Legg vekk forslaget om «Fritt behandlingsvalg», Høie

Publisert onsdag 24. september 2014

I valgkampen lovte Høyre og nåværende helseminister Bent Høie at dersom de vant valget, skulle alle pasienter få gå til enhver privat klinikk, bli behandlet og deretter sende regningen til det offentlige. De kalte det ”fritt behandlingsvalg”. På denne måten skulle ventetid fjernes gjennom å ta all ledig kapasitet i bruk. Jeg er overbevist om at mange velgere syntes dette hørtes ut som en god ide. Når Høie i tillegg lovet at hans opplegg skulle fjerne behovet hos alle for å tegne privat sykeforsikring, var lista lagt høyt nok. Høie og Høyre vant valget.

Rett før sommeren, lanserte regjeringen innholdet i den nye reformen. Den inneholder tre deler, hvorav to i hovedsak er en videreføring av dagens politikk, men hvor man i større grad kjøper inn kapasitet fra private aktører når det er nødvendig. Disse delene har vært og er vi i Arbeiderpartiet for. Den tredje delen – som skulle være utkvitteringen av Høies valgløfter om fritt behandlingsvalg – er i stedet blitt til et forslag om en ekstremt byråkratisk prosess hvor du som pasient litt forenklet kan søke om å bli behandlet på et privat sykehus, men bare hvis du finner et privat sykehus som behandler til en lavere pris enn det som normalt finnes i Norge.

Det syns vi i Arbeiderpartiet er en dårlig ide. Det siste vi trenger er mer byråkrati i norsk helsetjeneste. Og vi er ikke alene i kritikken.Jeg kan ikke huske en sak som har møtt så sterk faglig begrunnet kritikk, fra så å si alle kanter.

Regjeringen forslår at «fritt behandlingsvalg» først skal innføres behandling innen rus og pyskisk helse. Flere aktører påpeker at reformen regjeringen foreslår egner seg best til såkalte enkle og avklarte tilstander, ikke til kompliserte og uavklarte lidelser. Legeforeningen skriverom dette at «rus og psykiatri er uegnet som første grupper ut.» Psykologforeningen skriver om samme at forslaget kan «bremse ønsket tjenesteutvikling», «redusere kvalitet i tjenestene» og «vanskeliggjøre god samhandling». 

Mange av aktørene som har uttalt seg, er også opptatt av hvor byråkratisk forslaget er utformet. Anne Beth Moslet i helsekoen.no var en av de mest ivrige forkjemperne for Høies forslag i valgkampen.Nå skriver hun at «Pasienten skal møte et sammensurium av «godkjenninger, «vurderinger» og til og med svarbrev fra offentlige etater og sykehus. Resultatet kan bare bli økt helsebyråkrati».

Statens Helsetilsyn er opptatt av det samme og frykter «økt byråkratisering» med fare for «uforsvarlige situasjoner der pasienter faller «imellom» ulike aktørene» som vil delta i et nytt system». De fire regionale brukerutvalgene skriver at «det er fare for at befolkningen vil oppleve dette som en ”byråkratisk forordning” som ikke bidrar til merverdi» og at «faren for dobbeltføringer og ”rot i ventelister” synes betydelig»

Det som likevel kanskje er mest oppsiktsvekkende, er at en rekke av høringsinstansene påpeker at de ikke kan se at forslaget vil gi særlig økt pasientbehandling. Før valget lovte Høie at prisen for behandling skulle settes høyt nok til at ordningen ville bli brukt mye. I forslaget sitt gjør han det motsatte. Legeforeningen har kommentert dette, og ”ser det ikke som sannsynlig at private aktører kan levere enkeltbehandlinger av høy kvalitet til en pris som ligger lavere enn den prisen som gis gjennom anbud på betydelig høyere volum. Vi vil anbefale at det gjøres en ny vurdering av realismen i slik prisfastsetting.»

Jeg kunne nevnt en rekke eksempler til. Alle de store sykehusene kommer med kraftige advarsler. NHO Service, som organiserer de private som skal utføre oppdraget fra Høie, mener forslaget er byråkratisk og prisen satt altfor lavt. Oslo kommune er kritisk. Det samme er Norsk Sykepleierforbund.

Det skal for ordens skyld nevnes at også noen uttaler seg positivt. Drammen kommune – hvor Høyre har rent flertall i bystyret er en av disse. Det private, kommersielle selskapet Aleris en annen. Og selvsagt noen fler. Men hovedbildet står seg; dette er ikke et godt forslag.

Jeg vil oppfordre Høie til å legge forslaget tilbake i skuffen. Det er mer enn nok å rette på og forbedre ved norske sykehus. Vi trenger en helseminister som heller bruker energien sin på å få til kveldsåpne poliklinikker på sykehusene, større IKT-investeringer for en mer sømløs pasientbehandling, flere turnusplasser til leger, flere spesialsykepleiere og andre fagarbeidere, samt bedre organisering og pasientforløp.

