Den nye økonomien

Som ny, påtroppende leder av finanskomiteen, er det fortsatt mye å sette seg inn i og lære. Gjennom et noe yngre blikk, er likevel ambisjonen min å gjøre finanspolitikken bredere.

Jeg synes f.eks at ”den nye” delen av økonomien som omhandler teknologi og bruk av den, bør komme sterkere inn i den  poliske debatten om økonomien. Effektiv bruk av teknologi er veldig viktig for produktivitetsveksten i samfunnet. Jeg har noen ideer, men foreløpig ingen klare svar på hvordan vi kan få teknologi til å bli en mer sentral del av den økonomiske debatten. Derfor vil jeg gjerne ha innspill fra dere.

Norge ligger langt fremme på mye som har med IKT-politikk (bredbåndtilgang, god digital kunnskap i befolkningen, høy andel av befolkningen bruker sosiale medier, fri programvare, etc).  For å styrke dette har jeg tidligere tatt til orde for at Norge trenger en samordnet digital strategi.  Jeg har forstått det slik at Norge ligger etter når det kommer til å tilgjengeliggjøre og systematisere offentlige data. Dette handler om allmennhetens tilgang til offentlige data  slik at de kan bruke og skape muligheter for ny og mer innovativ bruk av dataene. Det kan være alt fra  å utvikle nye måter å bruke dataene på; programutvikling, web-applikasjoner, utføre analyser og drive forskning. Dett vil utvilsomt skape vekst og økt effektivitet i økonomien. Gjenbruk er både smart og effektivt.

Alle er veldig fornøyd med YR.no.  Det er veldig spennede at Metrologisk Institutt har gjort alle norske meteorologiske data tilgjengelig og  gratis for alle. I følge Teknisk Ukeblad har SSB planer om det samme i 2010 .

I statsbudsjettet for 2010 står det at ”regjeringen  i 2010 skal vurdere hvor stort potensialet for verdiskaping er i utvalgte sektorer  og vurdere hva slags tiltak som skal til for å utløse innovasjonseffekten og verdiskapingspotensialet som ligger i viderebruk av offentlige data”. Det  er veldig bra, men ingenting er bedre enn at offentlige etater tar ansvar selv og starter denne prosessen slik bla ssb har planer om å gjøre.

Vi har ikke for god tid på dette. Både i Sverige og i Danmark har det den siste måneden dukket opp nettsider tilsvarende den amerikanske www.data.gov. Se den svenske http://www.opengov.se/ og den danske: http://digitaliser.dk/resource/402028 . Kanskje den beste starten på dette arbeidet i Norge ville vært en felles portal hvor data fra ulike etater kunne bli lagt ut etterhvert som de ble tilgjengliggjort?

I Storbritannia er britiske myndigheter i ferd med å frigjøre over tusen datasett, og har rukket ut en hånd til programmere for å få hjelp.

Dette temaet vil jeg gjerne lære mer om og vil veldig gjerne at dere deler kunnskap med meg om dette slik at jeg kan ta det videre med i arbeidet i finanskomiteen og på Stortinget.

—————————–

Disse sidene har jeg lest når jeg har jobbet med denne posten:

Fakta Først – http://voxpublica.no/seksjon/allmenningen/fakta-foerst/

Teknologirådet http://koblinger.origo.no/-/bulletin/show/455068_hva-kan-vi-faa-til-med-offentlige-data

Delte Meninger – http://deltemeninger.no/-/page/show/2809_offentlig-informasjon-skal-vaere-offentlig  

Offentlig informasjon http://origo.no/-/sandbox/show/187028_offentlig-informasjon

Se alle

42 kommentarer

  1. Bra tanker dette, og veldig prisverdig at Stortingets første blandt likemenn i gruppen av pengeforvaltere faktisk ønsker å prioritere en adressering problemstillingen.

