Økonomi og Frp-landsmøtet: Hva er egentlig nytt Siv Jensen?

Frp landsmøtet: Frps finanspolitiske talsmann presenterer en ny «handlingsregel». Men hva er egentlig nytt Solvik-Olsen? Kamp mot dagens handlingsregel og trygg økonomisk styring har jo nettopp vært «Frp-regelen» de siste månedene og årene.

Dette hadde vært håndterbart for landet all den tid Frp hadde forblitt et ytterliggående opposisjonsparti. Men det helt nye er at Høyre har åpnet for å styre landet med Frp. Da må også Frps økonomiske politikk tas på alvor. Problemet er at dette spørsmålet er fullstendig uavklart på høyresiden. Frp krever innflytelse. Høyre står foreløpig i mot. Et av partiene vil tape. Du kan ikke styre landet med to forskjellige regler i den økonomiske politikken.

Vi må kunne kreve at Høyre og Frp avklarer et minstemål i den økonomiske politikken slik de rødgrønne gjorde før 2005. Dette inkluderer handlingsregel og skattenivå. Slik er situasjonen på høyresiden i dag:

FRPs landsstyre mars 2012:

«Styring av økonomien må skille mellom løpende utgifter og investeringer. En slik endring vil legge grunnlag for en betydelig økning i investeringene i blant annet infrastruktur i Fastlands-Norge på lik linje med hva som foregår på norsk kontinentalsokkelen. Samtidig må det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i økonomien. »

Erna Solberg og Per Kristian Foss – NTB 18.02.2011

– Vi må passe på handlingsregelen framover. Den ligger fast. Det er uaktuelt for oss å sitte i en regjering som fører en uansvarlig økonomisk politikk, sier Solberg til NTB.

– Frps resept med mer oljepengebruk er ikke brukbar, sier Foss.

Fra Frps alternative budsjett 2012, s 18:

”Fremskrittspartiet ønsker derfor en ny handlingsregel hvor det innføres en øvre grense for årlig vekst i offentlig forbruk, begrenset ut i fra veksten i norsk økonomi. På denne måten vil vi kunne sette tæring etter næring, og ikke bevilge oss velferdsgoder man ikke kan finansiere over tid. Parallelt bør man søke å øke veksten i økonomien, og på den måten gjøre kaken til fordeling større. Dette bør gjøres ved å foreta samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på bakgrunn av kapasitet hos norske og utenlandske leverandører. Forutsetningen for slike investeringer må være at lønnsomheten vurderes på bakgrunn av levetidskostnader og konsekvensanalyser beregnet over flere år”

Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein under debatten om Statsbudsjettet 2011 i Stortinget på spørsmål om FRPs innflytelse på den økonomiske politikken i et Frp-Høyre samarbeid:

– Det er klart at i en framtidig regjering hvor Fremskrittspartiet er delaktig, vil selvfølgelig også Fremskrittspartiet ha en hånd på rattet.”

Jan Tore Sanner – i debatten ved behandlingen av Kredittmeldingen i Stortinget våren 2009:

”Jeg mener det er like meningsløst å forvente at Høyre skal drive en uansvarlig økonomikk politikk som det ville være å forlange at Senterpartiet skulle gå inn i en regjering som skulle melde Norge inn i EU. Alle vet at skal man regjere sammen med Høyre, skal det også føres en ansvarlig økonomisk politikk

FRP i merknader til Revidert nasjonalbudsjett 2010:

”handlingsregelen lite egnet som finansielt styringsverktøy”

”handlingsregelen representerer tvert i mot en kollektiv politisk ansvarsfraskrivelse med henhold til Norges økonomiske og finansielle utvikling”.

Kåre willoch – DN 13.02.11

– Fremskrittspartiets forslagsflom ville ødelegge norsk økonomi om den skulle bli forsøkt gjennomført.

Tybring-Gjedde – ANB 01.09.2009

– Bare tenk etter hva de tre partiene har sagt de siste månedene: De har sagt at de ikke vil godta Frps bistandspolitikk, de har sterke motforestillinger mot Frps innvandringspolitikk. De vil ikke godta Frps skattepolitikk, Frps landsbrukspolitikk eller Frps kulturpolitikk, og når det gjelder økonomisk politikk, har jo Høyres Jan Tore Sanner vært helt klar på at Høyre ikke godtar den, og at handlingsregelen skal følges, sier Tybring-Gjedde.

