Jeg starter det nye året med å følge opp en av mine blogg-saker fra i fjor høst – teknologi-økonomien. Her ba jeg om innspill på om, i hvilken grad og hvordan norske myndigheter i større grad kunne legge til rette for offentliggjørng av offentlig data.

Jeg fikk mange konkrete og nyttig innspill. Disse innspillene har dannet grunnlaget for et brev jeg i dag sender Ikt-minister Rigmor Aasrud.

Her er brevet:

I regjeringens politiske plattform står det at regjeringen skal jobbe før økt tilrettelegging for gjenbruk av offentlige informasjonsressurser. Det er viktig å styrke arbeidet med å tilgjengeliggjøre offentlige data. Dette kan bidra til økt innovasjon og verdiskapning i norske bedrifter og utvikle helt nye tjenester for norske brukere. EU har estimert innovasjonsverdien av offentlige data til 27 mrd. Euro. Allerede i dag finnes det mye tilgjengelig og offentlige data tilgjengelig i Norge (datakilder.no) – utfordringen er at det ikke systematisert eller samlet på ett felles sted.

 Mange land har startet prosessen med å opprette en portal hvor ulike offentlige instanser kan legge inn sine data. Data.gov fra USA er et godt eksempel på dette. Hensikten med data.gov er å gi allmennheten tilgang til data fra føderale myndigheter og skape muligheter for ny og mer innovativ bruk av dataene. Også andre aktører utenfor de føderale myndighetene skal bruke datasettene til å utvikle nye måter å bruke dataene på; programutvikling, web-applikasjoner, utføre analyser og forskning. Brukerne kan også foreslå nye datasett, evaluere eksisterende datasett og bidra til å forbedre nettsiden.

 Data.gov skal gjøre føderale myndigheter mer åpne for innsyn, bidra til å styrke demokratiet og fremme effektivitet i forvaltningen. I første omgang ligger det et begrenset antall datasett på data.gov. Dette vil bli utvidet etter hvert som offentlige etater legger inn flere data og innbyggerne etterspør nye datasett. I Danmark og Sverige er i gang med dette, sider som http://www.opengov.se/ og http://digitaliser.dk/ er eksempler på dette.

 På undertegnendes blogg www.torgeirmicaelsen.no har det kommet mange innspill og ideer til hvordan offentlige data kan gjenbrukes til økt verdiskapning og innovasjon i Norge. Mange mennesker engasjerer seg i denne saken, og ønsker økt oppmerksomhet om temaet.

På bakgrunn av dette har jeg følgende spørsmål til Fornyningsministeren:

Vil Fornyningsministeren ta initiativ til at det etableres en felles offentlig portal for publisering av datasett tilsvarende data.gov?

Hvordan vil Fornyingsministeren jobbe for å sikre økt gjenbruk av offentlige informasjonsressurser?

Hvordan vurderer Fornyningsministeren verdiskapningspotensialet ved økt tilgjengeliggjøring av offentlige data i Norge?

 

Jeg er sikker på at det mye å hente og gjøre på dette området. Nå spiller jeg ballen over til ansvarlig departement. Det blir spennende å lese svarene. Jeg er ganske sikker på at vi vil få konstruktive svar.

Jeg skal holde folket oppdatert.

 

Dette innlegget har 8 kommentarer | Skriv en kommentar

Jeg vil med dette ønske alle som har lest eller deltatt i diskusjonen her på bloggen en fredfull julefeiring og et godt nytt år. Hvis 2010 blir like innholdsrik og spennende som jeg har opplevd denne høsten, er jeg sikker på at jeg får mye å melde også i det nye året og at det blir mange anledninger til å fortsette diskusjonene!

Jeg tar nå juleferie, og hvis ikke noe helt spesielt skulle skje, blir det derfor ikke flere posteringer før vi runder det nye året.

Hilsen Torgeir.

Dette innlegget har ingen kommentarer | Skriv en kommentar

I dagens utgave av Dagens Næringsliv kan man få inntrykk av at jeg åpner for å ”øke bilavgiftene”. Det er ikke riktig.  Jeg mener vi skal beholde dagens, samlede avgiftnivå på biler – det er noe annet enn å ”øke avgiftene”.

Vi er på rett spor når det gjelder å legge om den norske bilparken i mer grønn retning. I løpet av de siste årene har vi klart å få ned gjennomsnittsutspillet fra norske nybiler fra 177 til 153 gram CO2 per kjørte kilometer. Dette har vi fått til fordi vi har belønnet klimavennlige biler med lavere avgifter, og lagt på avgiftene for biler som slipper ut mye.

Det er dette systemet jeg mener vi må forsterke og forbedre i årene som kommer. Vi har et mål om å komme ned på 120 g/km innen 2012, og avgiftssystemet er et kraftfullt virkemiddel for å komme dit.

Men selv om jeg er for å belønne klimavennlige biler i avgiftssystemet, mener jeg ikke at bilkjøring generelt skal bli billigere i Norge. Det vil føre til mer trafikk, mer utslipp av CO2 og NOx, flere ulykker og mer kø. Derfor må vi utforme avgiftssystemet slik at det stadig blir strengere og strengere krav til hva slags biler som skal få belønning i bilavgiftssystemet. Slik opprettholder vi også fellesskapets inntekter fra biltrafikken – penger som i dag er svært kjærkomment til bedre veier, jernbane, skoler og sykehjem.

Jeg er også feilsitert i DN på at jeg ser for meg en luksusskatt på biler større enn vanlige familiebiler. Det eneste jeg har pekt på er at folk som velger å kjøpe store, klima-uvennlige biler i fremtiden, må belage seg på å betale betydelig mer for dette. Dette er det samme som vi legger opp til i dag, hvor vi skrur til avgiftsskruen betydelig når en bilmodell passerer en kritisk utslippsgrense.

Jeg beklager å drepe nyhetsverdien i denne saken, folkens. Men jeg har altså ikke tatt til orde for noe annet enn å videreføre og forsterke dagens avgiftssystem som ser ut til å fungere ganske godt. Slik kan vi også i fremtiden bevare prinsippet om at forurenser skal betale, og skaffe inntekter til fellesskapet.

Dette innlegget har 35 kommentarer | Skriv en kommentar