    Yr.no formidable suksess er dessverre resultatet av en visjonærs sjefs evne til å innse at offentlig finnansierte data tilhører offentligheten. Jeg er glad for yr.no og alt DNMI har fått til. Det jeg er mer kritisk til er at dette har de fått til mer på tross av en på grunn av en våken norsk statsadministrasjon. Og her er jeg redd jeg faktisk mener ADMINISTARSJON mer enn politikere. Det er mange våkne politikere i spesielt Venstre, men også et lite knippe SV og Høyrefolk med visjoner og høytenking for en samordnet digital offentlighet, men jeg savner noen beslutningsmaskiner ala Giske i saken. Det er helt rett som du skriver, absolutt og objektivt helt korretkt at Norge mangler en synlig rettesnor for å la offentlig finansierte data være lett tilgjengelig. Lovdata, ODIN, og deler av SSB er ikke helt på YR.NO nivå enda. Det som er kjedelig er at yr.no sin suksess kommer nedenfra, ikke som resultat av noen overordnet visjon eller strategi. Slike nedenfra initiativ er ofte hver for seg aldeles glimrende, og også bedre isolert sett enn de tilsvarende toppdrevne, men samlet og samordnet, vil de slå mye bedre. Jeg snakker selvsagt om upersonlige data, vær og vind, trafikkinformasjon, forskrifter, reguleringsplaner, konsesjoner, sykehusvalgportaler, bevilginger og alt som ikke er personknyttet, i det hele tatt ting Datatilsynet gjesper over.

    Amerikanerne viser veien her, men bare til en viss grad. Informasjon de per definisjon ikke skal tjene penger på er frigitt, og godt tilrettelagt, mens vårt eksempel, yr.no som man KAN tjene penger på, blir uglesett av kommersielle aktører, og følgelig ikke er så populaært å legge ut i USA.

    Et sted å begynne for bevilgende myndigheter, Stortinget, er å gi utvetydig melding til mottagere av bevilginger om at de må vise til en informasjonstrategi. Hvilke informasjoner kan de frigi, digitalt, uten fare for personvern, mens det som iallefall idag mandag 19 oktober fremdeles er fornyingsdept, må hoste opp infrastrukturen for publisering.

    Yr.no sin suksess er et enkelttilttiltak, som kom ut av det blå, takket å være en visjonær sjef, ikke som resultat av en toppstyrt prosess. Altså snakker vi om heriosme, ikke ledelse.. Jeg er glad vi har fått politikere som gjerne vil ta ledelse.

    Svar

  2. Først: dette er et veldig prisverdig intiativ. At data både er fritt tilgjengelige, og er det i åpne formater, er det viktigste IT-politiske grepet man kan ta. Dette må bli et førende prinsipp i videreutvikling og nyutvikling av offentlige tjenester. Uavhengig av om det er åpenbare næringsinteresser i bruk av dataene heller ei.

    Men om man allikevel snakker om hvilke data jeg interesserer meg for i jobben min som utvikler av webløsninger, vil jeg peke på geografiske data. Som Wium Lie nevner i artikkelen på Delte Meninger, må kartgrunnlaget Statens Kartverk sitter på frigjøres.
    Men dette må bare være starten, myndighetene sitter på en stor mengde geografiske data, som alle må deles i formater som er kompatible med kartgrunnlaget. Et naturlig sted å starte vil være de delene av GAB-databasen (http://www.statkart.no/IPS/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=5577) som ikke utfordrer personvernet.

    Mange av de mest interessante dataene er det allikevel ikke Staten som sitter på, men statseide ASer eller bedrifter som har konsesjoner fra det offentlige. NRK er i gang med sitt arkivmateriale, mens NSB, Ruter og andre transportbedrifter har en god vei å gå med å tilgjengeliggjøre rute- og trafikkinformasjonen sin.
    Staten bør som eier og/eller konsesjonsgiver, pålegge aktørene å dele disse dataene.

    Jeg kunne skrevet lenge om dette, men bør, eh, bedrive verdiskaping i IT-sektoren i stedet. Men før jeg gjør det, vil jeg peke til Finland, som ikke bare har gjort bredbåndstilknytning til en menneskerett, men også turt å definere hva bredbånd faktisk er: http://www.guardian.co.uk/technology/2009/oct/14/finland-broadband

    Håper du skriver en oppfølgingssak om hva du får av innspill, og hvordan du kan/vil følge opp disse sakene videre …

    Svar

  3. Så bra at du tar tak i dette! Jeg har bestandig ment at kartdata burde vært gratis. Ikke at jeg skjønner helt hva som har skjedd, men i dag har i alle fall Ugland monopol på printing av kart, og kart er heller ikke lett tilgjengelig for oss som blogger osv. Vi finner kart på inatur osv, men det er bare for bruk – ikke gjengivelse.

    Når det gjelder "ny økonomi", så er det utrolig mye bra rundt omkring.
    Jeg har hatt stor glede av YesMagazine fra USA (www.yesmagazine.org) og Resurgence fra Storbritania (www.resurgence.org). Her er det artikler litt utenom det vanlige. Samme med Korten sin bok "Agenda for a new economy". Jeg skylle ønske det kunne bli satt ned en thinktank for å finne den 3. vei. Utenom kapitalisme og kommunisme – som begge har spilt fallitt.

    Ønsker deg lykke til!

    Svar

  4. Veldig positivt at du tar opp dette, og jeg håper du ikke er alene på Stortinget om å være opptatt av åpenhet og tilgjengelighet. Yr er et godt eksempel, og det er lett å fantasere om effekten hvis Statens Kartverk gjør det samme.

    Øyvind Solstad har skrevet en sak på NRKbeta som kan være interessant: http://nrkbeta.no/2009/07/03/data-som-vi-alt-har-betalt-for/

    Svar

  5. Gratulerer med nytt lederverv! Interessant tema du kommer inn på i denne posten. Åpenhet er noe virksomheter/organisasjoner som regel tjener på uansett om de er offentlige eller private og synergieffekten for samfunnet kan være stor. Imponerende det arbeidet som gjøres i USA nå og det er spennende å følge arbeidet som gjøres for å åpne opp og gjøre offentlig sektor transparent der borte. Amerikanerne har fått sin egen statlige CTO, dette hadde kanskje også vært en ide for Norge?

    Videre har offentlig sektor enormt potensiale når det gjelder sosiale medier, brukermedvirkning og nye samhandlingsformer (web 2.0, enterprise 2.0, osv). F.eks. innenfor helsevesenet hadde det vært fundamentalt effektiv om brukerene av helsevesenet kunne informere hverandre om løsninger, diagnoser, spesialister og behandlingsformer. I dag er man totalt avhengig av at en person (en mer eller mindre tilfeldig valgt fastlege) har den informasjon man trenger om behandlingsmuligheter. Les mer om muligheter innenfor helsevesenet her:
    http://paulchaffey.blogspot.com/2009/09/helse-og-sosiale-medier.html
    Som tilsvar til denne bloggposten til Chaffey så har jeg skrevet en lengre redegjørelse for hvordan jeg tror helsevesenet kan åpnes opp og gjøres mer effektivt ved hjelp av brukermedvirkning.

    Utover dette må jeg si at bloggen din virker spennende, håper du fortsetter med fokus på ny teknologi, innovasjon og prosessforbedringer i det offentlige!

    Svar

  6. Det er godt å høre at du tar dette alvorlig!

    Australia har også <a href="http://www.advogato.org/person/robertc/diary.html?start=128">begynt å jobbe med saken</a>

    Andre relevante sider: <a href="http://www.govtrack.us/">http://www.govtrack.us/</a&gt; <a href="http://www.boingboing.net/2009/10/13/nycs-data-mine-more.html">NYC's Data Mine: More like a data dump?</a>, Tim Berners Lee: <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/GovData">Putting Government Data online</a>

    Jeg ble nylig oppmerksom på departementenes rapport om bruk av sosiale medier. Det var flere ting jeg reagerte på der, blant annet at åpne data ble veldig lite nevnt, så jeg skrev <a href="http://blogg.forteller.net/2009/10/06/rapport-sosiale-medier/">en kritikk som jeg håper du vil se på</a>.

    Svar

  7. Hei Torgeir og gratulerer med viktig nytt verv. Jeg synes det er flott at du tar opp disse tverrgående problemstillingene som ikke tilhører noen spesiell "sektor" i den nye rollen din. Det ligger jo i sakens natur at ikt går på tvers og integrerer, men det gjør også at ikt noen ganger faller mellom alle stoler i det politiske systemet. Da kan det være lurt at noen tar det ansvaret

    I forhold til spørsmålet om deling av offentlig produserte data tror jeg det er viktig å ha to perspektiver med seg samtidig, som jeg tror i all hovedsak trekker i samme retning:

    Det ene perspektivet er retten til tilgang til dataene for allmennheten, slik flere av kommentarene her er inne på. Vi har betalt via skattesystemet, og da er det galt å stenge for tilgang eller ta betalt en gang til.

    Det andre perspektivet er verdiskaping og tjenesteinnovasjon. Disse offentlig produserte dataene kan ha en stor verdi for noen andre enn dem som har produsert dem, noen som kan bruke dem som grunnlag for nye tjenester. Akkurat hva det er vet vi ikke (det er jo noe av poenget med innovasjoner at vi ikke ser det på forhånd), men det vi vet at at offentlige etater sjelden vil være de som klarer å utvikle de nye og innovative tjenestene basert på for eksempel kartdata eller statistiske data. Det sier seg jo også selv at noen tusen småbedrifter og gründere som får tilgang til slike data har en betydelig større sjanse til å lykkes med å finne på noe nytt og smart enn et direktorat som insisterer på å holde dataene for seg selv.

    Svar

  8. Jeg har tatt deg på ordet, og kommet med flere innspill rundt tilgjengeliggjøring av offentlig data i Origo-bloggen, http://blogg.origo.no/-/bulletin/show/459462_hvor-offentlig-er-offentlige-data?transfer_key=206175_a2bf47d161ff17419c4afa13f1a3979159d1fa9b

    Svar

  9. […] Micaelsen (Ap), påtroppende leder for finanskomiteen på Stortinget, røper sterk interesse for temaet i et blogginnlegg. Han henviser til flere av prosjektene jeg har skrevet om her før, som data.gov […]

    Svar

  10. Tusen takk for all respons, folkens. Dette er tydeligvis spørsmål som engasjerer svært mange. Det er sjelden man som folkevalgt opplever så mange klare, gode og konkrete råd til hvordan vi kan gå videre for å få gjort noe i sakens anledning.

    Og det er dette jeg nå har planer om å gjøre. I dag fikk vi ny IT-minister. Jeg planlegger nå å summerere opp innspillene jeg har fått via bloggen og via andre platformer og stile disse i et brev til den nye ministeren. Jeg kommer også til å be om et møte hvor jeg presenterer problemstillingene mer inngående.

    Hva som er mulig å få til på kort- og lang sikt vet jeg ennå ikke, men temaet er viktig nok til å gjøre et realt forsøk.

    Igjen. Takk for alle tilbakemeldinger – fortsette gjerne med det og spre det glade budskap til alle som kan ha flere konstruktive tilbakemeldinger til temaet.

    Jeg lover å melde tilbake om fremdriften i saken.

    Svar

  11. Hvis du ønsker å studere et annet eksempel på en digital solskinnshistorie i tillegg til yr.no, se på Artsdatabanken og dens tjenester Artskart og Artsobservasjoner. Artskart er et innsynsverktøy til offentlige samlingsdata om forekomst av organismer i Norge, deriblant samlingsdata levert til institusjonene av det frivillige miljøet. Artsobservasjoner er et registreringsverktøy for det frivillige biologiske miljøet (og for publikum generelt) for registrering av egne (såkalt ubelagte og fotobelagte) observasjoner om forekomst av organismer. Artsobservasjoner utgjør samtidig en av primærdatakildene for Artskart, i tillegg til samlingsdata. Artskart er dermed den totale innsynsparaplyen. Begge deler er etablert som følge av et langvarig og massivt påtrykk fra det frivillige miljøet (SABIMA-organisasjonene) og deler av fagmiljøet, mens det i utgangspunktet også fantes skepsis mot gratis utlegging av offentlige data i deler av fagmiljøet. På den korte tiden Artsobservasjoner har eksistert, har det blitt det helt sentrale og fullstendig uunnværlige redskapet i det frivillige arbeidet med kartlegging av biologisk mangfold, med per dato 2,6 millioner innlagte observasjoner. Det frivillige miljøet må berømme Artsdatabanken for en forbilledlig dialog og lydhørhet i forhold til brukerne og det frivillige miljøet. Det spørres fortløpende etter ønsker om forbedringer av tjenesten, og forslag som er enkle å implementere blir implementert fortløpende, mens tyngre forslag blir samlet opp til en Versjon 2 som skal lanseres i 2011. Ta gjene kontakt med Ivar Myklebust i Artsdatabanken for bakgrunnsinfo, og også med Nils Valland i Artsinformasjoner, med SABIMA og medlemsorganisasjonene.

