FrP og Høyre er enige om skattekutt som i stor grad kommer de rikeste til gode, og som vil innebære mindre penger til viktige offentlige velferdsoppgaver. FrP og Høyre gjør imidlertid gjentatte forsøk å innbille befolkningen at et skattekutt på 25 mrd., som Høyre sier, eller 100 mrd., som FrP sier, ikke vil ha konsekvenser for velferden. Både Høyres Erna Solberg og FrPs Ketil Solvik-Olsen har i denne debatten brukt misvisende tall for å begrunne dette.
Erna Solberg hevder f. eks i den pågåendetrontaledebatten at regjeringen har hatt godt over 300 mrd. kroner mer til disposisjon siden vi overtok. Hun tar imidlertid ikke hensyn til prisstigning eller konsekvensene av befolkningsutviklingen. For å kunne si noe om økningen i kjøpekraft, eller hva vi kan få for pengene, må vi selvsagt justere hele budsjettets utgiftsside for prisstigningen. Da er utgiftsveksten ikke over 300 mrd., men 140 mrd. kroner fra 2005 til 2012 målt i dagens kroneverdi (faste 2012-kroner).
Handlingsrom må også ses i lys av at utgiftene i folketrygden har økt med over 50 mrd. 2012-kroner siden 2005. Dette utgjør over en tredjedel av den samlede utgiftsveksten. Justerer vi for det har handlingsrommet krympet til under 100 mrd. I tillegg har den sterke befolkningsveksten medført økte utgifter også på andre viktige tjenesteområder.
Da er ikke Høyres forslag til skattekutt «8 % av statens handlingsrom» slik Solberg hevdet, men 25 %. Legger man FrPs forslag til skattekutt på 100 milliarder kroner, er hele handlingsrommet spist opp av skattekutt, gitt samme oljepengebruk som regjeringens. Man må være Høyre eller Frp-mann for ikke å forstå at en så stor andel av felleskassas handlingsrom brukt til skattekutt, ikke vil få konsekvenser for investeringer og drift av viktige fellesoppdrag som veier, skole og sykehus. Det er rett og slett oppsiktsvekkende at Høyres leder og statsministerkandidat Erna Solberg ikke har mer oversikt over såpass sentrale temaer i den økonomiske politikken enn dette.
Men det blir enda verre: Frps Solvik-Olsen forsøkte attpåtil å hevde at dersom vi skulle justere utgiftsveksten for prisstigning, så måtte vi justere skattekuttforslagene for inflasjon. Til det vil jeg bare si at slik situasjonen er i dag, så øker skatteinntektene raskere enn inflasjonen. Det innebærer at et skattekutt på 25 mrd. i dag, over en fireårsperiode justert for inflasjon, ikke blir et mindre tall, slik Solvik-Olsen synes å mene, men et høyere tall.
Derfor er det heller ikke i denne diskusjonen noen vei utenom at det er en sammenheng mellom hvor mye velferd vi ønsker oss og hvor mye vi er villige til å betale.. Jeg synes det er uforståelig at enkelte vil bruke så mye av statens handlingsrom til å kutte skatter og avgifter i en tid hvor det er sykehus, veier, skole og eldreomsorg som burde vært rustet opp. Men det er en ærlig sak at Høyre og Frp mener dette. Men vær så snill – ikke forsøk å kamuflere hvor mye penger vi faktisk snakker om.
Kilder: Stats- og nasjonalbudsjetett. Se f. eks tabell 2.20 i NB 2012 for perioden 2005-2012.
Hei,
1. Helt enig at det er viktig å inflasjonsjustere tall for å et riktig bilde av nivået på statens pengebruk. Hvorfor gjør dere ikke dette når dere f.eks. skryter av hvor mye mer penger på vei de rødgrønne har bevilget enn tidligere regjeringer (viser til plansje Arbeiderpartiet til stadighet distribuerer vedr veibygging). Er det slik at dere justerer tallene alt ettersom det passer budskapet deres best?
2. Er det slik at ethvert skattekutt går ut over de svakeste i samfunnet (barn , eldre og syke)? Er det ikke mulig å balansere skattekutt med en viss grad av effektivisering i offentlig sektor? Er man avhengig av å bruke 50% av fastlands-BNP for å bl.a. finansiere en skole, eldreomsorg og helsesektor som holder et noe over middels nivå i europeisk målestokk? Mange land klarer jo dette langt billigere.
Dette er meningsløs lek med tall, hvor eneste hensikt er å forvirre (eller så vet du ikke bedre). Du inflasjonsjusterer statens inntektsøkning tilbake til 2005-kroner, men sammenligner med skattelettelse som skjer i 2012-kroner. Sorry, det gir ingen mening.
Fakta:
I 2012 er statsbudsjettets utgifter på over 1000 milliarder kroner.
Det er mer enn 350 milliarder kroner mer enn i 2005 (nominelle kroner).
Av dette utgjør økt oljepengebruk ca 50 mrd kr og økte skatte/avgifter ca 300 mrd kr (nominelle kroner).
Regnestykke:
Dersom man foreslår 25 milliarder kroner i skattelettelse i 2012, så utgjør det et inntektstap på 2,5 % av totale utgifter i 2012. Eller, det betyr at skatteinntektene i 2012 bare er 275 milliarder kr høyere enn 2005. 25 mrd delt på 300 mrd er 8,33 %, ikke 25 %.
Forøvrig bruker du typiske AP retorikk som kun har til hensikt å fordreie FrP og Høyres politikk. Vær litt redelig. FrPs foreslåtte skattelettelse for 2012 kom hovedsaklig vanlige folk til gode, ikke de rikeste. Vi kuttet minstefradraget med 7-8 mrd kr, toppskatten med 1 mrd kr. Vi foreslo ikke 100 mrd i skattelettelse, men 21 mrd. Har du ikke nok tillit til egne argument, siden du velger å lyve om FrP?
Til slutt – det er utrolig at AP alltid velger å kutte i helse og skole når offentlig sektor skal slankes. FrP vil kutte i unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. Akademikerne fikk utarbeidet en rapport i vår som viser at man kan spare 45 mrd kr årlig på å effektivisere offentlige innkjøp. Det er dobbelt så mye som FrP foreslo i skattelettelser. Hvorfor ser du ikke muligheter, bare problemer!?
Kristin: 1) Ja, vi pris- og lønnsjusterer så langt det er mulig alle tall på «hvor mye mer penger vi har brukt til ulike formål». Derfor er blir jeg irritert når sentrale folk i Høyre og Frp ikke gjør det samme når de snakker om det mye omtalte «handlingsrommet i budsjettet» 2) helt enig i at det fortsatt er et stort potensial for effektivisering i offentlig sektor. Det er det for øvrig også i deler av det private, skjermede næringslivet. Men hvis du skal styre den økonomiske politikken i et land, kan du ikke saldere budsjettene fra år til år med svært usikre anslag for effektivisering av offentlig sektor hvor eventuelle gevinster uansett vil ligge en del frem i tid.
Ketil: Her bommer du fullstendig. Du peker på at statsbudsjettets utgiftsside har økt 350 milliarder kroner. Det er riktig. Hvorfor har det det? Det har først og fremst skjedd gjennom at skattegrunnlaget har økt kraftig (langt flere folk i arbeid) og at Norge på tross av den globale finanskrisen har klart seg godt gjennom økte overskudd i bedriftene på sokkelen og på land. Når det blir flere folk i arbeid og bedriftene går godt øker selvsagt handlingsrommet. Men det gir jo ingen mening å diskutere dette handlingsrommet uten å ta høyde for pris- og lønnsutviklingen i samfunnet! Og da må man korrigere hele budsjettets utgiftsside. Jeg antar at vi er enige om at en krone i lommeboken til en lærer i 2005 ikke er det samme tallet i 2012? Og det er vel ingen i FrP eller Høyre som vil gå til valg på ikke å pris- og lønnsjustere lønningene til folk i offentlig sektor? Og gjør man denne øvelsen, blir ikke handlingsrommet 350 milliarder, men 140 milliarder. I tillegg har Folketrygdens utgifter økt med 50 milliarder i samme tidsrom, og jeg hører heller ingen fra FrP eller Høyre som vil gå til valg på ikke dekke folks rettigheter i form av pensjon, trygd eller sykelønn. Da må dette også betales – automatisk. Da er det reelle handlingsrommet redusert til under 100 milliarder kroner. Og da e rskattekuttene til Høyre på 25 milliarder – noe du for øvrig omtaler som puslete – ikke 8 prosent av handlingsrommet, men 25 prosent.
Men siden du Ketil konsekvent omtaler deg som økonom og at alle som ikke deler dine ideer og regnemåter ikke fremstår som glupe og troverdige nok i dine øyne, foreslår jeg vi gjenopptar denne diskusjonen etter at Nasjonal- og Statsbudsjettet er lagt frem mandag. I tillegg kan jeg gjerne bidra til at Finansdepartementet kan svare på spørsmål rundt dine og Erna Solbergs regnemåter slik at vi kan få avblåst denne diskusjonen en gang for alle.
Som sagt – hovedpoenget mitt i denne sammeneheng er ikke skatteforslagene til Høyre og Frp, men at dere bløffer om hvor stor andel de faktisk spiser av det samlede handlingsrommet til den enhver sittende regjering.
Torgeir,
Takk for svar.
Det som slår meg er ikke denne petimeteraktige kranglingen om hvor mye handlingsrommet har økt under de rødgrønne, men at vi nå tilsynelatende er i en situasjon hvor statsbudsjettets utgiftsside for en stor grad består av det som man i USA kaller 'mandatory spending', altså utgifter man allerede har forpliktet seg til i form av bl.a. velferdsordninger. Er dette riktig? Hvor stor del av statsbudsjettets utgiftsside er knyttet til forpliktelser man allerede har gitt? Hvor mye er diskresjonært forbruk hvor politikerne har større handlingsrom? Hvis det er slik at våre politikere har forpliktet seg til i dag å bruke nærmere 50% av fastlands-BNP på velferd, er det jo interessant å spørre seg hvor stor andel av fastlands-BNP disse forpliktelsene utgjør i f.eks. 2025, et tidspunkt hvor både demografi og oljeinntekter sannsynligvis er endret fra i dag? Er dagens nivå på velferdsordningene bærekraftig?
Det er helt riktig at en stadig større del av budsjettets utgiftsside går med til regelbundne utgifter. Dette er jo forsåvidt naturlig all den tid folk lever lengre, har større rettigheter i folketrygden og standardforventningene til velferden i befolkningen øker. Det er jo nettopp av denne type grunner vi f. eks. har reformert pensjons- og uføresystemet for å øke inntektene og dempe pensjonsveksten noe.
Samlet er velferdsstaten underfinansiert i et litt lengre perspektiv – selv med oljepenger. Det er mye å si om hvordan vi skal komme oss rundt dette i løpet av de neste årene, men det har jeg ikke tid til å gå inn på nå. Men folk som lover store skattekutt har uansett langt større problemer med denne øvelsen enn meg. Uansett hvor effektiv offentlig sektor vi skulle klare å skaffe oss, kan man ikke bevilge seg et nordisk velferdsnivå og samtidig forlange et amerikansk skattenivå.
[…] TV2-nyhetene i kveld, fortsetter Høyres Erna Solberg å demonstrere manglende regneferdigheter. Jeg har tidligere vist til at utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden 2005-2012 prisjustert har …. kroner regnet i 2012-priser, og justert for folketrygden drøyt 90 mrd. […]