Økt kostnadsbevissthet i olje- og gassnæringen

Publisert lørdag 18. mai 2013

Denne uka har debatten om det oljerelaterte forslaget i regjeringens vekstpakke tiltatt. Dette er både naturlig og riktig ved Stortingets behandling. Og jeg vil legge til at det ikke er noen fare for at oljeselskapene ikke skal få frem poengene sine gjennom Stortingets behandling av saken. Men hva handler egentlig saken om? Har forsøkt meg på en liten oppsummering:

Det er meget lønnsomt å drive oljebusiness i Norge. Men også i lønnsomme bedrifter er det viktig å være bevisst sine kostnader. Forslagene i  regjeringen vekstpakke øker fokuset på kostnadseffektivitet og kostnadskontroll i en bransje som går ekstremt bra. Det er viktige grep i en helhet for å motvirke todelingen i norsk økonomi.

Det er helt naturlig at oljeselskapene har høye avskrivningsmuligheter, fordi de også betaler mye skatt. Og også i fortsettelsen skal selskapene på sokkelen ha svært gunstige avskrivingssatser. Enkelt forklart vil vi Norge gå fra et system hvor oljeselskapene betalte 9 kr for hver 100-lapp de investerte til å betale 12 kr per investerte krone. Men gjennom dette forslaget tror jeg vi vil se ytterligere bevissthet rundt kostnader i selskapene.

For vi har hatt noen prosjekter har hatt til dels svært store overskridelser i kostnadene. Nesten 50 mrd. ble det rapportert om i statsbudsjettet for 2012 på allerede godkjente prosjekter og avvik fra opprinnelig kostnadsestimat. Gjennom de nye tiltakene får selskapene større insentiver til å ha et større fokus på hvordan de kan holde seg til opprinnelig ramme.

Aktører i oljenæringen har antydet at dette ødelegger forutsigbarheten i rammebetingelsene. Det er jeg ikke enig i. Vi har stabile og langsiktige rammebetingelser for oljeselskapene som opererer på norsk sokkel. Og vi har svært høy terskel for å gjøre endringer i petroleumskatteregimet. Det har vi hatt siden 60-tallet. Nå gjør vi en endring for å styrke kostnadskontrollen i norsk oljebransje, og for å bøte på en tiltagende todeling av norsk økonomi. Forslagene er  moderate og forsiktige.

Går vi glipp av lønnsomme marginalprosjekter med endringene som nå er lansert? Antakelig ikke. Og dersom et prosjekt ikke er lønnsomt med mindre 90 prosent av investeringene kan skrives av og belastes statens lommebok, så er det kanskje ikke lønnsomt uansett?

Arbeiderpartiet har gjennom hele den norske oljehistorien vært opptatt av å legge til rette for en konkurransedyktig og internasjonalt ledende leverandørsektor. Leverandørsektoren i Norge er i dag vår nest største eksportnæring etter olje og gass. Det er en betydelig prestasjon for et lite land som Norge.

Regjeringens vekstpakke kommer også denne næringen til gode. Det er industriell virksomhet på land som nyter godt av endringen i avskrivningsreglene og nedsettelsen av selskapsskatten for bedrifter som er forslagene som gjelder bedriftene på fastlandet.

Skal hun byttes ut eller ikke?

Publisert tirsdag 14. mai 2013

Når formen ikke er all verden, må det kompenseres med utstyr. Og tro meg – jeg har kjøpt mye sykkelutstyr de siste årene: Sykkelbib med spesialskum fra Sveits, sykkelrulle med integrert videofunksjon for ikke å glemme spesiallagde kremer til bruk der skyggen er konstant. Nyttige saker? Tja. Mer moro enn uten nye dingser? Absolutt.

image

Men Giganten på bildet har nå fulgt meg siden 2005. Og nå antyder noen at det kanskje er på tide med noe nytt. Tanken er absolutt tiltalende. Men sykkelen er jo fortsatt i bra slag. Og hva er egentlig nytt på sykkelscenen anno 2013 utover elektriske gir?

Gode sykkelfolk, jeg trenger hjelp til å overtale meg selv til å sprette sparegrisen.

Civita og Høyre trikser med tall

Publisert onsdag 8. mai 2013

Høyre og Civita, anført av de tidligere regjeringskollegene Erna Solberg og Kristin Clemet forsøker å tegne et bilde av at regjeringen har hatt et langt større handlingsrom i den økonomiske politikken enn det som er virkeligheten. Erna Solberg har både fra Stortingets talestol og i avisinnlegg hevdet at den rødgrønne regjeringen bruker mer enn 300 mrd. nå enn i 2005, justert for inflasjon. Kristin Clemet skriver i Dagsavisen  at statsbudsjettet «har vokst med over 400 milliarder kroner – eller 65 prosent – siden 2005».  Høyres leder har en rekke ganger tidligere påstått det samme –  senest i trontaledebatten i Stortinget i fjor hvor hun uttalte: «Handlingsrommet – med forbehold, jeg tar det fra hodet nå – har i løpet av de siste syv årene på budsjettet økt med 270 mrd. kr i reelle penger. Skattelettelsene våre utgjør ca. 8 pst. av det. Jeg tror at det er fullt mulig både å satse betydelig på velferd og samtidig ha skattelettelser»

 

Til tross for at både Finansministeren, undertegnede og statssekretær i Finansdepartementet, Hilde Singsaas i flere innlegg har tegnet og forklart hva det reelle handlingsrommet har vært, velger altså Høyres statsministerkandidat og lederen for høyresidens tenketank, Civita, å opprettholde sine meget unøyaktige påstander. Et utdrag av en twitter-diskusjon fra denne uka er gjengitt over sammen med en faksimile av et innlegg med  samme budskap fra Solberg i DN i oktober 2012. (Trykk på bildene for større utgave). I debatt på NRK Aktuelt denne uka, gjentok hun nok en gang de feilaktige påstandene.(19.45 ut i sendingen)

Hva er fakta? Når en justerer for pris- og lønnsvekst har økningen i statens økonomiske handlingsrom reelt sett vært 170 mrd. siden 2005. Tar man hensyn til at folketrygdens utgifter reelt sett er økt med 63 mrd. i samme periode, er det reelle politiske handlingsrommet redusert til 107 mrd. på 8 år, eller om lag 13,4 mrd. pr. år. Det er dette handlingsrommet som enten kan brukes enten til å styrke og forbedre vår felles velferd. Eller til skattekutt.

Grunnen til at høyresiden forsøker å gi et annet inntrykk er todelt. For det første ønsker de å fremstille det som at regjeringen har hatt langt mer penger til rådighet. For det andre ønsker de å tone ned betydningen av skattekuttene som Høyre og FrP har lovt, hhv. 25 mrd. og 100 mrd. kroner. Det skjønner jeg godt. Hvis en tar utgangspunkt i et budsjett på over 1000 mrd. kroner, utgjør 25-100 mrd. «bare» 2,5 – 10 pst. Hvis en derimot ser på det reelle politiske handlingsrommet, altså om lag 107 mrd. kroner på 8 år, så sier det seg selv at dette vil bli spist opp av skattekuttene til Høyre og FrP.

For å ta et enkelt regnestykke: handlingsrommet i løpet av en stortingsperiode (4 år) blir 13,4 mrd. x 4 = 53,6 mrd. kroner. Hvis vi antar at Høyre og FrP bruker en periode på å fase inn skattekuttene sine, vil Høyres kutt (25 mrd.) alene tilsvare nesten halvparten av handlingsrommet. FrP sine kutt (100 mrd.) tilsvarer langt mer enn handlingsrommet. Uansett hvordan en regner på det er utfallet klart: den delen av handlingsrommet som skal brukes til å styrke velferden, barnehageplasser, skole, samferdsel, eldreomsorg osv., blir kraftig redusert.

I tillegg til alle lovnadene om skattekutt har både Høyre og FrP lovt bort milliarder i utgiftsøkninger til diverse formål. Men når en allerede har brukt opp handlingsrommet på skattekutt, hvor skal en da hente penger til dette? For FrPs del er saken grei. De pøser bare på med mer oljepenger. Høyre har derimot sagt at oljepengebruken skal begrenses av handlingsregelen. For deres del er svaret tilsynelatende å forsøke å framstille handlingsrommet som langt større enn det faktisk er.

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (37) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Tidligere leder av finanskomiteen. Hobbysyklist på fritiden.

Med hilsen Torgeir



Søk