«You cannot have your cake and eat it too» – om Høyre, Sanner og byråkrati

Publisert fredag 26. april 2013

Denne uka har Jan Tore Sanner skrevet blogg. Byråkratiet vokser under Ap sier han. Jeg er svært opptatt av å ha et kritisk lys på byråkratiet flere steder i norsk forvaltning. Likevel er sannheten  at antallet offentlig ansatte relativt til totalt antall ansatte har vært uendret på 30 pst. i perioden 2005-2012. Dette forholdstallet har faktisk vært konstant siden 1992! Internasjonale sammenligninger utarbeidet av Verdensbanken viser også at norsk forvaltning er velfungerende og rangerer blant de beste i verden. I kommunene er Sanners «byråkrater» 22.000 omsorgsarbeiderårsverk, 11.900 barnehageårsverk og 8.500 flere lærerårsverk. I staten er det ingeniører i Veivesenet og Jernbaneverket, saksbehandlere i UDI, stipendiatstillinger i høgskolene og universitetene, ansatte i kriminalomsorgen, helsepersonell i sykehusene og folk på omsorgsentrene i barnevernet. At det blir flere ansatte skyldes med andre ord i hovedsak at vi satser på politi, sykehus, barnevern, vei og bane. Og Sanner må bestemme seg – skal det satses eller kuttes?

Eksempler på «byråkratene» Høyre både vil kutte og satse på:

1. Høyre (Bent Høie – 2010) ville som oss ha raskere saksbehandling i UDI

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. I 2005 hadde Utlendingsdirektoratet totalt 729 ansatte, i 2012 var tallet 1025. Antall asylsøkere økte fra omlag 5 400 asylsøkere i 2005 til 17 226 i 2009. I 2011 var antall asylsøkere nede i om lag 9 000 igjen.

2. Høyre (Elisabeth Aspaker – 2007) ville som oss ha styrket politi- og lennsmannsetaten

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Det har vært en økning på 1 909 årsverk i Politi- og påtalemyndigheten fra 2005-2012. Det ble opprettet 460 sivile stillinger i Regjeringens tiltakspakke i 2009. Dette bidro til å frigjøre politiutdannet personell til operativt arbeid. For å øke antall polititjenestemenn har opptaket til Politihøgskolen økt fra 360 i 2005 til 720 i 2010. Det høye opptaket er videreført etter 2010.

3. Høyre (Peter Gitmark – 2010) ville som oss ha nok ressurser til raskere veibygging

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Bemanningsutviklingen i Statens vegvesen har gått opp fra 4 758 i 2005, til 6 365 i 2. tertial 2012. Fra 2005 til 2012 har omsetningen i Statens vegvesen økt fra 26 og 41 mrd. kr (2011-priser med SSBs regnskapsindeks). Dette innebærer en omsetningsøkning på 58 prosent i den perioden som bemanningen har økt med 34 prosent. Planlegger både mer og mer effektivt. Økningen ligger først og fremst på byggherre og planlegging for å klare den store omsetningsøkningen og legge til rette for fortsatt økt omsetting i neste NTP-periode

4. Høyre (Warloe – 2011) ville som oss ha bedre situasjonen for studentene, sikre bedre veiledning og oppfølging i studiet 

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Totalt antall årsverk i UH-sektoren økt med 4 800, eller 18 prosent, i perioden 2004–2011 (finnes ikke tall for 2005). Den største veksten målt i antall årsverk finner vi blant de faglige stillingene, og da i særlig grad stipendiatstillingene.

5. Høyre (Ingjerd Schou – 2010) ville som oss sikre nok jernbanekompetanse og bedre fremdrift på jernbaneprosjekter

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Regjeringen har siden 2005 økt bevilgningene til jernbane kraftig. På jernbaneområdet ble planrammen i NTP 2010-2019 økt med nær 60 prosent sammenliknet med forrige NTP. Planrammen for første 4-årsperiode er overoppfylt med ca 1,4 mrd. kr eller 103,5 %. Antall ansatte har økt med 17 prosent fra 2005 til 2012. Noe annet ville vært rart med tanke på den kraftige økningen i aktiviteten. Økningen i antall ansatte fordeler seg med 119 ansatte i Oslo og 114 i resten av landet. Den største økningen har skjedd i Trøndelag med 31 ansatte, 19 i Buskerud, 12 i Nordland og 11 i Østfold.

