Behov for klarere regler om potensielle interessekonflikter og uklarhet i roller i helsetjenesten

Er det greit at behandlende helsepersonell ansatt i offentlige sykehus ser de samme pasientene og pasientgruppene de har ansvar for på dagtid på sin private, kommersielle klinikk på kvelden? Jeg har kommet til at svaret på dette er nei. Og derfor fremmer Arbeiderpartiet en rekke forslag i Stortinget med sikte på å få klarere regler i norsk helsetjeneste når det gjelder potensielle interessekonflikter og uklarhet om roller.

La meg slå det fast med en gang: Jeg mener et mangfold av aktører i norsk helsetjeneste, er positivt for samfunnet og pasientene. Det er behov for økt kapasitet i norske sykehus. Og selv om jeg mener at vi i første omgang bør kveldsåpne poliklinikkene ved de offentlige sykehusene for å få opp kapasiteten, vil også private kunne spille en viktig rolle. Men det er viktig å være klar over at det kan oppstå dilemmaer når enkelte ansatte, særlig legespesialister, jobber i offentlig sykehus og for private oppdragsgivere samtidig:

Privat sektor kan henvise pasienter inn i det offentlige helsetilbudet for videre behandling, og omvendt. Fristbrudd ved offentlige sykehus vil kunne føre til at pasienter henvises til behandlende helsepersonell i private institusjoner som har rammeavtale med de offentlige sykehusene. Dette skal eventuelt gå via Helseøkonomiforvaltningen – HELFO. Hvis det samme helsepersonellet jobber i det offentlige sykehuset som har fristbrudd, kan det oppstå en uklarhet om roller eller en potensiell interessemotsetning som hverken er heldig for pasienten eller for en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det kan også oppstå uklarhet og misforståelser om roller når enkelte private institusjoner har en offentlig avtale på samme tid som de selger tilsvarende tjenester til pasienter som betaler selv.

I media har vi sett eksempler på pasienter som har betalt av egen lomme for dyre private tilbud, selv om de kunne ha fått rask behandling gjennom ulike offentlige ordninger som f. eks «Fritt Sykehusvalg». Det er en dårlig løsning for pasientene. Samtidig kan tilliten til helsetjenesten undergraves dersom de samme legene som skal informere pasientene om sine rettigheter, også er de som kan ha økonomisk gevinst av at pasienten velger private tilbud.

NRK satte f.eks i august 2013 søkelyset på pasienter ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus som kjøpte dyre private tjenester fra leger som også var offentlige ansatte uten angivelig å være klar over ordningen «Fritt sykehusvalg». Som et resultat av NRK sin deknings av den nevnte saken, tok helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) til orde for å vurdere om pasienter, som har brukt egne penger på private tilbud på grunn av for dårlig informasjon om muligheten for behandling dekket av det offentlige, burde kunne kreve erstatning fra de ansvarlige institusjonene.

Jeg er selvsagt kjent med at de regionale helseforetakene har innført retningslinjer og systemer for rapportering og kontroll av ansattes bierverv. Samtidig vet vi at det finnes eksempler hvor det ikke er bra nok. Stoltenberg2-regjeringe grep fatt i denne problemstillingen og vedtok blant annet i foretaksmøtet januar 2013 :

”Foretaksmøtet ba om at de regionale helseforetakene påser at rutiner for bierverv følges og at det rapporteres om status for antall bierverv pr. 31.12 i årlig melding. Videre skal avtaler med private inneholde bestemmelser og sanksjoner som forhindrer henvisning til egen virksomhet. Pasientene skal gis informasjon om fritt sykehusvalg. ”

Nå er det viktig at tidligere helseminister Støre (Ap) sin bestilling til helseforetakene følges opp aktivt. Derfor utfordrer vi helseministeren til å fremskaffe mer fakta om saken.

Jeg vil gjerne understreke at norsk helsepersonell har en høy etisk standard, og at jeg selvsagt har tillit til at alle som jobber i helsetjenesten har pasientens beste som sitt primære mål. Det betyr likevel ikke at vi må ha klarere regler på dette feltet. Det vil også gi den enkelte ansatte vern mot mistanke om rolleblanding.

Her er det konkrete forslagene. Hører gjerne hva du mener om denne diskusjonen. Jeg vil også gjerne høre fra deg hvis du har en historie om en opplevelse som beskriver det jeg har forsøkt å tegne et bilde av.

———————–

i. Stortinget ber regjeringen om å rapportere om status og gi en oversikt over hvordan helsetjenesten har fulgt opp de rutiner for bierverv med mer som det vises til i foretaksprotokollen fra januar 2013.

ii. Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med Statsbudsjettet for 2015 å fremlegge en oversikt over omfanget av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten og hos private aktører med avtale med det offentlige. Dette gjelder spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende virksomhet.

iii. Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom de offentlige regionale helseforetak og private tilbydere er utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte pasientene.

iv. Stortinget ber regjeringen, eventuelt ved forslag om lovendring, sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling til de samme pasientene som den avdelingen vedkommende jobber i det offentlige. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene legges til rette for at man utnytter bedre arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å jobbe mer enn dagens organisering tillater.

v. Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper dyre private helsetjenester som følge av manglende informasjon om muligheten for å få behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.

vi. Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om at private helseinstitusjoner blir forpliktet til å gi god og forståelig informasjon til pasienten om alternative offentlig finansierte ordninger før pasienten gis kostbar privat behandling som vedkommende må betale selv. Slik informasjon bør gis i samråd og koordinert med pasientens fastlege.

vii. Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med forbrukermyndighetene for å lage ordninger som sikrer pasientene god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved eventuelle egne kjøp av private helsetjenester forsikringer og lignende.

Skriv en kommentar




5 kommentarer til “Behov for klarere regler om potensielle interessekonflikter og uklarhet i roller i helsetjenesten”
  1. Håkon sier:

    Er Fritt sykehusvalg en dårlig løsning for pasientene?
    Min mor trengte å bytte kne. Bosatt i Buskerud reiste hun til Haugesund for å få det gjort ved å vente 3 uker i stedet for 3 måneder.
    Hvorfor er det dårlig?
    Fordi det sparer NAV for sykepenger?

    Og så snakker du om fristbrudd i det offentlige. Når et sykehus nærmer seg fristen kaller de inn til en konsultasjon.
    Da har behandling startet og fristen opprettholdt. Men pasienten får da ny frist og er ikke et spor friskere.

    Vi har køer med syke mennesker i Norge. Vi må tenke på hvordan vi kan gjøre folk friskere.
    Ikke tenke på om noen kan tjene en krone eller fler på det.
    Vi må ha pasienten i sentrum. Ikke systemet.

    I forrige innlegg skrev du at pasienten må i sentrum.
    Igjen beviser du at du ikke mener dette.

  2. Da har du misforstått forslaget, Håkon. Jeg er veldig for Fritt sykehusvalg. Det var faktisk Ap som innførte det i sin tid. Det er ikke det vi snakker om her.

    La meg gi et tenkt eksempel: En kvinne trenger rekonstruering av brystet sitt etter en brystkreftoperasjon. Hun ser en lege på det offentlige sykehuset som setter opp time om la oss si noen uker senere. Når hun kommer hjem fra sykehuset, googler hun brystrekonstruksjon og får opp flere treff. Hun vil jo ha så mye informasjon som mulig. Blant treffene drar hun kjensel på legen hun selv så tidligere på dagen. Men nå er han med i en reklame for en kommersiell klinikk som mot betaling kan utføre samme hjelp samme uken. Synes du det høres rimelig ut? Jeg synes det da er langt bedre at vi kan få på plass bedre kapasitet slik at legene som er ansatt i offentlig sykehus kan hjelpe flere, raskere uten at det må skje mot betaling i kommersielle klinikker.

    Det vil for øvrig fortsatt være full anledning til å drive privat, enten på heltid eller mot andre pasientgrupper med forslaget vårt.

    Det du beskriver med fristbrudd i det offentlige er forresten et godt poeng. Og noe av dette vil bedres neste år da store forbedringer i ordningen fritt sykehusvalg blir iverksatt (ble vedtatt av Stortinget i fjor).

    Med hilsen Torgeir

  3. Håkon sier:

    Takk for svar, Torgeir. Det var hyggelig.

    Om en pasient ønsker å kutte tiden det tar å få nytt bryst ved å betale for det så er det pasientens prioritering og ikke noe som bør forbys.
    Alternativet er alltid å reise ut av landet, vet du.

    La oss gå fra bryst til fedme. Frittsykehusvalg.no forteller om forskjellige tider for utredelse og så nye tider for operasjon. Fra ca et halvt år til to år.
    Bør personen da kunne kjøpe seg fri fra ventetiden? Selv om det er legen på sykehuset som utfører det?

  4. Håkon sier:

    For – om du vil nekte sykehusleger å ha andre oppdrag enn det offentlige så må legen velge, da.
    Er det best i sin lille klinikk? Eller i et enormt byråkratisk pairmølle av en kjempe?
    Tjener han best offentlig ? Eller vil han ha lønnen privat og fleksibiliteten?

    Husk – om du går for å nekte leger som jobber offentlig å jobbe andre steder er det ikke sikkert de blir i det offentlige.
    Noe som gjør det offentlige tilbudet dårligere og som gjør situasjonen til pasienten dårligere.

    Igjen – pasienten er ikke i ditt sentrum. Systemet er.

  5. Per Olav sier:

    Med din bakgrunn som komiker, noe som du fremdeles er i mine øyne, hvordan kan du vite så mye om helse allerede etter 6 månder.

    Men du gjør vel som Helga så bare klag og syt uansett

    Heldigvis bra at AP aldri kommer til makta igjen.

Informasjon

Jeg heter Torgeir Micaelsen (37) og er stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet på Stortinget. Tidligere leder av finanskomiteen. Hobbysyklist på fritiden.

Med hilsen Torgeir



Søk