Forslaget til «Tesla-skatt» kan brukes som brekkstang for å få til «gjenkjøpsavtaler» for norsk teknologi og norske arbeidsplasser.
Innlegget først publisert i Dagens Næringsliv, lørdag 21. oktober 2017
Elbilpolitikken i Norge har fungert. Selvsagt har den den. Sterke, indirekte økonomiske subsidier pleier å gi resultater. Men utover en grønnere bilpark til en svært høy kostnad per tonn CO2, hva har egentlig Norge fått igjen for å være verdensmester i elbilpolitikk?
Jeg vil si svært lite, om noe.
Nå foreslår regjeringen at de tyngste elbilene ikke lengre skal være fritatt for kjøpsavgifter. Det måtte komme. I et land som tradisjonelt har hatt til dels svært høye avgifter på biler, vil det ikke være bærekraftig at den delen av markedet som øker aller mest – elbilene – er helt fritatt.
Reaksjonene er delte. Mange mener det er helt på sin plass. Andre sier det vil rasere den suksessfylte elbilpolitikken.
Jeg mener vi bør tenke annerledes. Vi bør tenke næringsutvikling og teknologiutvikling i sammenheng med elbilpolitikken. Vi har fortsatt en unik posisjon i verden hva gjelder elbilisme. Vi burde kunne ta større plass. Og vi burde kunne stille større krav til produsent- og leverandørdelen av bransjen.
Når Norge stiller opp med milliarder av kroner i direkte og indirekte støtte til elbilsalg, har vi et solid forhandlingskort på hånden.
Mange tror fortsatt at det var «kapitalismen» som igangsatte det som i dag er verdens mest innovative, geografiske område, Silicon Valley i California. Andre mener det var amerikanske myndigheter som bidro mest: Forskningsmidler og klar næringspolitikk ved universitetene. Store, offentlige investeringsprogrammer skapte etterspørsel etter innovative løsninger.
Nå kan Norge tenke likt og bruke noen av de samme virkemidlene for å skape verdensledende miljøer på batteriteknologi, maskinlæring og smarte byer.
Vi har unike fortrinn. Vi er et oversiktlig samfunn. Vi er åpenbart små nok til at risikoen ved å prøve ut løsninger ikke er for stor. Vi har (etter hvert) mange ledige ingeniører. Vi har store mengder fornybar kraft. Og vi har en elbilpolitikk som kanskje er verdens mest attraktive.
Det er på tide å bruke alle disse fortrinnene. Brekkstangen kan være regjeringens forslag til «Tesla-skatt. I stedet for å vedta forslaget fra regjeringen, kan Stortinget be regjeringen igangsatte samtaler med alle de ledende batteri- og teknologiaktørene i den internasjonale bilbransjen.
Utgangspunktet for diskusjonene bør være: Vi vil vurdere å fortsette å være verdens mest attraktive marked for elbiler, men vi vil ha noe mer igjen enn kun kule elbiler. Vi vil danne partnerskap med en eller flere av de ledende aktørene for å skape arbeidsplasser og utviklingsmiljøer for batteriteknologi, kunstig intelligens og de smarteste bymiljøene i verden.
Det haster. Mange andre land med langt større markeder enn oss, er i ferd med å røre på seg.
Finansminister Siv Jensen kan starte med å ringe Tesla-sjef Elon Musk. Hun kan si at det er finansministeren i et av hans mest attraktive markeder som ringer. Svarer han ikke, kan hun forsøke Twitter. Han svarer ofte folk der. Med planen jeg skisserer, er jeg sikker på at hun får hans oppmerksomhet.
Solid nytenking og som gir gode muligheter for et land som Norge! Keeper it up.