Høie bør ta initiativ til et nordisk eller europeisk «toppmøte» om kreftlegemidler

Onsdag denne uken kom nyheten mange pasienter med føflekkreft har ventet på. Sykehusenes eget «Beslutningsforum» besluttet at to nye legemidler mot føflekkreft, pembrolizumab (Keytruda) og nivolumab (Opdivo), kan tas i bruk i sykehusene. Men faren er ikke over for norske pasienter. I månedene og årene fremover vil vi ha behov for kraftigere virkemidler for å få nye, og effektive legemidler raskere frem til norske pasienter. Høie bør derfor invitere til et nordisk eller europeisk toppmøte om kreftlegemidler i Oslo snarest.

Nye, effektive og persontilpassede legemidler er et stort fremskritt for pasientene. Derfor skal vi først og fremst glede oss over at det nå er ut til å komme et nytt gjennombrudd i kreftbehandlingen. Baksiden av medaljen, er prisen legemiddelselskapene forlanger. De er dyre, veldig dyre. Offentlige styrte og finansierte helsetjenester i en rekke land, utfordres derfor nå kraftig av den medisinsk-teknologiske utviklingen.

Jeg tror alle er enige at selskaper som har utviklet nye og effektive legemidler, skal få godt betalt. Dette må til når vi ofte snakker om en utviklingsperiode på 20 år og at vi ofte snakker om en avgrenset pasientgruppe. Men enkelte av legemidlene prises nå uforholdsmessig høyt. Prisene er rett og slett ikke akseptable hvis man aksepterer premisset om at også den norske helsetjenesten må prioritere.

Jeg mener vi må prioritere. Men jeg mener også at vi har et særlig ansvar for at norske pasienter skal være sikre på at nye og moderne behandlingsmetoder tas i bruk raskt. Bare slik kan vi demme opp for en utvikling der det brer seg en mistanke om at det kun er ved de private klinikkene den nyeste og beste behandlingen tilbys. Det er ikke bra for likhetstanken vi bygger helsetjenesten på i Norge.

For å få til dette, må vi få kontroll over prisene. Da tror jeg vi må samordne oss bedre mellom landene enn i dag. Leder for Beslutningsforum og direktør i Helse Nord Lars Vorland, sa det godt til et intervju til Dagens Medisin om et brev han sendte til helse- og omsorgsdepartementet tidligere i høst:

Jeg var nylig i Danmark, som i likhet med Sverige og Finland, har samme problemer som oss. Vi diskuterte blant annet legemiddelfirmaenes hemmelige avtaler, som gjør at det ikke er mulig å kjenne til de ulike rabattene som forhandles frem. Jeg mener EU må på banen. Hver for oss er vi for små. Mange av de nye legemidlene har stor effekt og mindre bivirkninger, og er nok medisiner vi nok vil ha i bruk. Men med dagens priser blir dette veldig vanskelig.

I brevet til HOD, tar Vorland til orde for at EU må på banen. Det er jeg enig i. Og vi kan begynne med de nordiske landene. I 2013 tok daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) initiativ til å etablere et nordisk innkjøpssamarbeid for dyre legemidler. Dette må nå følges opp.

Helseminister Bent Høie bør derfor snarest invitere sine nordiske og europeiske kollegaer til Oslo for et felles «toppmøte» om kreftlegemidler.

 

 

Se alle

En kommentar

  1. Jon Henrik Laake 1. desember 2015 kl. 12:08

    Det er særlig tre forhold som gjør dette vanskelig:

    1) Pris
    2) Målgruppene
    3) Effekt av legemidlene

    Det dreier seg i vesentlig grad om såkalte monoklonale antistoffer. Utviklingskostnadene til disse er ganske sikkert høye, men Legemiddelindustriens utgifter til markedsføring av egne produkter har i årevis ligget skyhøyt over investeringer til nyutvikling. Generelt regner man derfor med at bare rundt 10% av kostnadene er utviklingskostnader (e.g. http://www.bbc.com/news/health-27130098). Det er derfor all grunn til å se med skepsis på de skyhøye prisene til "de nye kreftmidlene".

    Det er nok heller ikke tilfeldig at kreftpasienter er målgruppen i denne omgang. Dette er pasienter som nyter stor sympati i befolkningen, og der enhver mulighet for livsforlengelse lett anses som en selvsagt rettighet. Det er vanskelig for politikere og regulatoriske myndigheter å si nei til kreftpasienter. Dersom det oppnås aksept for det høye prisnivået på medikamenter til disse pasientene vil det være lettere for industrien å sette prisene høyt på medikamenter som er tiltenkt pasienter med diagnoser som får mindre oppmerksomhet og som ikke vekker like stor sympati i befolkningen. Dette kan få vidtrekkende økonomiske konsekvenser, og sette solidariteten i helsevesenet på prøve. Dette er årsaken til at leger som ikke er kreftspesialister både kan og bør engasjere seg i denne problemstillingen.

    Mht effekt bør man stille to spørsmål: a) hvordan er livskvaliteten før, under og etter behandling med disse legemidlene sammenliknet med standardbehandling?; b) hva er effekten i vunnet overlevelse? Dersom behandlingen først og fremst er effektiv hos pasienter med langtkommen sykdom der livskvaliteten er dårlig, vil livsforlengelse bidra til mer lidelse. Til nå har effekten vært uttrykt i median forlenget tid til død, og tiden har gjerne vært uttrykt i måneder. Medianverdien uttrykker at 50 prosent lever kortere, og 50 prosent lengre enn måltallet. Det må være legitimt å spørre om gevinsten står i forhold til kostnadene, kfr Magnussen-utvalget.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *