Legg vekk forslaget om «Fritt behandlingsvalg», Høie

I valgkampen lovte Høyre og nåværende helseminister Bent Høie at dersom de vant valget, skulle alle pasienter få gå til enhver privat klinikk, bli behandlet og deretter sende regningen til det offentlige. De kalte det ”fritt behandlingsvalg”. På denne måten skulle ventetid fjernes gjennom å ta all ledig kapasitet i bruk. Jeg er overbevist om at mange velgere syntes dette hørtes ut som en god ide. Når Høie i tillegg lovet at hans opplegg skulle fjerne behovet hos alle for å tegne privat sykeforsikring, var lista lagt høyt nok. Høie og Høyre vant valget.

Rett før sommeren, lanserte regjeringen innholdet i den nye reformen. Den inneholder tre deler, hvorav to i hovedsak er en videreføring av dagens politikk, men hvor man i større grad kjøper inn kapasitet fra private aktører når det er nødvendig. Disse delene har vært og er vi i Arbeiderpartiet for. Den tredje delen – som skulle være utkvitteringen av Høies valgløfter om fritt behandlingsvalg – er i stedet blitt til et forslag om en ekstremt byråkratisk prosess hvor du som pasient litt forenklet kan søke om å bli behandlet på et privat sykehus, men bare hvis du finner et privat sykehus som behandler til en lavere pris enn det som normalt finnes i Norge.

Det syns vi i Arbeiderpartiet er en dårlig ide. Det siste vi trenger er mer byråkrati i norsk helsetjeneste. Og vi er ikke alene i kritikken.Jeg kan ikke huske en sak som har møtt så sterk faglig begrunnet kritikk, fra så å si alle kanter.

Regjeringen forslår at «fritt behandlingsvalg» først skal innføres behandling innen rus og pyskisk helse. Flere aktører påpeker at reformen regjeringen foreslår egner seg best til såkalte enkle og avklarte tilstander, ikke til kompliserte og uavklarte lidelser. Legeforeningen skriverom dette at «rus og psykiatri er uegnet som første grupper ut.» Psykologforeningen skriver om samme at forslaget kan «bremse ønsket tjenesteutvikling», «redusere kvalitet i tjenestene» og «vanskeliggjøre god samhandling». 

Mange av aktørene som har uttalt seg, er også opptatt av hvor byråkratisk forslaget er utformet. Anne Beth Moslet i helsekoen.no var en av de mest ivrige forkjemperne for Høies forslag i valgkampen.Nå skriver hun at «Pasienten skal møte et sammensurium av «godkjenninger, «vurderinger» og til og med svarbrev fra offentlige etater og sykehus. Resultatet kan bare bli økt helsebyråkrati».

Statens Helsetilsyn er opptatt av det samme og frykter «økt byråkratisering» med fare for «uforsvarlige situasjoner der pasienter faller «imellom» ulike aktørene» som vil delta i et nytt system». De fire regionale brukerutvalgene skriver at «det er fare for at befolkningen vil oppleve dette som en ”byråkratisk forordning” som ikke bidrar til merverdi» og at «faren for dobbeltføringer og ”rot i ventelister” synes betydelig»

Det som likevel kanskje er mest oppsiktsvekkende, er at en rekke av høringsinstansene påpeker at de ikke kan se at forslaget vil gi særlig økt pasientbehandling. Før valget lovte Høie at prisen for behandling skulle settes høyt nok til at ordningen ville bli brukt mye. I forslaget sitt gjør han det motsatte. Legeforeningen har kommentert dette, og ”ser det ikke som sannsynlig at private aktører kan levere enkeltbehandlinger av høy kvalitet til en pris som ligger lavere enn den prisen som gis gjennom anbud på betydelig høyere volum. Vi vil anbefale at det gjøres en ny vurdering av realismen i slik prisfastsetting.»

Jeg kunne nevnt en rekke eksempler til. Alle de store sykehusene kommer med kraftige advarsler. NHO Service, som organiserer de private som skal utføre oppdraget fra Høie, mener forslaget er byråkratisk og prisen satt altfor lavt. Oslo kommune er kritisk. Det samme er Norsk Sykepleierforbund.

Det skal for ordens skyld nevnes at også noen uttaler seg positivt. Drammen kommune – hvor Høyre har rent flertall i bystyret er en av disse. Det private, kommersielle selskapet Aleris en annen. Og selvsagt noen fler. Men hovedbildet står seg; dette er ikke et godt forslag.

Jeg vil oppfordre Høie til å legge forslaget tilbake i skuffen. Det er mer enn nok å rette på og forbedre ved norske sykehus. Vi trenger en helseminister som heller bruker energien sin på å få til kveldsåpne poliklinikker på sykehusene, større IKT-investeringer for en mer sømløs pasientbehandling, flere turnusplasser til leger, flere spesialsykepleiere og andre fagarbeidere, samt bedre organisering og pasientforløp.

Det er dette som reelt sett vil gjøre ting bedre for norske pasienter, ikke nye skrivebords-reformer

Skriv en kommentar




3 kommentarer til “Legg vekk forslaget om «Fritt behandlingsvalg», Høie”
  1. Haakon sier:

    " Det siste vi trenger er mer byråkrati i norsk helsetjeneste"
    Hvordan var utvilkingen i byråkratiet i helsevesenet under de 8 år med rødgrønt, Torgeir?

  2. Jon Henrik Laake sier:

    Se prof Allyson Pollock i The Guardian om dette emnet:

    NHS privatisation keeps on failing patients
    http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/aug/15/nhs-privatisation-failing-patients-warnings

  3. Jon Henrik Laake sier:

    Administrasjonskostnader i hel- og delprivatiserte helsetjenester er vesentlig høyere enn i offentlige. Utdrag fra grundig dokumentasjon her. Jeg har hele artikkelen om du er interessert.

    A Comparison Of Hospital Administrative Costs In Eight Nations: US Costs Exceed All Others By Far.
    Himmelstein DU, Jun M, Busse R, Chevreul K, Geissler A, Jeurissen P, Thomson S, Vinet MA, Woolhandler S.
    Health Aff (Millwood); 2014 Sep 1; 33(9):1586-94. PubMed ID: 25201663

    http://pubmedhh.nlm.nih.gov/cgi-bin/abstract.cgi?id=25201663&from=cqsrtbld

    "We assembled a team of international health policy experts to conduct just such a challenging analysis of hospital administrative costs across eight nations: Canada, England, Scotland, Wales, France, Germany, the Netherlands, and the United States. We found that administrative costs accounted for 25.3 percent of total US hospital expenditures-a percentage that is increasing. Next highest were the Netherlands (19.8 percent) and England (15.5 percent), both of which are transitioning to market-oriented payment systems. Scotland and Canada, whose single-payer systems pay hospitals global operating budgets, with separate grants for capital, had the lowest administrative costs. Costs were intermediate in France and Germany (which bill per patient but pay separately for capital projects) and in Wales."

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (37) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Tidligere leder av finanskomiteen. Hobbysyklist på fritiden.

Med hilsen Torgeir



Søk