– Og da kan man spørre seg: Hva skal vi egentlig samarbeide om? Hvordan skal vi komme hverandre i møte, når de andre partiene på område etter område allerede sier at her er det ikke snakk om å gi noe til Frp? Vi er det nest største partiet i landet, og det største på borgerlig side. De kan ikke komme utenom oss. Erna Solberg later som om hun har en fleksibel og inkluderende holdning. Men det har hun ikke overfor Frp, hevder Tybring-Gjedde.

 

 

Se alle

4 kommentarer

  1. Ja- det kommer mange forslag – men hva som blir gjennomført må det jo forhandles om.
    Jeg tror kanskje det er slik i AP også? Eller har dere gjennomført alt som er lovet?

    Jeg så Jens sin tale på landsmøtet i dag. Han brukte god tid til å forklare hvorfor AP er mot å bruke Offentlig Privat Samarbeid (OPS) på veier.
    Han forklarte dette med tilbakebetaling fra Statsbudsjettet og renteutgifter fra Statsbudsjettet ville føre til mindre vei.

    Han har helt rett og forutsetningene er slik han setter dem.

    Men – det er jo feil forutsetninger. I dag betales veiene med bompenger. Staten låner altså ut penger til veiene og bygger dem og så betales de tilbake av brukerne.
    Du som er leder i finanskomiteen – kan ikke du forklare forskjellen på om en bank låner penger til vei som brukerne betaler vs. at staten låner penger til veiene som brukerne betaler tilbake ?

    Svar

  2. La oss ta et konkret eksempel.
    Du er jo fra Buskerud. Drammen – Oslo, eller nærmere bestemt Bærum – Oslo er den tyngst traffikerte i Norge.
    http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2109472.ece

    La meg bruke absolutt minimumstall for å få frem poenget.
    I Bergen taper nå næringslivet 3.8 mrd i året pga køer. La oss si at tallet er det samme for Oslo. Det er selvfølgelig for lavt, men la oss ta det utgangspunktet.
    La oss si at Bærum-Oslo er 2 mrd av dette siden det er den mest traffikerte veien.
    Vi vet at køene for 10 år siden var ille og at veksten kommer til å gjøre de verre om 10 år.
    Og – det kommer ingen ny vei innen 2022. Det er 11.2 mrd i tapte skatteinntekter.

    I dag regner man at Bærum – Oslo minimum koster 15 mrd kroner. La oss doble det for å være litt realistiske.

    Om man bruker Stoltenbergs årsstale i dag til grunn så regner man slik :
    Man låner 30 mrd til f.eks. 5% rente over 10 år. Det gir 1.5 mrd i renter (første år).
    Man sparer 3.8 og har 1.5 i renter, det gir 2.8 i nedbetaling – noe som er omtrent de 30 mrd man låner over 10 år. I alle fall om man tar med at renteutgiftene går ned mot slutten av perioden.

    Så – det er altså samfunnsøkonomisk riktig å bygge denne veien. Selv uten bomveier!

    Men, det som er samfunnsøkonomisk er ikke alltid rett for denne regjeringen. Staten får jo ikke pengene, bedriftene gjør det og det kan jo vurderes som å gjøre de rike rikere samtidig som det kan vurderes som flere arbeidsplasser.
    Jeg vet ikke hvordan dere tenker – men om du tar å setter penger spart på bunnlinja så øker overskuddene med 3.8 mrd i året, eller 1.064 mrd i året i skatteinngang.
    Over 20 år som nå blir realitet er det over 20 mrd tapt i skatteinntekter, bare der har vi 2/3-deler av byggekost.
    Så – det er i realiteten billig for staten å bygge denne veien. Selv uten bommer.

    Men – sett nå opp bommer da og sørg for at staten ikke bare får inn skatteinntektene, men også fullfinansiert veien!
    Bare… bare… BYGG DEN!

    Svar

  3. Har du ingen kommentarer til forskjellen på om staten låner bilistene penger til vei vs. at en bank gjør det?

    Svar

  4. Din bakgrunn er komedie og utleie av møterom

    Du burde kanskje være litt mer ydmyk med denne bakgrunn

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.