I dag har jeg gleden av å ønske nyvalgt finanspolitisk talsmann i Frp – Ketil Solvik-Olsen – velkommen i finanskomiteen på Stortinget. Jeg samarbeidet godt med hans forgjenger Ulf Leirstein, og er sikker på at dette samarbeidet nå kan bli videreført med Solvik-Olsen.

Men Solvik-Olsens inntog i Finanskomiteen, markerer etter Frps ønske også et politisk og retorisk skifte. I Klassekampen i dag kan ikke Solvik-Olsen forstås på noen annen måte enn at mye skal bli anderledes når han nå får hånden på rattet i finanspolitikken.

Jeg har derfor noen korte utfordringer til Frp og Solvik-Olsen i den forbindelse:

1) I forrige statsbudsjett finansierte FrP budsjettet sitt ved bruk av tryllestav. De la inn dynamiske effekter på 35% på alle skatteletter med bakgrunn i en artikkel fra SSB. Dette avviste SSB i DN 16.12.2010: 

 ”I artikkelen Frp viser til, har vi gjort tre til fire beregninger der det er betydelige forskjeller i de dynamiske effektene. Generelt å bruke satsen 35 prosent i dynamisk effekter, er det ikke dekning for i vår artikkel”, sier SSB-forsker Ådne Cappelen

Vil Solvik-Olsen og Frp legge vekk denne type beregninger i år?

2) Jeg har over flere år samlet, fått beregnet (av Finansdepartementet) og vist frem Frps mange skatte og avgiftsløfter i mitt “Frp-taksameter“. Hvis man ser for seg å samarbeide med Høyre og sentrumspartiene er det åpenbart at dette ikke er et regnskap som går i hop. Spørsmålet blir derfor:

Står Solvik-Olsen og Frp ved samtlige av disse løftene?

 

 

 

 

 

 

 

Dette innlegget har 8 kommentarer | Skriv en kommentar

Det har vært spekulert mye i bilavgiftene den siste tiden. Blant annet om dieselavgiften skulle øke. Det har vakt bekymring blant enkelte bileiere. Jeg vil derfor oppklare hva vi gjør og ikke gjør i forslag til statsbudsjett 2012:

1. Vi øker ikke dieselavgiften. Så folk som har kjøpt dieselbiler de siste årene kan puste ut.

2. Vi fjerner ikke bilavgiftene slik Frp foreslår langt på vei. Det mener vi ville være å rane felleskassa. Penger vi bruker til velferdstjenester som barnehage, skole og eldreomsorg.

3. El-bileiere kan fortsatt parkere gratis, kjøre i kollektivfeltet og ikke betale veibruksavgift. Det siste gjelder også biler med alternativt drivstoff.

Men regjeringen gjør viktige endringer i bilavgiftene i forslag til statsbudsjett for 2012:

1. Vi reduserer bilavgiftene og gjør det billigere å kjøre miljøvennlig. Det gjør vi gjennom tre grep. Biler med lave CO2-utslipp blir rimeligere. Særlig gjelder dette ladbare hybridbiler som kommer på markedet neste år. Vi innfører en NOX-komponent i engangsavgiften for å stimulere til reduserte miljø- og helseskader. Det gjelder spesielt bylufta i de store byene. Samtidig senker vi avgiften på kjøretøyenes effekt. Det vil si at biler som ”sparker” litt og samtidig har lave CO2- og NOx-utslipp kommer godt ut.

2. Et nytt forutsigbart system for nye drivstofftyper. I dag er det en del miljøvennlige biler som ikke betaler veibruksavgift, altså for kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy og veislitasje. Disse skal først i 2020 ilegges veibruksavgift etter energiinnholdet i drivstoffet (vi skal evaluere dette i 2015 – både miljømessig og inntekter til felleskassa).

3. Omregistreringsavgiften reduseres med rundt 20 prosent for typiske næringskjøretøy og rundt 5 prosent for typiske personkjøretøy.

4. Vrakpanten økes fra 1500 til 2000 kroner.

Vi reduserer altså bilavgiftene noe i budsjettet for 2012. Vi gjør det mer lønnsomt å kjøre miljøvennlig. Og vi gir bileiere større forutsigbarhet. Det mener vi er en riktig vei å gå når det gjelder bilavgifter.

Dette innlegget har 9 kommentarer | Skriv en kommentar

I sosiale medier ser jeg at folk er opptatt av særfradraget for store sykdomsutgifter som finansministeren la frem i forbindelse med statsbudsjettet i går. Vi vil bruke de samme pengene på bedre og mer rettferdige ordninger som treffer flere.

Hvorfor fungerte den gamle ordningen så dårlig?

Ordningen var urettferdig. For å få glede av et skattefradrag må man ha inntekt over et visst nivå. Hvis ikke du betaler skatt, får du heller ikke noe skattefradrag. Det har gjort at mange minstepensjonister, enslige med lave inntekter, deltidsansatte, og uføre ikke har fått den samme støtten til store sykdomsutgifter som folk med gode lønninger har. I tillegg viser tallene at det er klar overvekt av folk med høyere inntekter og formue enn folk med lave (skattbare) inntekter som har benyttet seg av fradraget. Et slikt system synes ikke jeg er rettferdig.

Ordningen var veldig byråkratisk. Folk måtte samle sammen alle kvitteringene man hadde fått i løpet av et år og sende dem inn til skattetaten for å få dem vurdert. Vi har blitt fortalt historier om folk som sendte plastposer med regninger de hadde samlet opp gjennom året. Det har vært gode hensikter bak dette – først og fremst for å sørge for likebehandling av folk med tilsvarende utgifter. Men for folk, og for skatteetaten, hvor vi kan bruker nesten 100 årsverk på å saksbehandle fradraget, er ikke dette veldig heldig.  I tillegg er det sånn at flere av tingene det har blitt gitt støtte til gjennom skattefradrag, overlapper andre allerede eksisterende støtteordninger.

Hva gjør vi isteden? Jo, vil bruke ALLE pengene som ble brukt på skattefradrag – krone for krone – på nye og bedre ordninger som hjelper de med store utgifter uavhengig av hva de tjener:

1. Vi øker refusjonstakstene til tannbehandling.

2. Vi styrker Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig

3. Vi øker bilstønadsordningen for barn og unge gjennom NAV

4. Vi bevilger midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper og arbeide for å oppdage diabetes tidlig

Dessuten skal vi i tiden fremover ha god kontakt med organisasjonene på feltet for å finne ut hvordan vi best gjennomfører nedtrappingen og overføringen av penger til andre ordninger også de neste to årene. Jeg er overbevist om at dette vil gi en bedre og mer rettferdig ordning for folk med store sykdomsutgifter enn før.

Dette innlegget har 10 kommentarer | Skriv en kommentar