene som kommer. Det er her Høyre og Frp kortslutter. Velstanden og den fantastiske utvikling i norsk næringsliv de siste tiårene er det beste eksemplet på at dette ikke er riktig medisin.

 I stedet bør fellesskapet være garantisten for et sikkerhetsnett som sikrer stor grad av omstilling i næringslivet, sosial utjevning mellom folk og kompetent arbeidskraft gjennom barnehager og skole/utdanning, og ruste opp veier og jernbanen til et moderne nivå.

Den norske velferdsmodellen er en stor suksess. Men vi må aldri glemme at den innebærer at vi både må skape og dele samfunnets verdier. I den rekkefølgen.

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar

Å bevare og utvikle nye arbeidsplasser er vår hovedoppgave i revidert nasjonalbudsjett. Det gjør vi gjennom redusert oljepengebruk, orden i økonomien og en aktiv næringspolitikk.

Når vi vet hvilken økonomisk turbulens som nå herjer Europa, og spesielt Hellas, er det uvirkelig at vår regjering kan presentere et revidert budsjett, som nedjusterer arbeidsledighetsanslagene og har et økonomisk handlingsrom få andre land har.

Men norske bedrifter og arbeidsplasser eksisterer ikke i et vakuum. Våre bedrifter er avhengig av at andre land vil kjøpe varene deres. Og her er Europa desidert viktigst. Derfor må vi aldri glemme at selv verdens rikeste land ikke kan leve på sedler og kronestykker alene. Også vi er avhengig av å leve av hverandres arbeid og handel med andre land.

Vi vet ennå ikke hva krisen i Hellas og muligens andre europeiske land vil bety for Norge. Men vi må ta ansvar for det vi kan gjøre noe med, nemlig å holde orden i eget hus i – i egen økonomi. Samtidig benytter vi revidert nasjonalbudsjett til rette opp og gjøre noe med uløste oppgaver:

- Egen tiltakspakke for verft- og leverandørindustrien

- Politiet får mer penger til å utransportere utlendinger som ikke har lovlig opphold

- Vi retter opp noe mer av etterslepet på vedlikehold på jernbanen og veiene

- Arbeidsmarkedstiltakene kan videreføres på et høyt nivå

- Forbrenningsavgiften fjernes slik at mindre avfall vil kjøres på trailer til Sverige

Les mer om disse og alle andre forslag i revidert nasjonalbudsjett på regjeringenes budsjettsider.

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar

Høyre har endelig bestemt seg. De vil fjerne fedrekvoten. Jeg får ikke bestemt meg om jeg synes det er direkte flaut å komme fra samme sted som sentrale støttespillere for forslaget. Eller om dette egentlig er bra fordi vi nå får et glimt av det egentlige, ukamuflerte Høyre.

Det siste gjør vi ikke i mange saker lengre. Både i Drammenspolitikken og på Stortinget forsøker Høyre i sak etter sak å legge seg mot sentrum – i sak, men mest av alt i retorikk. Når hørte du sist en Høyremann snakke om konkurranseutsetting i Drammen eller skattelette for de velstående i Stortinget? Selv om dette er en bevisst strategi, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at forslagene er lagt i skuffen for godt.

Derfor er det befriende når Høyre nå tør vise frem sitt egentlige, ideologisk seg. Vi må ha tillit til enkeltpersonene og familiene, sier Høyre. Ja, det er jeg helt enig i. Men i motsetning til konservative folk har jeg ikke et svart/hvitt syn på hva som påvirker de “frie valg” i familiepolitikken.

Før fedrekvoten ble innført i 1993, tok 2-3 prosent av mannfolkene ut fødselspermisjon. Tror Høyre at det var mannfolkene “frie valg” som gjorde at de konsekvent ble på jobb mens barna var små? Det har jeg ingen tro på. Her var det andre i arbeidslivet som ville ha et ord med i laget når familiene skulle gjøre opp sitt “frie valg”. Jeg tror vi har kommet lengre i dag. Men jeg er helt sikker på at færre mannfolk vil være hjemme hvis Høyre får gjennomslag for å skru tiden 20 år tilbake.

I Arbeiderpartiet vil vi i stedet utvide fedrekvoten og gi flere fedre rett til pappapermen. Så får Høyre  konkurrere med Fremskrittspartiet om å fjerne fantastiske velferdsordninger for pappaer. Denne saken viser at Høyre og Frp er enige om mer enn man skulle tro.

Dette innlegget har 6 kommentarer | Skriv en kommentar