Når bakterier overvinner medisinene

Teksten første gang publisert på min blogg hos Nettavisen 16. januar 2016

Vi har alle vært der. Etter en rekke dager og uker med hosting, harking, og vondt både her og der, sitter vi på venteværelset og venter på legen. Vi må ta en sjekk. Tror jeg trenger medisin. Antibiotika? Hva hadde du tenkt dersom legen etter undersøkelsen hadde fortalt deg at ja, du er syk, du trenger medisin. Men medisinen virker ikke lengre.

Det er ikke så ofte vi skal skru på alle varsellampene. Men når det kommer til verdens antibiotikabruk, er det grunn til å rope et stort varsku. For mye og feil bruk av antibiotika, kan ødelegge et av de største fremskrittene i forrige århundre. Det vil etterlate oss sårbare. Derfor må vi handle nå.

I 1929 snublet mer eller mindre Alexander Fleming over oppdagelsen at en sopptype som utskilte penicillin. En fantastisk oppdagelse!

Under andre verdenskrig reduserte penicillin drastisk tapstallene blant de allierte. På femtitallet ble penicillin vanlig å benytte i medisinsk behandling. Den fantastiske oppdagelsen har spart utallige menneskeliv. Men vi har også vært uforsiktige og glemt at bakteriene er smarte og lærer raskt.

Når vi pøser ut antibiotika og bruker det feil, gjør det oss ikke så mye friskere. Men vi bidrar til å gi bakteriene verktøyene de trenger for å vinne over medisinen: de blir motstansdyktige eller multiresistente. Mye av det vi kjenner som moderne medisin i dag, vil ikke lenger virke hvis vi ikke gjør nok for å stoppe utviklingen av motstandsdyktige bakterier. Det haster.

Hva kan skje hvis vi ikke klarer å stoppe dette i tide? Flere vil dø. Innføringen av penicilin ga en dramatisk effekt på overlevelsen av for eksempel hjernehinnebetennelse, blodforgiftning og lungebetennelse. Keisersnitt, kneprotese eller hjertekirurgi kan bli for farlig hvis man ikke kan gi antibiotika samtidig. En del kreftbehandlinger vil ikke lenger kunne gis, blant annet fordi enkelte operasjoner vil bli for risikofylte.

Over hele verden slår nå forskerne alarm. Allerede i dag dør om lag 50 000 mennesker i USA og Europa av sykdommer man antar har bakgrunn i multiresistente bakterier.

Regjeringen er også opptatt av dette, heldigvis! Men tiltakene de presenterer er milevis fra tøffe nok. Jeg blir nedslått når jeg ser hva Helseminister Bent Høie kommer med av tiltak. 5 millioner kroner vil han bevilge. Forstår de alvoret?

Ja, det er flere gode forslag i planen. Men samlet sett er det for smått. I et intervju med VG 8. januar, beskriver jeg hvilke konkrete forslag jeg mener bør vurderes. Jeg etterlyser for eksempel:

  • Sterkere kontroll av legenes forskriving av antibiotika. (Men selvsagt, legens faglige skjønn skal fortsatt vedlegges)
  • Større kontroll av multiresistente bakterier hos personer som har blitt operert utenlands.
  • Handlingsplaner mot overforbruk og feilbruk av antibiotika må løftes til et internasjonalt nivå.

Som helsepolitiker skal jeg gjøre mitt for konkretisere planen. Men jeg utfordrer Helseminster Bent Høie til å komme tilbake med en plan som har langt tøffere tiltak enn det som ligger nå. Han sitter tross alt på hele fagekspertisen på området. Han må tørre å bruke rådene han får.

Men også på det personlige planet kan vi alle bidra. Jeg vet hvordan det føles. Som foreldre pusher vi ofte for å få medisin når poden er syk. Som pappa til tre små gutter, kan jeg bare si: «been there, done that». Derfor bør vi alle spørre oss hvordan vi selv bidrar til å beholde det viktige verktøyet som antibiotika er. Det er tross alt viktigere for oss at barn og voksne kan opereres en gang i fremtiden enn at halsbetennelsen din eller min, varer to dager kortere. Hvis legen sier det er trygt å stå overpenicillinkuren, må vi akseptere nettopp dette.

Det er nemlig alvor nå.

Se alle

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *