364 norske nyutdannede leger stod til slutt uten turnusstilling i 2013. Har vi egentlig råd til det? Regjeringen må nå følge opp Stoltenberg-regjeringens bestilling til Helsedirektoratet for å sikre flere turnusplasser fra og med opptaket august 2014.
På grunn av den gamle lotteriordningen for turnusleger, står det dessverre fortsatt nyutdannede norske leger uten turnusplass. Regjeringen Stoltenberg ryddet opp i den gamle ordningen, og satte i gang et arbeid for å øke antall turnusplasser. Dette arbeidet må følges opp!
Den gamle turnusordningen for leger var basert på at stillingene ble fordelt ved hjelp av loddtrekning. På grunn av EØS-regelverket, meldte etter hvert svært mange utenlandske borgere med og medisinutdanning seg til lotteriet. De hadde lik rett til turnusarbeidsplassene som studenter utdannet ved norske universiteter. Slik ble det kø. Tilfeldigheter, ikke kvalifikasjoner, avgjorde da hvem som fikk stillinger. Ventetiden var opptil 12 måneder for å få turnusplass.
Stoltenberg-regjeringen endret derfor turnusordningen slik at stillingene nå blir fordelt ved hjelp av søknad og kvalifikasjoner i stedet for loddtrekning. Antallet plasser som gikk til EØS-borgere med medisinutdanning fra EØS-området ble redusert fra å nærme seg halvparten ned til bare seks personer. Grepet viste seg å være riktig. Men dessverre måtte svært mange av turnusplassene i 2013 gå til søkere som allerede hadde vunnet en plass i det gamle lotteriet og som dermed ventet på tur.
Dette er grunnen til at mange hundre nyutdannede norske leger nå står uten turnusplass. I overgangen fra gammel til ny ordning har det vært vanskelig å lage et system som sikrer alle en plass så fort vi kunne ønsket oss. Det til tross for at vi har på plass en ny ordning og at det uteksamineres færre norske leger enn det er turnusstillinger.
De endelige tallene fra siste turnusansettelse viser i følge Norsk medisinstudentforening at 958 personer søkte på 455 turnusstillinger. 364 norske leger stod til slutt uten turnusstilling. Spørsmålet er da – har vi råd til det? Og svaret er nei. Jeg håper mange av legene som ikke fikk turnusjobb, har funnet annet legearbeid og får brukt sin nyervervete kunnskap og kompetanse på beste måte. De er en verdifull ressurs som trengs i en offentlig helsetjeneste som stadig har behov for mer kapasitet. Men de må ikke forbli en ressurs på vent. De må raskest mulig få muligheten til å komme videre.
Ser vi på Legeforeningens statistikk, viser den at antallet uteksaminerte leger stiger jevnt. Samtidig er antallet turnusstillinger nå konstant. Fortsetter denne utviklingen, vil grafene krysse hverandre om få år, og turnuskøen vil begynne å øke igjen.
For å unngå dette ba Stoltenberg-regjeringen Helsedirektoratet om å se på muligheten for å øke antallet turnusplasser. Rapporten derfra skulle komme i desember 2013. Arbeiderpartiet mener det er helt nødvendig at helseministeren raskt følger opp dette arbeidet slik at vi kan sikre flere turnusstillinger. Det er et stort fremtidig udekket behov i helsetjenesten. Da må vi få de nyutdannede legene rask i gang.
En annen sak er at norske nyutdannede leger ikke har de samme rettighetene i EU/ EØS-området som nyutdannede leger fra EU har i Norge. Slik det er nå, blir de faktisk diskriminert i EØS-området fordi Norge er oppført i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det betyr følgende.
Mens en nyutdannet lege med autorisasjon (oftest uten turnustjeneste) fra et flertall av EU-landene kan få sin autorisasjon anerkjent i hele EØS-området inkludert Norge, så blir i dag en norsk nyutdannet lege ikke autorisert før etter 18mnd turnustjeneste.
Det vil si at en norskutdannet må ha 6 år utdanning + 1,5 år turnus (i alt 7,5 år) mens en som er utdannet fra f.eks. Ungarn bare trenger 6 års utdanning (i alt 6 år) og en utdannet fra Storbritannia bare trenger 5års utdanning + 1års turnus (i alt 6 år). I praksis betyr dette at personer med 6 års utdanning fra de fleste EU-land kan begynne som leger i Norge, mens personer med 6 års utdanning fra Norge ikke kan begynne i EU.
Dette ønsket Stoltenberg-regjeringen å gjøre noe med. Derfor endret de Norges nasjonale regelverk for å sikre likestilling for nyutdannede leger. De satte også i gang et arbeid overfor ESA og EU-kommisjonen for å endre Norges oppføring i det nevnte EU-direktivet. Stoltenberg-regjeringen tok saken opp på politisk nivå i EU en rekke ganger. En løsning burde nå vært på plass. Derfor er det avgjørende at den nye H+Frp-regjeringen følger opp saken, får endret Norge sin oppføring i EU-direktivet så raskt som mulig, og sikrer norskutdannede leger like rettigheter som sine kolleger fra EU-området.