Et budsjett for trygghet, arbeidsplasser og næringsliv

Det er tre år siden forrige finanskrise når regjeringen i dag legger frem Statsbudsjettet for 2012. Nå kan vi være der igjen. En ny krise kan være på vei. Da er det vår jobb å gjøre alt vi kan for å unngå at norske arbeidsplasser blir rammet mer enn nødvendig. I industrien, i reiselivet, i marin sektor, eller i andre viktige konkurranseutsatte næringer.

Derfor har vi sagt nei til mange ting i årets budsjett. Det betyr helt konkret at vi på flere områder foreslår å bruke mindre penger enn det mange forventer og ønsker seg. For når vi sier nei, kan vi også si ja til det viktigste – næringslivet og arbeidsplassene som skaper verdier.

Det er derfor det er riktig å bruke passe mye oljepenger neste år. For bruker vi for mye, er det gambling med fremtidens velferd og arbeidsplasser. Det kan selvsagt gå bra, men risikoen for at noe skal gå fryktelig galt er altfor stor.

Men selv med passe mye oljepenger er det viktig å bruke pengene på de viktigste oppgavene: Nye og bedre veier og jernbane, flere ansatte i helsesektoren, nye sykehjemsplasser, flere og bedre politi og beredskap, mer kultur og et trygt forsvar. Det gjør vi til gangs!

Konklusjonen er at vi klarer to viktige ting i årets budsjett; Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk for fortsatt orden i eget hus/egen økonomi, samtidig som vi fortsetter å bygge ut fellesskapsløsningene. Derfor er dette et godt budsjett for landet.

Se alle

6 kommentarer

  1. Kent Lippert Olsen 6. oktober 2011 kl. 17:50

    Hei Torgeir!
    Jeg er først og fremst sikker på at du/dere gjør en god jobb for Norge! Jeg har ikke rukket å lese så mye i budsjettet da jeg er opptatt med jobb og arbeid rundt konstituering av det nye kommunestyret i Hurum. Jeg ser du sier at budsjettet gir trygghet for arbeidsplasser og næringsliv. Det er superviktig! Jeg er alikevel litt bekymret, SP og Borten Moe har torpedert ordningen med grønne el sertifikater for vår hjørnestensbedrift Södra Cell Tofte. Dette er med dagens valutasituasjon og kostnadsnivå i Norge noe som setter bedriften i en meget vanskelig situasjon. Spessiellt siden søsterbedriftene i Sverige har nytt godt av denne ordningen i mange år. Det er slik jeg ser det helt urimelig det Borten Moe har gjort serlig når ordningen er en avtale med netopp Sverige. Men nå til mitt spørsmål: Er det i budsjettet noen andre ordninger som vil gi bedriften tilsvarende økonomisk drahjelp gjennom en meget vansklig tid, som den ordningen som ble torpedert hadde medført? Dette har så vidt jeg vet vært et sentralt tema hos Buskerudbenken til AP siden forrige Stortingsvalg.

    Svar

  2. Hører ditt og datt om statsbudsjettet, men synes det egentlig er et stort gjesp! Men vil gjerne høre noen synspunkter på det som jeg mener er den største bekymringen til statsbudsjettet, nemlig økt utbetaling av trygd.

    Hvis man setter fokus på hvor mange antall prosent dette utgjør at statsbudsjettet, og hvor mye det har økt bare de siste 5 årene, så er det all grunn til bekymring for fremtiden. Engang i tiden var slagordet "Arbeid for alle", men idag er det vel mere "Trygd for alle". Så mitt spørsmål er helt konkret: Hva gjør AP for å bremse denne utviklingen? Ikke i neste Stortingsperiode, men gjerne i en 10 års perspektiv.

    Jagland og andre profilerte politikere "gnåler" om arbedsledighet i Europa og hvor fint vi har det her. Men tenk om alle de arbeidsledige i Hellas og Spania kommer til Norge for å få TRYGD istedet da? Det er vel bare et spørsmål om når dette kommer til skje?