Det er dette som reelt sett vil gjøre ting bedre for norske pasienter, ikke nye skrivebords-reformer

Hva er det Høie driver med?

Publisert fredag 29. august 2014

Innlegg på trykk i Dagbladet 28. august.

Det er nå snart gått et år siden valget. Norge ble lovet en ny helsepolitikk hvor mye skulle bli langt bedre. Blant annet skulle all «ledig kapasitet tas i bruk», sykehusene skulle styres direkte fra Stortinget og alle kreftpasienter skulle få behandling innen 48 timer. Men hva er det Bent Høie og regjeringen egentlig har brukt tiden på? Min påstand er at Høie har kastet bort verdifull tid og ressurser på saker som overhodet ikke vil gjøre livet lettere for norske pasienter.

I flere måneder måtte helsedepartementets beste fagfolk jobbe på høygir for å finne en løsning på hvordan fastleger skulle kunne reservere seg mot å hjelpe abortsøkende kvinner. Jeg forstår at saken var en nøtt å knekke for Høyre. Men var ressursbruken pasientrettet? Overhodet ikke.

Gjennom vinteren har åpenbart helsedepartementet også hatt det travelt med en annen sak. Høyres viktigste helsepolitiske løfte skulle innfris, såkalt «fritt behandlingsvalg». Før valget lovet Høie: «alle som har fått vurdert at de har behov for behandling eller undersøkelse, kan ta med seg denne retten til offentlige og godkjente private sykehus. Regningen skal dekkes av det offentlige.» 

Valgløftet var ambisiøst, men resultatet er dessverre nedslående og har skapt reaksjoner i mange miljøer. Etter måneder med utredninger, ekstrabevilgninger fra Stortinget og en rekke fagfolk i sving, er resultatet et særdeles byråkratisk forslag. Enda mer oppsiktsvekkende er det kanskje at departementet selv argumenterer tungt mot regjeringens eget forslag gjennom en rekke helsefaglige innvendinger som synliggjøres i høringsforslaget. Måten vi i dag benytter private i helsetjenesten, og som Arbeiderpartiet støtter, blir f. eks av departementet selv beskrevet som enklere og mer kostnadseffektivt enn regjeringens eget forslag!

Jeg har respekt for at ting tar tid. Derfor må den nye regjeringen gis tid til å kunne iverksette sine planer for helsetjenesten. Men det jeg ikke kan akseptere eller tie stille om, er at det åpenbart brukes masse tid, ressurser og våre beste fagfolk til å utrede valgløfter eller samarbeidsavtaler som overhodet ikke kan sies å være til beste for pasientene. Vi trenger ikke flere byråkrater som skal kontrollere hverandre. Eller reformer som er så byråkratiske at pasientene ikke forstår hvordan man skal bruke dem.

Derfor bør helseministeren snarest begynne å jobbe med saker som kan løse reelle problemer og utfordringer i den norske helsetjenesten. Pasientene etterlyser ikke flere nasjonale planer og reformer, men raskere behandling og bedre kvalitet. Da må vi få fart på arbeidet med å kveldsåpne poliklinikkene på sykehusene. Opprette flere turnusplasser for nyutdannede leger. Styrke skolehelsetjenesten for å kunne forebygge bedre blant barn og unge. Sørge for flere hele stillinger for helsefagarbeidere og sykepleiere. Kjøpe bedre medisiner og nytt utstyr til kreftbehandling. For å nevne noen løsninger på de aktuelle problemstillingene.

Selv om Høyre ga inntrykk av noe annet i valgkampen, finnes det ingen «quick-fix»-løsning på alt som bør forbedres i det norske helsevesenet. Jeg håper dette nå er i ferd med å gå opp for Høie og Høyre. Da er det på tide å legge bort partipolitiske skrivebordreformer, og heller starte med det krevende, virkelige arbeidet med konkrete tiltak som vil komme pasientene til gode. Ikke kaste bort tiden på alt mulig annet.

Behov for klarere regler om potensielle interessekonflikter og uklarhet i roller i helsetjenesten

Publisert torsdag 15. mai 2014

Er det greit at behandlende helsepersonell ansatt i offentlige sykehus ser de samme pasientene og pasientgruppene de har ansvar for på dagtid på sin private, kommersielle klinikk på kvelden? Jeg har kommet til at svaret på dette er nei. Og derfor fremmer Arbeiderpartiet en rekke forslag i Stortinget med sikte på å få klarere regler i norsk helsetjeneste når det gjelder potensielle interessekonflikter og uklarhet om roller.

La meg slå det fast med en gang: Jeg mener et mangfold av aktører i norsk helsetjeneste, er positivt for samfunnet og pasientene. Det er behov for økt kapasitet i norske sykehus. Og selv om jeg mener at vi i første omgang bør kveldsåpne poliklinikkene ved de offentlige sykehusene for å få opp kapasiteten, vil også private kunne spille en viktig rolle. Men det er viktig å være klar over at det kan oppstå dilemmaer når enkelte ansatte, særlig legespesialister, jobber i offentlig sykehus og for private oppdragsgivere samtidig:

Privat sektor kan henvise pasienter inn i det offentlige helsetilbudet for videre behandling, og omvendt. Fristbrudd ved offentlige sykehus vil kunne føre til at pasienter henvises til behandlende helsepersonell i private institusjoner som har rammeavtale med de offentlige sykehusene. Dette skal eventuelt gå via Helseøkonomiforvaltningen – HELFO. Hvis det samme helsepersonellet jobber i det offentlige sykehuset som har fristbrudd, kan det oppstå en uklarhet om roller eller en potensiell interessemotsetning som hverken er heldig for pasienten eller for en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det kan også oppstå uklarhet og misforståelser om roller når enkelte private institusjoner har en offentlig avtale på samme tid som de selger tilsvarende tjenester til pasienter som betaler selv.

I media har vi sett eksempler på pasienter som har betalt av egen lomme for dyre private tilbud, selv om de kunne ha fått rask behandling gjennom ulike offentlige ordninger som f. eks «Fritt Sykehusvalg». Det er en dårlig løsning for pasientene. Samtidig kan tilliten til helsetjenesten undergraves dersom de samme legene som skal informere pasientene om sine rettigheter, også er de som kan ha økonomisk gevinst av at pasienten velger private tilbud.

NRK satte f.eks i august 2013 søkelyset på pasienter ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus som kjøpte dyre private tjenester fra leger som også var offentlige ansatte uten angivelig å være klar over ordningen «Fritt sykehusvalg». Som et resultat av NRK sin deknings av den nevnte saken, tok helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) til orde for å vurdere om pasienter, som har brukt egne penger på private tilbud på grunn av for dårlig informasjon om muligheten for behandling dekket av det offentlige, burde kunne kreve erstatning fra de ansvarlige institusjonene.

Jeg er selvsagt kjent med at de regionale helseforetakene har innført retningslinjer og systemer for rapportering og kontroll av ansattes bierverv. Samtidig vet vi at det finnes eksempler hvor det ikke er bra nok. Stoltenberg2-regjeringe grep fatt i denne problemstillingen og vedtok blant annet i foretaksmøtet januar 2013 :

”Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene påser at rutiner for bierverv følges og at det rapporteres om status for antall bierverv pr. 31.12 i årlig melding. Videre skal avtaler med private inneholde bestemmelser og sanksjoner som forhindrer henvisning til egen virksomhet. Pasientene skal gis informasjon om fritt sykehusvalg. ”

Nå er det viktig at tidligere helseminister Støre (Ap) sin bestilling til helseforetakene følges opp aktivt. Derfor utfordrer vi helseministeren til å fremskaffe mer fakta om saken.

Jeg vil gjerne understreke at norsk helsepersonell har en høy etisk standard, og at jeg selvsagt har tillit til at alle som jobber i helsetjenesten har pasientens beste som sitt primære mål. Det betyr likevel ikke at vi må ha klarere regler på dette feltet. Det vil også gi den enkelte ansatte vern mot mistanke om rolleblanding.

Her er det konkrete forslagene. Hører gjerne hva du mener om denne diskusjonen. Jeg vil også gjerne høre fra deg hvis du har en historie om en opplevelse som beskriver det jeg har forsøkt å tegne et bilde av.

———————–

i. Stortinget ber regjeringen om å rapportere om status og gi en oversikt over hvordan helsetjenesten har fulgt opp de rutiner for bierverv med mer som det vises til i foretaksprotokollen fra januar 2013.

ii. Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med Statsbudsjettet for 2015 å fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører med avtale med det offentlige. Dette gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet.

iii. Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige regionale helseforetak og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene.

iv. Stortinget ber regjeringen, eventuelt ved forslag om lovendring, sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling til de samme pasientene som den avdelingen vedkommende jobber i det offentlige. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges til rette for at man utnytter bedre arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å jobbe mer enn dagens organisering tillater.

v. Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for å få behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.

vi. Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om at private helseinstitusjoner blir forpliktet til å gi god og forståelig informasjon til pasienten om alternative offentlig finansierte ordninger før pasienten gis kostbar privat behandling som vedkommende må betale selv. Slik informasjon bør gis i samråd og koordinert med pasientens fastlege.

vii. Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å lage ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private helsetjenester forsikringer og lignende.

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (37) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Tidligere leder av finanskomiteen. Hobbysyklist på fritiden.

Med hilsen Torgeir



Søk