Oljepengene: Låner vi billig til utlandet og dyrt tilbake?

I diverse innlegg i ulike medier, har Ketil Solvik-Olsen og FrP forsøkt å framstille det som at den norske stat låner ut sparepengene våre billig til utlandet og at vi låner dyrt tilbake for å bygge veier. Det er feil. For det første låner vi ikke ut penger, men vi kjøper statsobligasjoner gjennom Statens pensjonsfond utland. Noen av disse har lav risiko og lav rente, mens andre har høyere risiko og høyere rente. Det forundrer meg at Solvik-Olsen, som benytter enhver anledning til å vise til at «han er økonom» ikke ser ut til å ha skjønt at det er et visst forhold mellom hvor høy risiko en tar og hvor høy avkastning (rente) en kan forvente å få tilbake.

Statens pensjonsfond utland har vokst seg til over 4000 mrd. kroner. I underkant av 40 pst. er investert i statsobligasjoner eller det en kan kalle renteinvesteringer. De sikreste papirene, som f.eks. danske statsobligasjoner som Solvik-Olsen bevisst bruker som eksempel, gir lav rente nettopp fordi de er så sikre. Andre land har mindre sikre papirer som gir høyere renter. I snitt ga renteinvesteringene til pensjonsfondet en avkastning på 7 pst. i 2012. Den samlede avkastningen på Statens pensjonsfond i 2012 var 447 mrd. kroner. Når Solvik-Olsen viser til at de danske renteinvesteringene bare gir 1 pst. rente velger han altså utelukkende å se på de enkeltelementene som gir lavest avkastning, men som er viktige for å redusere samlet risiko. Dette sammenligner han så med de høyeste rentene eller gjennomsnittlig rente som norske bompengeselskaper betaler. Hadde han vært redelig hadde han heller sammenlignet hva vi fikk igjen i snitt av renteinvesteringene med hva bompengeselskapene betaler i snitt på sine lån. Da ville historien blitt at vi «låner ut sparepengene til 7 pst. til utlandet, mens norske bomprosjekter betaler 3,5 pst. rente i snitt», for å låne Solvik-Olsens retorikk. Det passer selvfølgelig ikke inn i budskapet FrP forsøker å formidle.

Dette er likevel ikke poenget. Når Solvik-Olsen tyr til denne typen sammenligninger er det først og fremst for å forvirre. Påstanden om at vi «låner ut billig og låner tilbake dyrt» er ikke bare feil, men det er også som å sammenligne epler og pærer. Det dette egentlig handler om er at FrP, som eneste parti i Norge, ønsker å pøse langt mer oljepenger inn i norsk økonomi. Det vil jeg advare mot. Delvis fordi aktiviteten i norsk økonomi allerede i dag er høy. Å kaste bensin på bålet i denne situasjonen vil kunne føre til økt press på rente og kronekurs, som igjen får konsekvenser for eksportindustrien vår. For det andre er det slik at handlingsregelen, som begrenser oljepengebruken, også legger opp til at fremtidige generasjoner skal kunne nyte godt av den ikke-fornybare ressursen som oljen og gassen vår er. Så lenge vi ikke bruker mer enn avkastningen fra pensjonsfondet vil det i prinsippet ikke kunne bli tomt.

Det det hele bunner ut i er FrPs manglende evne til å prioritere. De sier de ønsker å bruke mer penger på vei. Det gjør vi også. Derfor la Regjeringen i forrige uke frem tidenes samferdselssatsning gjennom en Nasjonal Transportplan (NTP) hvor vi skal bruke 508 mrd. kroner over statsbudsjettet de neste 10 årene. Forskjellen på oss og FrP er at vi kan gjøre dette uten å rokke ved handlingsregelen fordi vi evner å prioritere. FrP har lovt 100 mrd. kroner i skattekutt. På 10 år blir det 1000 mrd. eller omtrent dobbelt så mye som NTP-rammen i samme tidsrom. Fordi FrP ikke evner å prioritere innenfor det et bredt flertall i Stortinget, landets fremste økonomiske miljøer, næringslivet og fagbevegelse mener er en ansvarlig pengebruk, må de ta av pensjonsfondet for å dekke inn alle fagre løfter. Det er ikke Norge tjent med.

Se alle

61 kommentarer

  1. Men det er vel fremdeles noe sært at jeg skal få billigere rente på huslånet mitt enn det bompengefinansiering gir?

    Kan du gi meg et godt svar på hvorfor bompengefinansiering må gjøres gjennom det private markedet i stedet for at det kunne opprettes et statlig fond som lånte ut pengene til billigste mulige rente?