    Mvh
    Jan Wesenberg
    Redaktør av "Blyttia"
    Norsk Botanisk Forenings tidsskrift

    Svar

  12. Hei; Veldig bra tanker dette, og spennende med en ung stortingspolitiker i en sentral rolle på Tinget, som er opptatt av hvordan teknologi i dag er den viktigste innsatsfaktor for produktivitetsvekst og innovasjon både i offentlig sektor og i privat næringsliv.

    Kanskje kan min kommentarartikkel i NorStella gi deg ennå noen tanker?

    Se http://www.norstella.no/i-dag-en-gang-for-lenge-siden.4612709-1177.html

    Arild

    Svar

  13. En ting finanspolitikerne kunne tatt tak i, er å gjøre om statsbudsjettet fra en uoversiktlig flertusensiders papiralderdokument til et oversiktlig nettsted.

    Ved hjelp av datavarehusteknologi, kunne en "zoomet" fra store budsjettposter inn til mindre og mindre deler av et departements budsjett (såkalt "drill down"). Dette kunne gitt alle politikkinteresserte borgere en tilgjengelighet til offentlig budsjettinformasjon som knapt heltidspolitikere og politikere har engang i dag har.

    Elegant og enkelt eksempel fra Obama her: US government IT dashboard

    http://it.usaspending.gov/?q=content/current-year-fy2009-enacted

    En trenger ikke stoppe der. Tildelingsbrev og enkeltbudsjettposter kunne fått hver sine IDer/nettadresser, slik hver gang en (nett-)avis, et organisasjonsnettsted eller blogg diskuterte en bevilgning, ville alle kunne sett hvilke beslutninger som er mest omdiskutert og hvem som mener hva om hvilke offentlige beslutninger.

    Svar

  14. Hei!

    Det er bra du tar det opp og spesielt bra at det tenkes på i finanskomiteen!

    Det er mye som skjer for tiden, og jeg vil spesielt anbefale Tim Berners-Lee sin TED-talk:
    http://www.ted.com/talks/tim_berners_lee_on_the_next_web.html

    Jeg er involvert i denne semantiske webben (jeg tok faktisk initiativet til å danne de Community Projects som førte fram til Linked Open Data)-prosjektet. Derfor ønsker jeg å si at det ikke bare bør være snakk om å dumpe dataene som frikoblede separate datasett, men som Linked Open Data, slik Tim nå rådgir Gordon Brown:
    http://www.computing.co.uk/computing/news/2243867/berners-lee-open-government

    Jeg vil også gjøre oppmerksom på at samarbeidsforumet i eGovernment IG i World Wide Web Consortium, som består av for det meste folk fra forskjellige statlige organisasjoner, men også noen få NGOer og enkelte private virksomheter, har gjort åpne data til et hovedfokusområde. De har publisert et første arbeidsutkast til framtidige "best practice" på området:
    http://www.w3.org/TR/gov-data/
    Jeg vil anbefale å følge dette arbeidet tett.

    Jeg har vært involvert i noen prosjekter som har hatt som mål å få små bedrifter opp på nett med interessante tjenester. Det kan f.eks. være en hyttegrend som har en interessant gravrøys i nærheten med en spesiell historie. Det er tusenvis av slike steder rundt omkring i Norge, men felles for dem er at de har veldig små marginer. De bruke noen tusen kroner på å skrive om det på en hjemmeside, men de har ikke ressurser til å komme inn i strukturerte databaser. Google hjelper ikke så mye her, fordi enkle fritekstsøk gir altfor liten presisjon til å skille ut hva som er interessant i en gitt kontekst.

    Disse prosjektene har strandet fordi det er for lite penger i greia og altfor store utgifter. Når man så skal betale 10-tusenvis av kroner til Statens Kartverk eller Norsk Eiendomsinformasjon for å få ut helt banal informasjon, er det klart at utgiftssiden stopper både teknologiutviklingen og den turiststrømmen som kunne ha kommet.

    Jeg kan ikke bevise at det vil være bedre om slik data hadde vært gratis, siden vi aldri kom noen vei, men min erfaring tilsier at her har man mye å vinne. Hvis det nå skulle vise seg at resten av verden har rett i at statlige data skal være gratis risikerer Norge å havne i bakleksa både teknologisk og i forhold til tjenestene som kan tilbys resten av norsk næringsliv.

    Det Staten må være klar over er at selv om Staten ofte betaler brorparten, hender det at det er noen spleiselag rundt omkring, og at noen aktører gjør investeringer som også skal betale seg. Staten må derfor gå inn med fullfinansiering av slike prosjekter. Det er ofte småpenger det er snakk om, jeg er sikker på at det er samfunnsøkonomisk fornuftig, jeg ville bare advare om at det ikke er gratis.

    Svar

  15. Dette er en superviktig debatt, og utrolig bra at du griper fatt i den. Det er mange perspektiver i dette, men først og fremst handler det jo også om hvordan man kan skape næring og verdiskaping av digitalt innhold. Ivar Johansen fra SV i Oslo har nylig fremmet et forslag til Oslo bystyre som er viktig: http://www.ivarjohansen.no/temaer/apenhet/2121-kartdata-gratis.html

    Friprogsenteret, som jeg leder, hadde også et stort debattmøte om tema digital innholdsøkonomi på Litteraturhuset 12. oktober med bl.a. norsk innholdsnæring og Wikipediagründer Jimmy Wales. http://blogg.friprog.no/2009/10/heftig-debatt-om-delingskultur-pa-litteraturhuset/ for en kortkort oppsummering.

    En av de aller største driverne i global IT-næring de siste årene har vært utvikling og business på fri programvare. Her er teknologiens grunnoppskrift åpent tilgjengelig for alle, og så bygges det tjenester og leveranser rundt selve teknologikjernen. Dette er også en av driverne bak de største teknologiinnovasjonene som eksempelvis Google.

    Fri programvare er en av de fremste innovasjonsstrategier for IT-utvikling og det gjøres store penger både i Norge og resten av verden. Analyseselskapet Gartner Group viser at 90 prosent av all programvareutvikling vil være basert på fri programvare i 2012. Det er ingen tvil om at deling er smart og at åpenhet lønner seg. Og her er jeg helt overbevist om at innholdsnæringen og hvordan man kan anvende offentlig informasjon kan og bør se på hva som har skjedd med fri programvare.

    Hva med å lage et miniseminar om dette? Vi er ihvertfall med!

    Svar

  16. Jeg er enig i mye av det som sies her. Men jeg ønsker likevel å poengtere viktigheten for hvorfor data skal være tilgjengelig for publikum. Og det gjelder meteorologiske data, kartdata, statistiske data osv.

    Jeg mener at hovedpoenget med tilgjengeliggjøring er ikke at vi som skattebetalere har betalt for data en gang allerede og skal da slippe og betale en gang til. Dette er i og for seg et greit argument, men gyldigheten av argumentet kan diskuteres.

    Hovedargumentet for tilgjengeliggjøring av data er for at bedrifter og enkeltpersoner i Norge kan skape merverdi på dataene gjennom dannelse av ny bedrifter og andre inntekskilder. Det er dette som gjør det ekstremt viktig at vi tilgjengeliggjør offentlig data. F. eks må en nystartet bedrift bruke hundre-tusener av kroner for å bruke Statens Kartverks data på sine egne løsninger. Da sier det seg sjøl at vi ikke får mye gründervirksomhet rundt kart i Norge. Jeg bruker kart som eksempel(fordi jeg kjenner det best), men dette gjelder sjølsagt for andre data også. I tillegg finnes det jo også offentlig data som ikke kan kjøpes i det hele tatt.

    Svar

  17. For en liten stund siden startet jeg et initiativ som jeg kalte datakilder.no: http://datakilder.no/.

    Dette er en åpen wiki hvor hvem som helst kan bidra, er bare i oppstarten enda men har akkurat fått ut et "midlertidig" design av siden. Målet er å få en god oversikt over tilgjengelige åpne og fri datakilder som er tilgjengelig i Norge, fra det offentlige og private.

