Høyere skatter kan ikke alltid være venstresidens svar på hvordan fellesskapet skal finansieres. Det blir for enkelt. I stedet må vi stille oss spørsmålene: Er gårsdagens velferdsløsninger nødvendigvis de samme som i dag? Eller er det mulig å prioritere i større grad enn tidligere, og peke på at noe er viktigere for oss enn noe annet?
Vi har bak oss flere år med sterk økning i bruk av oljepenger i Norge. Det har vært riktig og viktig i kampen mot finanskrise og arbeidsledighet. Nå er situasjonen en annen, og vi må dempe pengebruken – av flere årsaker som jeg her skal la ligge. Uansett vil redusert oljepengebruk betyr litt mindre ekstrakroner til gode formål.
Når pengebruken skal ned må vi prioritere strengere enn vi har gjort de siste årene. Det er det politikk egentlig handler om, nemlig å velge blant mange gode saker – bestemme oss for hva som er aller viktigst. Personlig banker hjertet mitt ekstra for de aller svakeste barna – de som er avhengig av barnevernet og psykiatrien. Som får ikke god nok hjelp i dag. Men å velge å hjelpe disse betyr at man må velge bort noe annet. Og sånne valg er det vår oppgave som politikere å ta.
Med litt færre nye oljekroner å rutte med, tar imidlertid noen igjen til orde for høyere skatter. Jeg mener det ikke er en god løsning. Det er minst to grunner til det:
For det første; i de nærmeste årene vil det fortsatt være en viss balanse mellom de yngste og eldste årskullene. Men fra 2015 vil Norge oppleve en gledelig, men voldsom økning blant de aller eldste. De som nå tar til orde for økte skatter for å betale for nye, varige velferdsoppgaver, bør stille seg spørsmålet – hva gjør vi da i årene etter 2015? Vi kan ikke bruke opp et eventuelt handlingsrom vi kan bruke for å møte fremtidige utfordringer senere, til alle gode formål nå – når vi tross alt har godt med penger.
For det andre; økte skatter – ja, men for hvem? Sett av at vi økte toppskatten og formueskatten med 10 prosent. Dette ville gi 3 milliarder kroner årlig til felleskassa. Store beløp ja, men det er likevel ikke overveldende når vi vet at utgiftene til Folketrygden alene har økt mer enn dette, bare siste året. Skal vi få til store velferdsløft, må det altså helt annen lut til. Da må vanlige lønnstakergrupper være med på å betale høyere skatter og avgifter. Et sted å begynne kunne eksempelvis være å fjerne halv moms på matvarer. Men jeg hører sjelden noe folkekrav om denne type avgiftsøkninger. Snarere tvert i mot. Ukentlig får jeg telefoner eller mail fra folk som ønsker å redusere fellesskapets inntekter – mange med mer eller mindre prisverdige formål som begrunnelse.
Istedenfor å drøfte høyere skatter, mener jeg at vi må fokusere på å omfordele bedre, skape et skattesystem som oppfordrer til å jobbe, og som er grønnere enn i dag. Det er veien å gå for et bærekraftig og langsiktig skattesystem. Debatten om skattenivå vil ramme det politiske Norge tidsnok uansett.
[…] i finanskomitéen, Torgeir Michaelsen, har også blogget i dag. Hans innlegg heter “Økt skatt er ikke svaret“. Selv om han ikke skriver noe om SV sitt forslag, så ligger det vel litt i kortene hva som […]
Det du sier i siste avsnitt er jeg langt på vei enig i. Når vi har låst skattenivået til 2004-nivå, tvinger det frem en større kreativitet for å skape et mer rettferdigskattesystem.
Samtidig: Jeg synes det var helt riktig å gå til valg i 2005 på å øke skattene tilbake til 2004-nivå. Alle husket at de kunne leve med skattenivået fra året før.
Dette kan likevel ikke innebære at vi en gang for alle skal opphøye 2004-nivået til et slags historisk, ideologisk, matematisk og samfunnsøkonomisk "riktig skattenivå." Skal vi gå til valg på dette 2004-mantraet enda en gang, er det akkurat det vi risikerer å gjøre.
Har du noen tanker om det?
Helt og holdent enig! Dette handler ikke om hvorvidt man skal ha høyere eller lavere skatt lengre – men rettferdig skattesystem og MYE bedre omfordeling av ressursene/midlene.
Takk for henvisninger og kommentarer, mine herrer!
Fredrik: Jeg tror ikke det er påkrevet av finanskomiteens leder å "synse" om fremtidig skattenivå i Norge. Jeg er opptatt av å holde det vi lover – vi lovte 2004-nivå på skatt frem til 2013 i tillegg til at jeg mener det er saklige grunner for det samme standpunktet. Hva fremtiden vil bringe, får vi komme tilbake til.
Mohamed: Skattesytemet kan åpenbart bli både grønnere og mer rettferdig. Men vi må ikke glemme at vi har brukt skattesystemet i utjevnende retning de siste 4-5 årene. Husk at vi har økt skattenivået med 12 mrd kroner (varig økning) i tillegg til å tette mange av hullene som de rikeste i Norge har benyttet seg av i tidligere tider.
Jeg tror man skal være forsiktig med å bruke ordet rettferdig om skatt, pensjon osv.
Politikere kan ikke ha monopol på hva som er rettferdig. Hva som er rettferdig kommer helt an på øynene som ser.
Problemet fremover nå, Torgeir, er å bruke pengene vi bruker på en riktig måte slik at vi får mer ut av hver krone enn vi gjør i dag.
Her må DU gå i degselv og spise store stygge seie kameler.
Jeg hørte deg på radioen kritisere Lundteigen for å ville fjerne kontantprinsippet i Staten og det var du imot. Det at staten skulle gå over til avskrivningsregler slik kommuner og hele det norske næringlivet gjør kalte du for "kreativ regnskapsføring".
Det får meg til å lure på to ting :
1. Er du komfortabel med at hele næringslivet og kommuner bruker kreativ regnskapsføring ? Eller vil du og AP jobbe for at hele landet går over på kontantprinsippet ?
2. Hvis du ikke vil at resten av landet skal over på kontantprinsippet – er du da kompetent til å ha den stillingen du har når du kaller dette for "kreativ regnskapsføring" og nærmest insinuerer at alle som ikke jobber i stat er potensielle kriminelle ?
Haakon:
Det er selvsagt mulig å diskutere hva "rettferdig" betyr. Men at omfordeling og rettferdig skattlegging i Norge er et av suksesskriteriene her i landet, mener jeg er udiskutabelt.
Det er en svært viktig forskjell på Staten og bedrifter, kommuner og privatpersoner. I motsetning til oss andre, går aldri Staten tom for penger. I Norge kan vi jo i første omgang tømme oljefondet, men også pålegge sentralbanksjefen å fyre i gang seddelpressa. Penger vil det alltid være nok av, selv om verdien av dem selvsagt vil variere sterkt.
Det betyr at det i motsetning til bedrifter, kommuner osv er det ikke mangel på penger som virker begrensende. Det er tilgang på arbeidskraft. Derfor løser man ikke problemene med finansisering av blant annet fysisk infrastruktur med å gjøre om på regnskapsprinsippene. Du får ikke flere fagfolk av å budsjettere på en annen måte. Det er dette jeg mener blir "kreativ bokføring". Løsningen ligger i at vi må tørre å prioritere sterkere og ikke sette i gang for mange tiltak på for kort tid.
Se forøvrig forsiden av bloggen hvor jeg nå har gjort et forsøk på å forklare mitt syn på dette mer utfyllende.
Torgeir.
Ærlig talt, dette er alvorlig for en mann som er leder av finanskomiteen.
Visst kan et land gå tom for penger.
Se litt utenfor landet og se hva som skjer i Hellas.
Se litt på hva som har tidligere skjedd i Argentina og mange andre land.
Man har bevilget seg for mange goder og klarer ikke betale.
Visst kan land gå tom for penger!
I had got a desire to begin my company, but I didn't have enough of money to do this. Thank goodness my close dude suggested to use the <a href="http://bestfinance-blog.com/topics/personal-loans">personal loans</a>. Hence I used the bank loan and made real my dream.