Fra det trivielle til terror på 1 time

Når dette skrives, er det nøyaktig seks år siden jeg gjorde meg klar til å reise til Utøya. Jeg husker jeg sto lenge og vurderte om jeg skulle ta med meg regntøy og gummistøvler. Værmeldingen var mildt sagt ustabil. Jeg slo det fra meg, satte meg i bilen og kjørte de fire milene til Tyrifjorden. Der møtte jeg det jeg alltid har møtt på mine utallige turer til øya. Flotte ungdommer, en fantastisk øy og store forventninger til Gro Harlem Brundtlands besøk på Utøya. På vei over med MS Thorbjørn, ble det raskt klart at det hadde vært behov for regntøyet. Men denne teksten skal ikke handle om mitt besøk til Utøya 22. juli 2011. Den skal handle om hvorfor det fortsatt er viktig å snakke høyt og tydelig om det som skjedde den grusomme ettermiddagen.

Senere på dagen, reiste jeg tilbake til bilen på landsiden. På samme båt var partikollega Hadia Tajik og Gro Harlem Brundtland. Tilbake i Drammen samme ettermiddag, ringte telefonen. Det var fra NRK Dagsnytt 18. De ville jeg skulle stille i en debatt om temaet «Jens Stoltenberg er arrogant i politikken» eller noe i den dur. Et ganske vanlig, og om jeg kan få si det, ganske typisk «sommerdebatt» etter et augurkutspill fra en av våre politiske motstandere. Jeg hadde såkalt medievakt, så jeg takket ja – om ikke med den aller største glede. Det finnes faktisk triveligere ting å gjøre enn å bruke sommerkveldene på NRK Marienlyst.

En time senere, forandret alt seg. Debatten ble avlyst. I stedet for å reise til Marienlyst, reiste jeg til Sundvollen.

Så fort kan ting forandre seg. Fra tullete metadebatter om debattstilen til statsministeren, til terrordåder av verste sort, på samme ettermiddag. Men like raskt som ting forandret seg den grusomme ettermiddagen, kan ting over tid også normaliseres så mye at vi glemmer hva som faktisk skjedde. Denne høsten starter fødselskullet 2011 i første klasse på skolen. Sagt på en annen måte: Min eldste sønn fylte 1 år sommeren 2011. Nå er han sju. Dette skjer samtidig som det fortsatt ikke er etablert offisielle minnesteder. Det går faktisk ikke lengre. Vi trenger et sted for å minnes det som skjedde. Og de som døde. Overlevende fra Utøya, Per Anders Langerød, skriver godt om dette.

Tilbake til den annonserte NRK-debatten den aktuelle fredagen i 2011.  Jeg tror ikke vi kommer unna å debattere det mer trivielle også i fremtiden. Men vi kan jo forsøke å bruke mest tid i valgkampen på det som faktisk betyr mest.

Herved er oppfordringen gitt, til meg selv og mine kollegaer på Stortinget.

 

Se alle

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.