Hvorfor Sigbjørn Johnsen (Ap) har rett og Ketil Solvik-Olsen (Frp) tar feil

I flere avisinnlegg og i dag på sin egen blogg, fortsetter FrPs finanspolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen forsvaret av sin ”hjemmesnekrede” nye handlingsregel. Men om regelen er ”ny” så er innholdet det samme som før. Frp har i en rekke år ikke lagt skjul på at de ønsker å bruke langt mer oljepenger enn det resten av partiene på Stortinget mener er forsvarlig. Det er det dette forslaget også handler om.

Før brukte de mer penger gjennom såkalte ”utenlandsbudsjett” og lignende konstruksjoner. Nå skal gjøres ved å for eksempel finansiere veiinvesteringer  gjennom såkalte veifond på utsiden av Statsbudsjettet. Solvik-Olsen sammenligner dette blant annet med dagens system for investeringer i strømnettet og i flyplasser, og mener investeringer i Statnett/Avinor og i vei/bane burde vært lik. Det er skivebom. Ja, Statnett og Avinor er eksempler på statlige selskaper som lånefinansierer investeringer, men merk dere; lånene de tar opp tilbakebetales gjennom brukerfinansiering i form av nett-tariffer og flyplassavgifter – ikke med bevilgninger på statsbudsjettet. Potensialet for brukerfinansiering av vei og jernbane er langt mer begrenset, og siden FrP er mot både bompenger (i alle fall sentralt i partiet) og veibruksavgifter, er det uklart hvordan de mener veiene skal generere inntekter på samme måte. Antakelig må investeringene finansieres med statlige bevilgninger. Det er jo et greit standpunkt å ta, men det er altså ikke sammenlignbart med Statnett og Avinor, og det er vanskelig å skjønne hvorfor man må ha et eget fond for å gjøre det – vi gjør det jo hvert år over statsbudsjettet.

Den villeste sammenligningen Solvik-Olsen gjør er likevel investeringer i vei vs. investeringer på sokkelen. Hvorfor holdes investeringer i olje utenfor statsbudsjettet, men ikke i vei? Det korte svaret er at avkastningen i investeringer på sokkelen er flere hundre prosent. For hver milliard vi putter inn får vi 15 milliarder tilbake. Investeringer i vei, derimot, har negativ avkastning. Det finnes kun en knapp håndfull samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjekter i Nasjonal transportplan. Jeg er svært opptatt av bedre veier. Det er derfor vi har rustet opp bevilgningen til veier kraftig de siste årene. Men veier har ikke det ved seg at de i seg selv skaffer netto masse penger tilbake til felleskassa.

Da Solvik-Olsen og jeg i dag kommenterte framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett på TV2 Nyhetskanalen, hevdet Solvik-Olsen at Regjeringens bevilgninger til såkornfond foretas utenfor Statsbudsjettet, og at det dermed må være greit at FrP vil finansiere asfalt utenfor budsjettet. Det er også et bomskudd. Såkornsfond er ny risikokapital til bedrifter i en startfase og vil gi felleskassa inntekter. Vi putter inn penger i bedrifter som vokser og vi får etter hvert våre penger tilbake. I cash. Som vi kan bruke på andre ting i neste runde. Det er veldig mye bra å si om veier. Det er derfor vi har rustet opp bevilgningene til bygging og vedlikehold av veier og jernbane kraftig de siste årene. Men veier gir ikke i seg selv store cash inntekter tilbake til felleskassa, og i et samfunnsøkonomisk regnestykke, er faktisk de aller fleste veiprosjektene i Norge ulønnsomme.  Jeg tror det var tidligere finansminister Per Kristian Foss som engang sa: Pensjonister kan ikke leve av asfalt.

Så vet vi at Såkornsfond er forbundet med høy risiko. Derfor er det også midler innenfor budsjettet til å dekke eventuelle tap. Alt foregår altså innenfor sunn budsjetteringsskikk og innefor de ansvarlige rammene handlingsregelen setter. Det gjør at vi ikke mister kontrollen over utgiftene, slik land som har forsøkt seg på de samme triksene som Solvik-Olsen foreslår har gjort. Det Solvik-Olsen nå vil ha er hverken nytenkende eller offensivt, men derimot ordentlig utdatert og umoderne. Det er prøvd ut og forkastet i en rekke andre land.  Hvorfor skal vi ta etter ting som ikke funker? Det finnes ingen gratis penger. Ei heller for Solvik-Olsen.

Se alle

4 kommentarer

  1. Her var det mye omtrentligheter og oppgulp. Ja, det er riktig at FrP vil investere mer av oljeformuen i Norge. Det vil styrke fremtidig verdiskaping og velferd. Utover det viser Micaelsen svak saklig og faglig nivå. La meg nevne følgende:

    FrP vil finansiere samfunnsøkonomisk lønnsomme veier (og jernbane) gjennom et statlig selskap, etter Avinor modellen. Dette er visst ikke lov, angivelig fordi Avinor kun får inntekter fra sine kunder. Micaelsen – det er feil. Avinor fikk 7,3 mrd oljekroner i 2003, utenfor handlingsregelen. Selskapet får altså BÅDE oljepenger (utenfor handlingsregelen) og en del flyavgifter øremerkes som inntekter til selskapet.

    Tilsvarende kunne man gjort for veier – et statlig veiselskap som fikk oljepenger som egenkapital for å komme igang, og deretter ble øremerket en del av staten bilrelaterte avgifter. Micaelsen hevder veier ikke genererer særlig inntekter. Det må jeg si… Staten tar inn over 60 mrd kroner i bilrelaterte avgifter. Det reflekterer en enorm betalingsvilje for å kjøre bil – naturlig nok fordi den er en sentral del av hverdagen vår, både privat og i næringslivet. Jeg er trygg på at et slikt selskap ville fått så store inntekter at staten ville fått store utbytter. I tillegg vet vi at næringslivet har store køkostnader, som man kan redusere kraftig. Og med knapphet på ingeniører i Norge, så bør vi sikre at de sitter mer på kontoret og mindre i bilkø. Bedre veier gir en mer effektiv økonomi, noe som styrker både folks velferd og bedriftenes økonomi.

    La meg forresten også minne om at AP finansierte Gardermobanen ved å bevilge ekstra oljepenger for å betale ned gjelden. Men da skulle oljepengene ikke regnes som oljepengebruk, fordi prosjektet var jo allerede bygget. Snakk om å lure seg selv.

    Micaelsen mener vi ikke kan sammenligne oljeinvesteringer og veiinvesteringer, fordi førstnevnte er ekstremt lønnsomme. Ja, sistenevnte faktum er vi enige om, men Micaelsens argument er irrelevant. Dersom oljepenger til veibygging skaper inflasjon, så skaper sannelig de samme pengene inflasjon om de brukes til oljeplattformer. Når press-argumentet ligger til grunn, så kan han ikke skille mellom olje og vei.

    I tillegg – Bedre veier vil som nevnt fjerne flaskehalser i norsk infrastruktur, og dermed legge grunnlaget for bedre verdiskaping i fastlandsindustrien. Det vil ikke oljeinvesteringer gjøre. Derfor – dersom målet er å fjerne presset i norsk økonomi, så skulle man investert mer i veier/jernbane, ikke i oljeproduksjon.

    Konsekvensen av Micaelsens ”ansvarlige økonomiske politikk” medfører at vi i dag sparer oljepenger i utlandet (for eks låner ut til Tyskland til 1,8% rente), mens vi låner penger fra utlandet for å bygge bompengeprosjekter (for eks til 6,5 % rente – E6 til Hedmark og Ryfast i Rogaland). Regjeringen har nettopp foreslått bygging av Ryfast tunnel i Rogaland. Bompenger skal dekke 93% av prosjektet, tilsvarende 4,8 mrd kroner. Men for å betale ned denne investeringen må bilistene betale 9,9 mrd kr i bompenger: 4,8 mrd for å dekke kostnaden, 4,7 mrd for å dekke renteutgifter og 0,4 mrd i administrasjon. Dersom pengene lånes inn gjennom Kommunalbanken, vil ca 97% komme fra utenlandske långivere. Ergo – press i norsk økonomi blir likt uavhengig om det er oljepenger eller bompenger, men sistnevnte koster skjorta i rentekostnader.

    I revidert budsjett som i dag er fremlagt, fortsetter AP å drive dobbelt bokholderi ovenfor journalister og økonomer. De later som om all statens pengebruk fremkommer innen handlingsregelens domene. Men bevilger samtidig 425 mill kr til såkornfond på utsiden av handlingsregelen. I samme budsjett fremkommer det at statens investeringer på norsk sokkel økes med en milliard kroner, uten at dette teller med i oljepengebruk. Hvorfor skaper en milliard kroner mer til vei inflasjon, mens en milliard kroner mer på norsk sokkel angivelig er inflasjonsfri.

    Et annet moment i revidert budsjett: Statkraft ble i 2010 tilført 14 oljemilliarder, utenfor handlingsregelen. I år tar vi ut 4,2 mrd i utbytte, til tross for at selskapets overskudd bare ble 40 mill kr i 2011 (pga store nedskrivninger). Vi tapper altså selskapets egenkapital med nesten 4,2 mrd kr. De oljepenger selskapet fikk i 2010 tas nå ut som ”kraftpenger”. Det er hvitvasking av oljepenger.

    Alt i alt – AP har en arrogant holdning når de forlanger å definere hva som er ansvarlig oljepengebruk. La meg derfor minne om følgende: I 2000 mente daværende AP finansminister Schjøtt-Pedersen det ville være uansvarlig om oljepengebruken i 2010 var 45 mrd kroner, og angrep både økonomer og FrP for å tenke slik. I 2010 var oljepengebruken 100 mrd kroner, men da mente Sigbjørn Johnsen at dette var svært ansvarlig.

    For øvrig er ikke vår økonomisk politikk ”hjemmesnekret”. Den er ”kontorsnekret” :-)

    Svar

  2. Hei Torgeir.
    Jeg skjønner ikke hva som er forskjellen mellom det du påstår er Avinors måte og veibygging.
    Du sier at Avinor betaler tilbake med brukerfinansiering (avgifter).

    Det må da bety at det er greit å lånefinansiere veier som betales tilbake av brukerne! Bomavgifter – slik det er i dag (stort sett).
    Kan du ikke ta et par minutter å svare meg og fortelle hva forskjellen er?

    En annen ting er at Norge låner penger til f.eks. Tyskland og det er rimelige lån. Videre låner prosjekter tilbake penger til langt høyere rente fra Tyskland.
    Altså sitter Tyskland igjen med penger fordi vi skal bruke penger vi har på å bygge ting vi trenger!
    Kan du ikke forklare i samme slengen hvorfor dere gjør det sånn ?

    Svar

  3. Jøss…. se på rapporten om fremtidens finansiering, Torgeir!
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Anbefaler-helt-nytt-betalingssystem-for-vei-og-jernbane-6832740.html#.T7pAIkV1ASo

    Det anbefales at utbygging av vei må over i et eget selskap som kan ta opp lån!

    Videre konkluderes det med at OPS fungerer!

    Er dere klare for å innse at dere har tatt feil?
    Eller skal dere ri kjepphester og ødelegge samfunnet fremfor å bygge det?

    Svar

  4. For å si det sånn så handler dette om hva som kun i øyeblikket gir mest avkastning, IKKE i fremtiden. Den dagen norge ikke lenger kan leve av oljeinnekter så må vi leve av noe. Oljefondet ser jeg på som mer eller mindre borte pga internasjonale svigninger og ser på det som til stor del tapt. Mest pga der man har valge å innvestere som jeg ser på som plasseringer med høy gjeld og liten vekst. For så bygge en infrastruktur som står klar den dagen oljen ikke lenger er en betydelig del av Norges BNP, må det investeres nå mens vi faktisk tjener penger. Om vi overhodet skal kunne leve av vår egen industri med konkurranse med våre naboland som allerede har en betydelig bedre infrastruktur enn oss så er valget enkelt. Det må legges til grunn kalkulasjonsrenter med avskrivinger på linje med våre naboland som stort sett alltid har positiv sanfunnsøkonomisk resultat. Et enkelt eksempel er svinesundbroen. Ulønnsom i Norge og lønnsom i sverige. Andre aspekt er at en må ta inn anre faktorer hva selve byggingen bidrar samfunnsøkonomisk i regionene det blir bygd. Alt fra direkte skateinntekter til inndirekte og ikke minst generering av lokale arbeidsplasser og hva alt dette i sum genererer av inntekter til staten. For å forsvare dagens avgift på kjøp av motorvogn ser jeg kun at disse blir øremerket veibygging, som danskene gjorde inntil begynnelsen av 70 tallet. Ellers må vi se på hvordan man ser på veibygging i andre land. Her ser jeg på Tyskland, Nederland, Østerrike og Sveits som foregangsland. For å få Norge opp på et bra nivå kreves det betydelige summer av innvestering. Det må inn 100 % statlige reguleringsplaner for hele strekninger og man kan finansiere som man gjør i sverige. Så må det opprettes et trafikkverk ( se sverige ) som tar seg av planlegging og utbygging. Slk vi idag ser i Norge er helt hinsides fornuft og er faktisk et resultat av valgordningen…. Lykke til

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.