Som en politisk engasjert mann fra Mjøndalen forundret jeg neppe så mange da jeg uttrykte stor glede over den nye fordelingsmodellen for kommuneøkonomien. Nedre Eiker kom best ut i Buskerud, og får 25,6 millioner kroner mer å rutte med neste år. En årelang kamp, ikke minst fra den legendariske Ap-ordfører Rolf Bergersen, er kronet med seier.

Mens Høyres byrådsleder i Bergen, Monica Mæland, hamret løs på omleggingen i beste sendetid på TV2, kunne vi andre konstatere at vi nå får et mer rettferdig system. Mæland, som har tatt seg råd til å kutte eiendomsskatten med 180 millioner kroner, må gjerne kjefte på Stoltenberg-regjeringen når hun ikke prioriterer eldreomsorg og skole i stedet. Det er hennes politiske valg å bruke det økte handlingsrommet hun har fått av den samme regjeringen på den måten, sammenlignet med da Erna Solberg sultefôret kommunene gjennom fire år. Men å påstå at det som nå skjer er urettferdig, blir meningsløst.

En viktig innvending fra høyresiden er at vi nå reduserer skatteandelen av kommunenes inntekter fra 45 til 40 prosent. Det gagner en relativt skattesvak kommune som Nedre Eiker. Høyresiden ser ut til å tro at det i all hovedsak er lokal politikk i kommuner som Bergen og Bærum som gjør dem skattesterke. Det vitner om total mangel på forståelse for historiske og geografiske faktorer som lokalpolitikerne kan påvirke lite fra eller til.

Arbeiderpartiets og regjeringens utgangspunkt er derimot å utjevne kommunenes evne til å imøtekomme behovene til sine innbyggere, uavhengig av nedarvet næringsstruktur og geografisk plassering i forhold til hvor i Norge pengene har en tendens til å hope seg opp.

Vi får en interessant kommunevalgkamp når dagens Høyre-ordfører, Elly Th. Thoresen, skal møte sine mektige partikolleger Mæland og Solberg til debatt om hvem som best sikrer en rettferdig og god kommuneøkonomi for Nedre Eiker. Jeg vil benke meg på første rad, sammen med Arbeiderpartiets Bent Inge Bye. Og Rolf Bergersen.

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

Sammen med Trygve Hegnar, gjester jeg i dag Ypsilonkonferanen – en næringslivskonferanse i Drammen. I den forbindelse har jeg laget min lille hyllest til folk som skaper verdier.

I Norge har vi klart det alle økonomer mente var umulig. Vi har skapt et samfunn hvor folk flest har like muligheter, og et vekstkraftig og moderne næringsliv. Dette har vi fått til gjennom å kombinere det beste fra to verdener. Trygt, langsiktig, fremtidsrettet politisk lederskap, og et markedsbasert næringsliv som har drevet den teknologiske utviklingen har gitt oss en fantastisk levestandard.

Den norske velferdsmodellen gagner næringslivet like mye som næringslivet gagner velferden. Og når jeg nevner næringlivet, vil jeg skynde meg å legge til en ansvarlig fagbevegelse også skal ha mye av æren for vår enestående samfunnsmodell.

Men like fult, synes jeg det er underkommunisert hvor avgjørende det er for Norge at vi har enkeltpersoner og bedrifter som er villig til å satse all sin tid og alle sine penger i det private næringslivet. Folk som tør satse også i et marked som ofte er utsatt for beinhard, internasjonal konkurranse. Som driver bedrifter hvor man rett og slett må være verdensledende på det man driver med – hvis ikke går oppdragene til utlendingene og arbeidsplassene må legges ned. Jeg har all respekt for folk som tør være motoren i verdiskapningen i Norge – en innsats som vi kjenner igjen som arbeidsplasser i ulike deler av landet. Jeg tror det gjør noe med deg når du personlig sitter med ansvaret for at familier og enkeltpersoner har lønn på kontoen hver måned.

Men det er ikke slik at næringslivet er alene om å skaper verdier. Også det offentlige er en stor bidragsyter til verdiskapingen i landet – gjennom bygging av barnehageplasser, gjennom utdanning til alle og gjennom bygging av veier. Vi trenger både industriarbeideren og barnehageassistenten, både turistguiden og skattejuristen,  lastebilsjåføren, forskeren og bedriftslederen. Alle skaper verdier. Alle bidrar til at vi får det bedre. Alle trengs for å øke velferden.

Det er samspillet mellom privat og offentlig sektor som er årsaken til verdiskapningen i Norge er en suksess.

Fellesskapet har alt å tjene på at det finnes folk som vil skape bedrifter og arbeidsplasser i Norge. Men jeg vil advare mot dem som mener og tror det er liberalisering, skattekutt og markedsfrislipp som vil være det avgjørende for at enkeltpersoner er villig til å satse også i årene som kommer. Det er her Høyre og Frp kortslutter. Velstanden og den fantastiske utvikling i norsk næringsliv de siste tiårene er det beste eksemplet på at dette ikke er riktig medisin.

 I stedet bør fellesskapet være garantisten for et sikkerhetsnett som sikrer stor grad av omstilling i næringslivet, sosial utjevning mellom folk og kompetent arbeidskraft gjennom barnehager og skole/utdanning, og ruste opp veier og jernbanen til et moderne nivå.

Den norske velferdsmodellen er en stor suksess. Men vi må aldri glemme at den innebærer at vi både må skape og dele samfunnets verdier. I den rekkefølgen.

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar

Å bevare og utvikle nye arbeidsplasser er vår hovedoppgave i revidert nasjonalbudsjett. Det gjør vi gjennom redusert oljepengebruk, orden i økonomien og en aktiv næringspolitikk.

Når vi vet hvilken økonomisk turbulens som nå herjer Europa, og spesielt Hellas, er det uvirkelig at vår regjering kan presentere et revidert budsjett, som nedjusterer arbeidsledighetsanslagene og har et økonomisk handlingsrom få andre land har.

Men norske bedrifter og arbeidsplasser eksisterer ikke i et vakuum. Våre bedrifter er avhengig av at andre land vil kjøpe varene deres. Og her er Europa desidert viktigst. Derfor må vi aldri glemme at selv verdens rikeste land ikke kan leve på sedler og kronestykker alene. Også vi er avhengig av å leve av hverandres arbeid og handel med andre land.

Vi vet ennå ikke hva krisen i Hellas og muligens andre europeiske land vil bety for Norge. Men vi må ta ansvar for det vi kan gjøre noe med, nemlig å holde orden i eget hus i – i egen økonomi. Samtidig benytter vi revidert nasjonalbudsjett til rette opp og gjøre noe med uløste oppgaver:

- Egen tiltakspakke for verft- og leverandørindustrien

- Politiet får mer penger til å utransportere utlendinger som ikke har lovlig opphold

- Vi retter opp noe mer av etterslepet på vedlikehold på jernbanen og veiene

- Arbeidsmarkedstiltakene kan videreføres på et høyt nivå

- Forbrenningsavgiften fjernes slik at mindre avfall vil kjøres på trailer til Sverige

Les mer om disse og alle andre forslag i revidert nasjonalbudsjett på regjeringenes budsjettsider.

Dette innlegget har 4 kommentarer | Skriv en kommentar