    Svar

  3. Lover ikke bra når budsjettet passerer 1000 milliarder, og av disse er 113 milliarder fra oljen. Vi går da saftig i minus om den regnes bort. Det synes jeg den bør, da det er en høyst midlertidig inntekt. Da er det farlig å planlegge landets økonomi med den innregnet. Så når vi er mange i den offentlige sektor som skal lønnes, og Lo krever mer lønn, må dette dekkes inn med mer avgifter/skatter, derfor må Lo i neste omgang må kreve mer i lønn, Så staten igjen må øke avgifter/skatter…. Vi har allerede svært høye lønninger når man ser seg rundt i resten av verden. Men kjøpekraften er ikke tilsvarende. Og kommunene/staten forsømmer stadig mer av oppgavene de skal ta seg av. Fordi at selv om vi aldri har hatt mer penger, har det aldri kostet mer å få utført noe heller. Kanskje på tide å hoppe av en karusell som fører galt av sted? Vi klarer det ikke med oljepenger i dag, så hvordan skal dette gå uten oljen?? Arbeidsplasser som genererer inntekter til landet forsvinner i jevnt tempo pga bla nettopp lønnskostnadene. Til og med håndverkere importerer vi pga lønn. Jeg forbinder "politiker" med å være samfunnsplanlegger. Kan ikke se noe som helst planlegging fra stortinget. Man må slutte å bare behandle symptomer, men heller kurere årsaken til symptomene. Det vil gi et bærekraftig samfunn med fortsatt velferd. Da må man ha inntekter man kan skatte, og et forbruk man kan avgiftsbelegge. Hellas sine politikere tok ikke det på alvor. Vi kommer også i den situasjonen om ikke vårt storting gjør det heller. Oljefondet svinger sterkt i verdi, og man kan ikke gå ut fra børskurs når man skal realisere disse verdiene heller. Uansett holder ikke dette fondet lenge, om det skal tømmes for å bidra til å holde budsjettene på samme nivå som i dag uten oljepåfyll.

    Svar

  4. StemBlankt.
    La oss si at du etter skatt har 300.000 igjen. Og så bruker du 330.000.
    Du har vunnet i lotto og har 10.000.000 på høyrentekonto så er det vel greit at du bruker rentepengene på 30.000 hvert år uten å si at man går i minus.
    Selv om du altså bruker 330 fremfor 300.

    Torgeir :
    Først av alt ser jeg at kultur har fått gode økninger de siste årene. Det er jeg glad for.
    Men i år er jeg uenig med økningen på ca 500 millioner. Dere tar bort skattefradreget på medisiner på 400 millioner og gir i praksis de pengene til kultur.
    Jeg mener at kulturnorge bør være fornøyd med de pengene de har fått i økning og evt få de mellomliggende 100 millionene.
    De som bruker mye medisiner er ofte de svakeste og de som lever på uførhet. De trenger ikke skatteskjerpelse!

    Jeg legger også merke til at Jens sier at man ikke kan akseptere en fjerning av formuesskatten fordi staten trenger de 14 milliardene.
    Nå kommer selv LO å sier at denne skatten skader næringslivet, noe Høyresiden har ment i åresvis.
    Staten trenger altså pengene. Likevel øker man trygdeutgiftene med 12 milliarder uten en gang å nevne det noe særlig.
    Nå MÅ dere gå gjennom de trygdede på en skikkelig måte. Det er ikke mistenkeliggjøring og kriminalisering.
    Vi VET at NAV har uføretrygdet folk som kan jobbe og vil jobbe. Nå må dere rydde opp og frigjøre penger!

    Svar

  5. Kent: Jeg tror nok ikke Ola B Moe skal få skylda alene for at det ikke ble mulig å få Sødra Cell inn under de grønne sertifikatene. Vi jobber fortsatt med å se om det er mulig å få til en eller annen form for erstatningsordning for bedrifter som S Cell. Men dette kan jeg dessverre ikke si så mye mer om nå.

    Henning: Spør du mange i Euruopa, er jeg sikker på at de heller ville hatt et "gjesp av et statsbudsjett" (din formulering) enn store, store kutt i offentlige utgifter og økte skatter.

    Haakon: Se egen bloggpost om særfradraget for store sykdomsutgifter. Det forslaget har forøvrig ingen sammenheng med økt kulturbudsjett.

    Svar

  6. Kent Lippert Olsen 16. oktober 2011 kl. 13:31

    Torgeir!
    Takk for svar :-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.