Av og til naar medier ringer for kommentarer til ulike saker tenker jeg ofte at det beste hadde vaert aa holde kjeft. Eller bare jatte med. Jeg har en lei tendens til aa gjore det motsatte. Drammens Tidenes topp-scoreliste over de mest taletrengte paa Buskerud-benken som jeg omtalte som  “det teiteste av det teite” , er et eksempel paa dette.

Under den friske overskriften “Politikk er engasjement” i  samfunnsredaktor Odd Myklebusts blogg “An Odd view” , faar jeg saa hatten passer fordi jeg klarte aa omtale slike topplister som nettopp det de er. Teite. Jeg skal gaa med paa at de kanskje ikke er de teiteste av de teite. Men i allefall teite.

Jeg mener selvsagt ikke at Lundteigen eller andre som prater mer enn gjennomsnittet paa Tinget er teite. Men jeg mener at saker av denne typen, som gir inntrykk av at man gjor en mer eller mindre bra jobb avhengig av hvor mye man taler fra Stortingets talerstol, er baade uinteressante og teite. At Myklebust i sin blogg gaar enda lengre og antyder at folk som har mange innlegg fra samme talerstol er mer engasjerte enn stortingsreprestanter ellers, gjor jo saken bare enda mer latterlig.

Selvsagt betyr det noe hvor mye som blir sagt paa landets viktigste talerstol. Men enda mer hva som faktisk blir sagt. Det siste kunne jeg skrevet et langt kapittel om, men vi lar det ligge til en annen gang.

Men betyr mye prat fra talerstolen mer enn aa mote enkeltmennesker som har det vanskelig? Eller organisasjoner som brenner for saken sin? Eller hva med aa delta i den offentlige debatten i mediene eller holde foredrag i inn-og utland om saker som er viktig for Norge og verden? Alt dette er relevante arbeidsoppgaver for folkets representanter, men jeg har aldri sett oversikter av denne typen i avisspaltene. Selv innrommer jeg glatt at jeg mener det er viktig aa vaere synlig som stortingsrepresentant, men mange mindre saker og episoder rekker aldri frem til avisredaksjonene eller stortingets talerstol. Men det betyr ikke at de er uviktige.

For ordens skyld. Sjol liker jeg en god debatt i stortinget, og kommer fra avisens oversikt trygt plassert paa ovre halvdel av de taletrengte i denne stortingsperioden.

P. s:

Beklager sen responstid. Jeg faar skylde paa bryllupstaaka fra forrige helg.

P. s-2:

Rettskrivingen i denne kommentaren er noe pussig, men kroatisk tastatur mangler noen vesentlige norske bokataver.

Dette innlegget har 1 kommentar | Skriv en kommentar

I fjor var jeg ringside i Pyrenèene og så proffene sykle bratte bakker under Tour de France (her kan du lese mer om vår fantastiske guttertur  - begynn på etappe 1). Opplevelsen var skjellsettende – først og fremst av tempoet disse gutta hadde opp bakker brattere enn et vondt år.

Men de som imponerer minst like mye som proffene, er vanlige folk med vanlige jobber og famile – og likevel får til fantastiske resultater på sykkelsetet. En av disse er Sigmund Aas som har jeg hatt gleden av å følge på hans blogg og hans side i forumet på terrengsykkel.no. Jeg må innrømme at surfing blant hans utallige oppdateringer på terrengsykkel.no, har vært en av mine favorittøvelser under lange kveldsseanser i Stortingsalen denne våren.

Han skriver  svært godt og gir et interessant innblikk i en treningsverden som foreløpig er langt unna hva jeg selv bedriver. Anbefales!

Ps. Min mann blant supermosjonistene, klarte for sikkerhets skyld å brekke kragebeinet under vårens sesongoppkjøring.  Oppmuntrende ord er derfor på sin plass fra alle som får ånden over seg.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

Stortingsvalget til høsten handler selvsagt om politikk. Men det handler også om personer. I Buskerud er dette helt tydelig. Og med all respekt for Frps kandidater.  Arbeiderpartiet har et sterkere lag enn Frp.

1) Man kan mene hva man vil om Martin Kolberg, men at han er en svært erfaren og inflytelsesrik politiker med sterke bånd til statsminister og partiledelse i Ap, er åpenbart ikke noen ulempe for velgerne i Buskerud. Jeg gleder meg forøvrig til at folk skal bli bedre kjent med Martin. Han er en langt festligere type enn det folk tror.

2) Noen som synes det har blitt fint i Drammen? Jeg synes det. Og den som har den desidert største æren for dette, er Lise Christoffersen. I Lise stiller vi med en av de mest handlekraftige damene jeg har møtt.

3) Undertegnede. Andre får ta seg av vurderingene her. Men Finanskomite og sentralstyre-plass gir i allefall flere gode platformer for innflytelse også de neste fire årene.

4) Laila Gustavsen er ei annen handlekraftig dame som også representerer det viktige Kongsberg-miljøet. Jeg mener det ville være en katastrofe om Laila ble ofret av velgerne i Buskerud til fordel for Frps fagbevegelse-alibi Ida Marie Holen.

Som sagt. Politiske saker og grunnsyn er viktigst. Men det betyr også noe hvilke personer som får i oppgave å være ombud for folk. Og i år er spørsmålet om du synes Martin, Lise, undertegnede og Laila er bedre rustet til denne oppgaven enn Ulf Erik, Jørund Henning og Ida Marie.

Hvem mener du er best skikket til ivareta Buskerud-folkets interesser de neste fire årene?

Dette innlegget har 3 kommentarer | Skriv en kommentar