    Svar

  18. […] starter det nye året med å følge opp en av mine blogg-saker fra i fjor høst – teknologi-økonomien. Her ba jeg om innspill på om, i hvilken grad og hvordan norske myndigheter i større grad kunne […]

    Svar

  19. […] fjor høst skrev jeg en blogg-kommentaren hvor jeg ba om innspill og forslag til hvordan vi i større grad kan åpne og gjenbruke offentlige […]

    Svar

  20. Igjen – takk for alle gode innspill om temaet. Innspillene fra alle dere, resulterte i et brev med konkrete spørsmål til Fornyingsministeren. Svaret foreligger nå her: http://tinyurl.com/ycabl8m

    Jeg vil gjerne høre hva dere alle mener om dette, og om hva vi nå videre bør gjøre.

    Torgeir.

    Svar

  21. Do you recognize that this is high time to receive the <a href="http://lowest-rate-loans.com">loans</a&gt;, which would realize your dreams.

    Svar

  22. It is well known that cash can make us disembarrass. But what to do when one does not have money? The only one way is to get the mortgage loans and just consolidation loan.

    Svar

  23. Do not enough cash to buy some real estate? Worry not, just because that is real to get the loan to resolve such problems. So get a commercial loan to buy everything you need.

    Svar

  24. Try not to talk about your main joy and happiness to at least one fewer blessed other than for yourself.
    Maillot Allemagne http://www.fr-marque.fr/maillot-equipe-nationale.html/

    Svar

  25. Romance could be the primarily rational or ample solution about your everyday life.
    Ceinture Louis Vuitton http://www.fr-marque.fr/ceinture-marque.html/

    Svar

  26. True love can be fallible on origination, it multiplies greater as we grow older whether it's carefully federal reserve.
    Jeans Gucci http://www.fr-marque.fr/jeans-marque.html/

    Svar

  27. What if Oplagt desires united states of america in order to reach a couple different absolutely wrong many people previously living up to the most appropriate one, with the intention that when we finally conclusively satisfy the man, we'll recognize how to you should be gracious.

    Svar

  28. Never talk about all your enjoyment to 1 fewer endowed in comparison with oneself.

    Svar

  29. Have a passion for, accord, follow, please do not unite many people as much as a commonplace hatred with regard to something.

    Svar

  30. Never ever grimace, whether or not you will be dismal, since we can never predict who seems to be sliding gets interested ones own smiling.

    Svar

  31. I love you not stemming from whom you are, nevertheless stemming from so , who What i am once i was along with you.

    Svar

  32. Someone i know you choose to pay for together with delivers could well be purchased in most people.

    Svar

  33. Finally a site I agree with. I have read some real rubbish today, so its a treat to read something useful.

    Svar

  34. I have a business blog through which I offer certain goods and services. It is also a general-information blog, however. I am seeking to move it to another blog host. I know that blogspot offers user-sponsored advertising, but are there any other free blogs that allow something like blogspot's adsense and/or user-sponsored advertising?.

    Svar

  35. Point on your evangelists the money. No, I'll undoubtedly necessarily mean shell out that for bringing colleagues, rivals or shops into your association-I'm to membership employment incentive offers. Current them funds they preserve, generally known as make, similar to a final result of their membership.

    Svar

  36. Louis Vuitton Vernis purses combine the shiny vernis substance with sleek models, which reinforces tremendously its aesthetic experience, and when you contact them, you'll have the graceful feeling, which means they may have the sense of contact. This type of bag could perfectly clearly show one's character, this sort of as active individuals may like colourful bags or generous baggage, by way of example, Louis Vuitton Rosewood is a excellent spouse for functions, thanks to its compact dimension, shiny crimson color and luxurious feeling, some ladies might carry it so that you can capture other folks attentions after they appeared with the get-togethers.

    Svar

  37. Very good website, you can find interesting information.

    Svar

  38. la carte supercard DSTWO fonctionne parfaitement sur la actualizar r4 upgrade revolution for ds XL v4. favorisant de gros sticks et une croix whats the difference nintendo ds lite and dsi. Opération apparemment menée 80's nintendo games list latence ni la moindre saccade, * Détection adobe flash player for nintendo dsi xl génération automatique type de sauvegarde.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *