Vekstpakka for næringslivet forklart på 4 minutter

[FPaWrJob4eA]

Vekstpakke for norske bedrifter

Det går bra i norsk økonomi. Likevel er det noen varsellamper som lyser.  Det er fortsatt store problemer ute i Europa, vårt viktigste eksportmarked, og dette bidrar til at deler av norsk eksportindustri sliter. Den 5. mai la derfor regjeringen fram en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet. Målet er å dempe todelingen av norsk økonomi. I denne pakken har vi varslet at skatten for selskaper og personlig næringsdrivende skal settes ned fra 28 til 27 prosent i 2014. Samtidig øker vi avskrivingssatsene for næringslivet. Disse grepene tar vi for å forbedre rammevilkårene for næringslivet og bidra til å trygge arbeidsplasser. Reduksjonen i selskapssatsen dekkes inn i sin helhet. Dette skjer ved at vi tetter et skattehull, gjennom å begrense konserners mulighet til å trekke fra renter internt i konsern. I tillegg økes verdsettelsen av sekundærboliger og næringseiendom i formuesskatten fra 50 prosent til 60 prosent av anslått markedsverdi. Dette vil bidra til å dempe prisutviklingen i boligmarkedet noe, samt gjøre det mindre lønnsomt å investere i eiendom. Alle disse endringene skjer innenfor rammen av dagens skattenivå. Du kan lese mer om vekstpakken på Arbeiderpartiet.no/vekstpakke

Disse grepene viser at det er fullt mulig å forbedre skattesystemet vårt gjennom å utvide skattegrunnlaget og tette skattehull. Slik kan vi fortsatt prioritere felles velferd i stedet for skattekutt til de som har mest fra før. Debatten om skatt og Norges skattesystem har hevet seg i etterkant. Men det ser ut som om opposisjonen har misforstått hva regjeringens politikk egentlig er. Vi står fast på skatteløftet . Jan Tore Sanner hevder at regjeringen sender uklare signaler om skatt og at vi ikke vil fortelle hvem som skal få lavere skatt og høyere skatt.

Dette er feil.

Vi har ikke signalisert at det samlede skattenivået skal ned. Tvert imot. Vi står fast på skatteløftet. I motsetning til Høyre og Frp har vi også inndekning for våre lettelser til næringslivet. Høyre har heller ikke fremmet ett eneste forslag om å senke selskapsskatten. De har vært mest opptatt av å fjerne formuesskatten og arveavgiften. Dette er personskatter som betales av de som har mest. De skattene som Høyre vil fjerne bidrar sterkt til omfordeling i Norge og de har ingen plan for hvordan det skal finansieres.

Både Høyre og FrP sier Arbeiderpartiet faller for eget grep når vi avkrever opposisjonen for svar, men ikke vil svare selv på hvordan skattepolitikken vår vil se ut.

Dette er feil.

Vi ønsker et rettferdig skattesystem på et ansvarlig nivå. Nettopp derfor sørger vi på inndekning på de lettelsene som er foreslått. De svarene vi har krevd fra opposisjonen er langt mer grunnleggende. Vi spør ikke hvordan de skal innrette skattesystemet, men hvor store skattekutt de vil gjennomføre og hvor mye oljepenger de skal bruke. Dette er spørsmål de rødgrønne hadde avklart før vi gikk til valg i 2005. Velgerne skal kunne forvente det samme fra Høyre og FrP.

Utfordringer for skattesystemet Dagens skattesystem bygger i stor grad på skattereformen fra 1992. Verden har endret seg og skattesystemet vårt står nå foran nye utfordringer, særlig på lang sikt. De nasjonale skattegrunnlagene trues av internasjonal skatteplanlegging. Samtidig er det en trend at land i Europa senker bedriftsskattesatsen, for å motvirke effektene av krisen. Denne utviklingen stiller det norske skattesystemet overfor utfordringer. Derfor har regjeringen satt ned Skatteutvalget under ledelse av Hans Henrik Scheel. Utvalget vil komme med sin utredning 15. oktober 2014. Når utvalget har levert sin innstilling, vil vi ha et bedre grunnlag for å ta debatten om nye grep i skattesystemet. Vi vil avvente større endringer i skattesystemet til etter Scheel-utvalgets innstilling. Du kan lese mer om hvordan skattesystemet utfordres på Arbeiderpartiet.no

I et effektivt skattesystem er det en fordel at det er mest mulig lik beskatning av personskatt og selskapsskatt. At det nå er ett prosentpoeng i forskjell er håndterbart. Store satsforskjeller kan være mer krevende. Men man må ikke nødvendigvis ha like satser. Flere land – for eksempel Sverige, Storbritannia og Danmark – har ulike satser på selskapsskatt og personskatt. I Sverige er for eksempel selskapsskattesatsen nylig redusert til 22 pst, mens kapitalinntekter for personer skattlegges med 30 pst. I Danmark er selskapsskatten 25 pst., mens kapitalinntekter skattlegges progressivt med satser opp til 43,5 pst. Dette er også en problemstilling som Scheel-utvalget skal se på.

Konklusjonen er: Vi har ikke sagt noe om andre skattelettelser enn de vi allerede har fremmet i vekstpakken. Vi må avvente Scheel-utvalgets konklusjoner, deretter skal vi ta diskusjonen om hvilke konkrete endringer som kan være aktuelle for å sikre et rettferdig og moderne skattesystem for fremtiden. Om Scheel-utvalget Scheel-utvalgets mandat

Se alle

En kommentar

  1. Vekstpakka for næringslivet forklart på 4 minutter

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.