6. Høyre (Siri A. Meling – 2011) ville som oss ha raskere saksbehandling i OED

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. 2005: 144 stillinger. 2012: 162 stillinger. Fagavdelinger: + 18 ansatte. Adm avd: Uendret. Største delen har styrket arbeidet med energiomlegging samt konsesjonsbehandling – akkurat det Høyre ba om.

7. Høyre ville som oss styrke slepebåtberedskapen

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Kystverket har gått fra 958 til 1088 ansatt, hvor noen av hovedgrepene er at antall loser er økt, oljevernberedskapen er styrket, og det gjennomføres satsing på havnesikring.

8. Høyre ville som oss bedre ansattesituasjonen i kriminalomsorgen (Andre Oktay-Dahl – 2010) –

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Kriminalomsorgen har hatt en økning i antall årsverk 2005-2012 på 648 årsverk (14,8 %). Kapasiteten i kriminalomsorgen er økt betydelig under den nåværende Regjeringen, tilsvarende om lag 880 plasser i perioden fra 2006 til 2012. Det er opprettet 657 nye fengselsplasser. I tillegg har etableringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll gitt 221 plasser.

9. Høyre (Sonja Irene Sjøli – 2007) ville som oss sikre nok ansatte i sykehusene 

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. De fire siste årene har helse og sosiale tjenester økt med 6 300 årsverk, hvorav 5 000 er flere årsverk i spesialisthelsetjenesten

10. Høyre (Linda Cathrine Hofstad – 2010 + Olemic Tommesen – 2009) ville som oss forbedre barnevernet

Vi har ansatt folk til å gjøre nettopp det. Vi har fått 500 flere årsverk i det statlige barnevernet siden 2005 – i tillegg til flere hundre stillinger kommunalt. I Bufetat har 40 % flere barn fått hjelp i 2011 sammenlignet med 2005. Hvert år har 6 % flere barn fått hjelp fra det statlige barnevernet. De aller fleste i Bufetat arbeider direkte med barn og unge. I underkant av 3000 årsverk arbeidet i 2011 på institusjoner og omsorgssentre. Det var 261 årsverk på familievernkontor som arbeidet direkte med å hjelpe familier i deres livssituasjon.

 

Høyre og Frp: Taksameteret går – også i samferdselspolitikken (Oppdateres)

Publisert torsdag 25. april 2013

Husker du Frp-taksameteret som oppsummerte Frps skattekutt-løfter og min oversikt som dokumenterte hva Høyre faktisk står for i skattepolitikken? Oversikten viste blant annet at en svært stor andel av pengene felleskassa har til disposisjon de neste årene ville spist opp bare ved å ta skattekuttene til Høyre og Frp på alvor.

Nå står debatten om regjeringens forslag om investeringer i veier og jernbane de neste årene (NTP). Og selv om vi har lagt frem en svært offensiv NTP, ser vi at opposisjonen over hele landet på nytt er i gang med friske valgløfter. Jeg starter derfor en ny dugnad for å få dokumentert hva slags nye milliardløfter Høyre og Frp foreslår i samferdselspolitikken og om de selv følger opp sine forslag i sine egne alternative planer.

Hvorfor er dette viktig? Dette er viktig for at vi skal kunne få en reell debatt om hva vi skal bruke de store pengene på i Norge de neste årene. Og her er min hypotese at det blir svært vanskelig å se for seg at man skal kunne kombinere løfter i titallsmilliarderklassen i skattepolitikken med store, nye løfter i samferdselspolitikken uten at dette vil måtte bety at viktige deler av norsk velferd settes i spill.

Vi gjør det på denne måten: Vi legger forslaget til NTP fra regjeringen til grunn. Deretter samler vi inn utspill, løfter og forslag som kommer i tillegg i vei- og jernbanepolitikken fra Høyre- og Frprepresentanter. Løftene samles og systematiserer her på bloggen. Hvis det skulle vise seg at Høyre og Frp går mot enkelte forslag fra regjeringen, er dette også interessant å få en oversikt over. Så folkens, her trenger jeg hjelp – send inn det dere kommer over!

Når det gjelder Frp, vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne. Der i gården flyr milliardene svært fort. Jeg har derfor så langt konsentrert meg om Høyre og som dere ser er overbudene også her allerede svært store:

«Sanner lover større statlig andel for ny E18. Høyres ordfører i Bærum krever 30 prosent statlig andel.»

Kostnad: 800 mill ( Høyres ordfører i Bærum krever 30 prosent statlig andel.» økning fra 22 % statlig andel til
30 % koster 800 millioner)

«Sanner er skuffet over at ikke E18 gjennom Asker er med i NTP.»

Kostnad: 2,4 mrd. (E18 gjennom Asker har en investering på minimum 8 mrd.
(sannsynligvis mer da Asker ønsker lang tunnel). Statlig andel på 30 % blir 2,4 mrd.

Vil dekke inntil 50 % av byenes bybaneutbygging. – Med prosjekter som
Fornebubane og forlenget bybane i Bergen kan vi komme opp i 40 milliarder til
byene, sier samferdselspolitisk talsmann i Høyre, Øyvind Halleraker.

Kostnad: 40 mrd. (Dette kommer i tillegg til en egen belønningsordning for kollektivtiltak. Regjeringen
lover 26 mrd til byene, inkludert belønningsordningen, sier Halleraker.»)

«Vi synes vi ikke 380 km med midtdeler over 10 år, veinettet sett
under ett, er godt nok, sier Halleraker.»

Kostnad: Ukjent.

«Ingjerd Schou, lover at Høyre vil gå for både full InterCity og ny
jernbanetunnel under Oslo, der alt skal stå ferdig aller senest i 2030.»

Kostnad: Anslag 20 mrd. ( Ny jernbanetunnel Ikke utredet, men anslagsvis 20 milliarder, men da innen 2030)

«… frykter Sør-Trøndelag vil komme særlig dårlig ut da den ekstra milliarden til fylkesveiene vil bli fordelt etter kriterier lagt i rapport over forfallet på fylkesveinettet.» (Torhild Aarbergsbotten, gruppeleder for Høyre i Sør-Trøndelag fylkesting.»

Kostnad: 0-10 mrd? For å ta denne type uttalelser på alvor, må det enten inn betydelige mer penger eller ta penger fra andre deler av landet. Det siste har jeg ikke hørt noen ta til orde for.

«Kommer vi til makten ved høstens stortingsvalg, kan jeg love en mye raskere gjennomføring av prosjekter à la Follobanen, sier Jegstad fylkesordfører for Høyre i Akershus før  han legger til jernbaneverket må få større rammer og handlingsrom»

Kostnad: 17 mrd?  I forslag til NTP legges det opp til 178 mrd kroner i 10årsperioden til Jernbaneverket. Spørsmålet er hva Fylkesordføreren mener er «større rammer» En 10 prosents økning vil altså innebære 17 mrd kr i økning.

I tillegg til disse prosjektene, har Høyre lovet 17 til dels store prosjekter som skal finansieres på avbetaling – såkalt Offentlig Privat Samarbeid (OPS).

Kostnad: Ukjent, men minst 100 mrd.

Listen oppdateres

 

 

 

«Drift og investeringer i statsbudsjettet» – Mine tre utfordringer til Knut Arild Hareide (Krf).

Publisert onsdag 24. april 2013

Høyre og FRP beskylder oss stadig vekk for å bruke penger på «drift» fremfor såkalte «investeringer». Debatten brukes som et skalkeskjul på det som egentlig er en politisk debatt om hva man skal bruke penger på – og som for Høyre og FRP ofte ender i en konklusjon om at vi bruker for mye penger på velferd. Dagens mest oppsiktsvekkende vending er imidlertid at KRF har hengt seg på den samme retorikken. For når ble det for KRF mer verdifullt å «investere» i noen meter asfalt enn for eksempel å sikre barn en trygg barndom gjennom «drift» av barnevernet?

Det er utrolig kunstig å lage et skille mellom hva vi kaller drift og hva vi kaller investering i fellesskapets pengebruk. For når noen mener vi bruker for mye på ”drift”, hva betyr det?  Jo, det er penger til barnehageplasser, barnevernet, skolene, sykehusene og så videre. Er det virkelig viktigere – og riktigere – å ”investere” i noen ekstra meter asfalt, enn det er å investere i utdanning og barnevern for våre fremtidige generasjoner? Er det mer verdifullt å bygge jernbane enn å sikre en verdig eldreomsorg?

Eller for å gjøre det enda vanskeligere. Ta Sunnaas sykehus – som hjelper hardt skadde mennesker tilbake til livet. Er statens penger her drift eller investering? Den type virksomhet krever jo løpende ”driftsutgifter” til å lønne helsepersonell, kjøpe utstyr og lignende. Men jeg kan vanskelig se for meg en mer vettug investering enn å få folk på fote igjen etter traumatiske ulykker og skader. Det viser hvor konstruert debatten om ”forbruk vs. investering” er.

Så hører jeg ofte at noen mener at vi kunne brukt betydelig mer oljepengene i dag dersom pengene brukes på det man kaller ”investeringer som bidrar til økte inntekter i framtida”. For eksempel vei og jernbane. Og det er riktig at noen veiutbygginger ville bidratt til økte inntekter. Det samme kan imidlertid sies om en rekke andre områder: Satsing på forskning og ny teknologi, en bedre skole slik at elevene lærer mer, flere barnehageplasser slik at foreldrene kan jobbe, sykehus som raskt bringer syke tilbake til jobb. Alt dette bidrar til å forberede oss på framtida, og vil på kortere eller lengre sikt gi økte inntekter.

Det er et fair standpunkt å mene vi burde brukt mer penger på vei og bane. Men da får man manne seg opp til å si at det skal prioriteres på bekostning av andre ting. Det er nemlig fullt mulig å øke investeringene innenfor ansvarlige rammer. Den rødgrønne regjeringen er den første som ikke bare har oppfylt, men overoppfylt inneværende Nasjonal transportplan. Forrige gang Høyre og KRF satt i regjering økte de bevilgningene med 2,5 milliarder kroner. Vi har økt med over 14 milliarder kroner. Nær seks ganger så mye. Og det var før den nye Nasjonale transportplanen. Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 innebærer en ny historisk satsing på samferdsel i Norge. Arbeiderpartiet vil at det de neste 10 årene skal det brukes 508 milliarder statlige kroner på samferdsel – en økning på 50 prosent fra inneværende periode. Og dette skal vi gjøre innenfor statsbudsjettet. Uten å konstruere oss ut av ansvarlighet gjennom skiller mellom drift og investeringer.

 Så da blir utfordringene til deg Knut Arild Hareide – basert på dagens nye vending:

1.       Mener KRF virkelig det er viktigere – og riktigere – å ”investere” i noen ekstra meter asfalt, enn det er å bruke penger på såkalt «drift» av barnevernet?

2.       Mener KRF virkelig det er mer verdifullt å bygge vei enn å drive skoler og sikre god eldreomsorg?

3.       Mener KRF virkelig rehabilitering i sykehusene er forbruk – og ikke en investering?

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (37) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Tidligere leder av finanskomiteen. Hobbysyklist på fritiden.

Med hilsen Torgeir



Søk