    Svar

  2. Hvis kjøp av obligasjoner ikke er å låne ut penger, ja, da vet jeg nesten ikke hva jeg skal si. De som utsteder obligasjoner er ikke låntakere heller, kanskje?

    Svar

  3. Hvordan får du 100 mrd i skattekutt til å bli 1000 mrd over 10 år, når du vet at denne summen (50-100 mrd) er basert på neste stortingsperiode, altså samlet over 4 år?

    Blir vanskelig å ta resten av din argumentasjon seriøst når du avslutter på en så lite saklig måte.

    Men fortsett gjerne, så gjør du regjeringsskifte enda enklere.

    Svar

  4. De rødgrønne låner ut oljepenger billig, og låner hjem andres penger dyrt. Det er meningsløs økonomisk politikk. Denne påstanden er ikke svekket etter Torgeir Micaelsens blogginnlegg. Jeg hadde håpet på skikkelig motstand, men opplever flisespikkeri.

    1. Ja, teknisk sett kjøper oljefondet obligasjoner, men obligasjonsmarkedet er i praksis en måte å låne penger. Sorry at jeg forenklet budskapet, essensen er likevel inntakt.

    2. Jo, jeg skjønner at risikovekting og rentenivå henger sammen. Desverre ser Micaelsen selv bort fra sammenhengen når han mener bomselskapenes rente må sammenlignes med oljefondets gjennomsnittsrente på obligasjoner. Det minner om matematikk som lå i bunn for "sub prime" lånene. Man blander høy og lavrisikolån og later som om alt er "good stuff".

    3. I min sammenligning tar jeg utgangspunkt i at samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur i Norge er lav risiko. Prosjektene kan ikke gå konkurs, det offentlige er garanti for det. Da er det naturlig å sammenligne med danske obligasjoner, som også er lav risiko. Den rødgrønne regjeringen har selv bekreftet at renten da er 1 %, mens vektet snittrente for bompengeprosjekter er 3,51%. Og, hoveddelen av fundingen for bompengelån har opprinnelse i utlandet. Låne ut billig, låne hjem dyrt.

    4. Mitt poeng er jo å vise at vi ville fått større nasjonal formue om litt av oljepengene ble kanalisert til samfunnsøkonomisk lønnsomme (lavrisiko) investeringer i Norge fremfor å låne de billig til utlandet. Det ville bedre ivaretatt generasjonsperspektivet, som Micaelsen argumenterer for.

    5. Micaelsen later som om handlingsregelen styrer all oljepengebruk. Det er åpenbart feil. På den ene siden advarer AP mot å tilføre norsk økonomi mer penger – men det stoppet de ikke fra å vedta utbygging av Åsta Hansten oljeprosjektet til 55 mrd kroner. Skaper det ikke aktivitet?

    Jeg minner om at titalls milliarder kroner kanaliseres inn i norsk økonomi utenfor regelen – gjennom såkalte "formueomplasseringer". Husbanken, såkornfond, Petoro, SAS, Statkraft, Aker, DNB etc etc har fått statlige penger uten at handlingsregelen slår inn. Senest på APs landsmøte vedtok de å kanalisere store beløp til treforedlingsindustrien – på utsiden av handlingsregelen. Regjeringen har en standard for seg, en annen for FrP. De er gjennomskuet.

    6. Essensen i debatten er ikke at noen ønsker å "Pøse" ut penger. FrP ønsker derimot å skille forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Vi mener vei, jernbane og annen samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur skal behandles som investering (ergo formueomplassering, hvor statlige selskap kan håndtere prosjekter med helhetlig fremdrift, langsiktige kontrakter etc), noe AP protesterer heftig på. FrPs alternative statsbudsjett reflekterer en slik tanke, noe SSB har sagt vil gi økt BNP og sysselsetting, lavere inflasjon og rente, samt noenlunde uendret kronekurs. Altså – Micaelsen driver skremselspropaganda, igjen.

    7. NTP – økt til 508 mrd. Ja, på papiret. Kanskje Micaelsen skal nevne at AP siden sist har innført moms på veibygging, som de nå utgiftsfører ifm NTP. Hadde de innført dobbelt moms på veibygging så får de en enda større økning. Minner også om at i inneværende NTP har de brukt alle pengene de lovet, men 20 % av prosjektene er enda ikke igangsatt. Er det virkelig verdt å skryte av at alle penga er brukt opp, men jobben er uferdig?

    Svar

  5. Jørn Are Lolland 23. april 2013 kl. 08:44

    Dette var ikke akkurat så gode argumenter og lite overbevisende. Henger ikke helt sammen. Men en ting skal AP ha. Dere er meget kreative å finne måter å omgå handlingsregelen. Men det blir ikke mindre press i økonomien av den grunn…. Dessuten har ikke den gjennomsnittlige avkastningen på Pensjonsfondet vært 4% som AP operer med Utgangen av 2012 hadde vi over 5 mrd kr i Danske statsobligasjoner. Å si at obligasjoner ikke er lån, er vel nesten avslørende på manglende kunnskap: http://no.wikipedia.org/wiki/Obligasjon

    Svar

  6. Det er riktig at pensjonsfondets obligasjonsportefølje gav ca 7% avkastning i 2012, men dette er jo hovedsakelig kursgevinster. NBIM opplyser i sin årsrapport at gjennomsnittlig kupong på fondets obligasjoner er 1,9% ved utgangen av 2012. Dette er et mye bedre estimat på renten NBIM får på å låne ut penger enn å vise til avkastningen i et år med store kursgevinster som Micaelsen gjør. Rett skal være rett.

    Svar

  7. Et par kommentarer til fra meg:

    Ketil og Pepsigro: Det er helt riktig at 7% avkastning i obligasjonsdelen av pensjonsfondet for 2012 både inkluderer renteinntekter og kursgevinster. Og i portoføljen til pensjonsfondet er det både bunn sikre statsobligasjoner og noe mindre sikre papirer. Men hovedbildet er uansett at selv med historisk lave statsrenter, gir investeringene i obligasjonsmarkedet internasjonalt inntekter i dag – cash i hånda – mens investeringer f. eks i infrastruktur i Norge kan gi inntekter for Norge i fremtiden. Og det er her forskjellen etter mitt syn ligger. Du kan ikke sammenligne noe som gir det garanterte inntekter og kontantstrøm i dag med noe som kanskje gir inntekter i fremtiden. Og når det gjelder vei- og jernbaneprosjekter i Norge, er det svært mange prosjekter som både Ketil og jeg er for som vi med sikkerhet kan si at 1) ikke er bedriftsøkonmisk lønnsomme og 2) mange er heller ikke samfunnsøkonomisk lønnsomme. Da blir det feil å sette rammeverket for pensjonsfondet opp mot tenkte investeringer i Norge på denne måten

    Dessuten bygger ressonementet til Ketil på at det ikke er mulig å investere i Norge selv om vi tar høyde for handlingsregelen. Det er det. Minner om at penger til investeringer i vei og bane siden 2005 har økt med 64%. Og nå skal vi øke takten ytterligere med forslaget til NTP.

    Og Ketil – du har forsatt ikke svart meg på om du i din "lønnsomhets-sammenligning" har lagt til grunn at alle effekter som gjør veiprosjekter lønnsomme som stammer fra faktoren "økt fritid", skal med eller skal tas ut når du velger å sammenligne som du gjør. Jeg er som tidligere nevnt veldig for økt fritid, men det er vanskelig å betale for løpende utgifter for en stat på den måten.

    Svar

  8. Torgeir, det jeg ikke skjønner er din holdning om at statlige investeringer nødvendigvis må gi en kontantstrøm til Staten i fremtiden. En kontantstrøm Staten så kan redistribuere etter eget forgodtbefinnende i fremtiden. Hvorfor kan man ikke gjøre investeringer som gir noe direkte til skattebetalerne? F.eks. lønnsomme infrastrukturprosjekter som bedrer norsk produktivitet. Du argumeterer som om det er Staten dette dreier seg om, det er jo i bunn og grunn ikke det.

    Svar

  9. In YouTube online video embed code you'll be able to also give parameters in accordance to your desire like width, height or even border hues.

    Svar

  10. This can be my third cheap gw2 gold's and it is my favorite model. These are generally the most effective!!!

    Svar

  11. Your web site is really useful. Many thanks for sharing. By the way, how could we keep in touch?

    Svar

  12. Pretty! This was a really marvelous content. Thank you for offering this details.

    Svar

  13. libanoil.comはHIDフォグやバルブの通贩ウェブサイトです。 纯正交换用からhidキットまで豊富な品そろった。保证やテクニカルサポート等アフター サービスもサポートする。全国送料无料で、3年保证ですからごHIDフォグキット安心ください!hidキット|HIDフォグ|HIDフォグキット|HIDバルブ|hid 通販

    Svar

  14. Oljepengene: Låner vi billig til utlandet og dyrt tilbake?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *