Jonas G. Støre, utenriksminister:

“Det jeg frykter er at Krekar i det øyeblikket han går av flyet i Irak, vil bli fulgt til galgen eller torturkammeret. Og at halshuggingen av ham vil bli direktesendt på internasjonalt fjernsyn samtidig som Krekar vifter med et brev underskrevet av Jonas Gahr Støre og den rødgrønne regjeringen i Norge”. 

Kjenner du igjen hvordan norske myndigheter kommenterer Krekar-saken? Ikke det? Det gjør ikke jeg heller. Men dette er hvordan jeg ville satt ord på det de fleste anstendige mennesker mener om saken i Norge.

Vi vil ha Krekar ut. Så fort som mulig.  Men ikke for en hver pris.

Da må vi i mellomtiden slutte å prate om saken på et nivå de færreste av oss forstår (“internasjonale konvensjoner”, “returforutsetninger for Krekar er uendret” osv.). Vi må beskrive det vi livredde for. At Norge skal falle ned på samme nivå som terroristene gjennom indirekte godkjenne tortur og dødsstraff mot folk vi ikke liker. Hvis vi mener dette er akseptable virkemidler, burde vi gjennomføre dette i Norge. Men det gjør vi ikke.  Heldigvis.

Tar du ansvaret hvis Krekar blir torturert og skutt for åpent kamera på CNN, statsminister Siv Jensen?

Oppdater 23. juli kl 11:13: Jeg har nå funnet en kar som har baller nok hvis ikke Siv J tør sette menneskerettigheter og annet tull til side. På VGnett torsdag, sier Tom Staalhe (Frp) at det er helt greit om Krekar risikerer dødsstraff i Irak.

Hva mener du om dette, Siv Jensen?

Dette innlegget har 15 kommentarer | Skriv en kommentar

Av og til naar medier ringer for kommentarer til ulike saker tenker jeg ofte at det beste hadde vaert aa holde kjeft. Eller bare jatte med. Jeg har en lei tendens til aa gjore det motsatte. Drammens Tidenes topp-scoreliste over de mest taletrengte paa Buskerud-benken som jeg omtalte som  “det teiteste av det teite” , er et eksempel paa dette.

Under den friske overskriften “Politikk er engasjement” i  samfunnsredaktor Odd Myklebusts blogg “An Odd view” , faar jeg saa hatten passer fordi jeg klarte aa omtale slike topplister som nettopp det de er. Teite. Jeg skal gaa med paa at de kanskje ikke er de teiteste av de teite. Men i allefall teite.

Jeg mener selvsagt ikke at Lundteigen eller andre som prater mer enn gjennomsnittet paa Tinget er teite. Men jeg mener at saker av denne typen, som gir inntrykk av at man gjor en mer eller mindre bra jobb avhengig av hvor mye man taler fra Stortingets talerstol, er baade uinteressante og teite. At Myklebust i sin blogg gaar enda lengre og antyder at folk som har mange innlegg fra samme talerstol er mer engasjerte enn stortingsreprestanter ellers, gjor jo saken bare enda mer latterlig.

Selvsagt betyr det noe hvor mye som blir sagt paa landets viktigste talerstol. Men enda mer hva som faktisk blir sagt. Det siste kunne jeg skrevet et langt kapittel om, men vi lar det ligge til en annen gang.

Men betyr mye prat fra talerstolen mer enn aa mote enkeltmennesker som har det vanskelig? Eller organisasjoner som brenner for saken sin? Eller hva med aa delta i den offentlige debatten i mediene eller holde foredrag i inn-og utland om saker som er viktig for Norge og verden? Alt dette er relevante arbeidsoppgaver for folkets representanter, men jeg har aldri sett oversikter av denne typen i avisspaltene. Selv innrommer jeg glatt at jeg mener det er viktig aa vaere synlig som stortingsrepresentant, men mange mindre saker og episoder rekker aldri frem til avisredaksjonene eller stortingets talerstol. Men det betyr ikke at de er uviktige.

For ordens skyld. Sjol liker jeg en god debatt i stortinget, og kommer fra avisens oversikt trygt plassert paa ovre halvdel av de taletrengte i denne stortingsperioden.

P. s:

Beklager sen responstid. Jeg faar skylde paa bryllupstaaka fra forrige helg.

P. s-2:

Rettskrivingen i denne kommentaren er noe pussig, men kroatisk tastatur mangler noen vesentlige norske bokataver.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

I fjor var jeg ringside i Pyrenèene og så proffene sykle bratte bakker under Tour de France (her kan du lese mer om vår fantastiske guttertur  - begynn på etappe 1). Opplevelsen var skjellsettende – først og fremst av tempoet disse gutta hadde opp bakker brattere enn et vondt år.

Men de som imponerer minst like mye som proffene, er vanlige folk med vanlige jobber og famile – og likevel får til fantastiske resultater på sykkelsetet. En av disse er Sigmund Aas som har jeg hatt gleden av å følge på hans blogg og hans side i forumet på terrengsykkel.no. Jeg må innrømme at surfing blant hans utallige oppdateringer på terrengsykkel.no, har vært en av mine favorittøvelser under lange kveldsseanser i Stortingsalen denne våren.

Han skriver  svært godt og gir et interessant innblikk i en treningsverden som foreløpig er langt unna hva jeg selv bedriver. Anbefales!

Ps. Min mann blant supermosjonistene, klarte for sikkerhets skyld å brekke kragebeinet under vårens sesongoppkjøring.  Oppmuntrende ord er derfor på sin plass fra alle som får ånden over seg.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar