Stikkord ‘arbeiderpartiet’

3 ting Erna ikke vil snakke om

Publisert søndag 22. januar 2012

I dag avholder Høyre sin årlige felleskonferanse som i følge partiet selv er “et årlig møtepunkt mellom partiets sentralstyre og stortingsgruppe”. Erna Solberg skal innlede. Man trenger ikke å være professor i statsvitenskap for å se at hun trolig kommer til å snakke om finanskrisen og samtidig kritisere regjeringen. Helt greit det. Som mange kjenner til har Norge så langt kommet gjennom første del av finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet.

Men jeg vedder på at det er et par ting Høyre ikke kommer til å ta opp i morgen. Derfor har jeg har satt sammen et par momenter som burde vært Ernas tale.

Her er 3 ting Erna ikke vil snakke om når hun møter sine egne i dag:

1. Handlingsregelen og hva slags økonomisk politikk en ny borgelig regjering eventuelt vil føre etter 2013.

Når du har Frp på slep i den økonomiske politikken, passer du pent på ikke å ta opp dette nå. Bedre å vente til etter valget.

2) Oljefondet – og forvaltningen av våre enorme verdier.

Når du har 3000 milliarder kroner på bok synes jeg det ikke er unaturlig at man på et tidspunkt avklarer om man er enige om hvordan dette skal gjøres blant Høyre-partiene. I dag er de fullstendig uenige.

3) Skattekutt og skattenivå.

Jeg har tidligere summert Høyres samarbeidspartner Frps skattekutte-løfter til 100 milliarder. Høyre er mer ulne, men at en Frp/Høyre-kombo i skattepolitikken vil bety svære skattekutt, er det liten tvil om. Men jeg tipper det også blir lite om dette.

Vanligvis blir Høyrefolk grinete når jeg minner dem på disse temaene. Det gjør ikke så veldig inntrykk på meg. De sier jo de vil styre landet. Da må det være mulig å svare på noen av de mest grunnleggende spørsmålene i den økonomiske politikken. I stedet skyves disse spørsmålene under teppet fordi det rokker ved fundamentale forhold både hos Frp og Høyre. Du er enten for eller mot handlingsregelen. Du kan ikke være litt for handlingsregelen.

Derfor snakker Erna heller om andre ting når hun i morgen på nytt møter sine egne.

 

 

 

 

Finansbransjen bør likestilles

Publisert fredag 16. desember 2011

I kjølvannet av finanskrisen, har det vært mye debatt om finansnæringen. Denne debatten har tiltatt i høst – ikke minst etter at jeg varslet at vi bør vurdere å tette et “skattehull” finansbransjen i dag bestitter. I dagens utgave av Finansavisen utdyper og forklarer jeg mitt poeng.

————————————–

Finansbransjen bør likestilles

Av Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant og leder av finanskomiteen (Ap)

Mitt utspill om å se på mulighetene for innføring av en aktivitetsskatt for finansnæringen, for å kompensere for deres unntak for merverdiavgift, har skapt baluba i finansmiljøet. Jeg har sluttet å la meg overraske over at folk ikke ønsker å betale mer skatt. Men dette handler ikke om å ”straffe” en bransje som går godt, men om å rette opp i et misforhold som har gitt finansbransjen et fortrinn andre næringer ikke har.

Bransjen argumenterer med at det ikke er noen lønnsfest eller overskuddsfest, eller at tallene i alle fall er oppblåste. I Finanskriseutvalgets utredning fra tidligere i år ble lønnsnivået i finanssektoren angitt til å være 45 prosent høyere per årsverk enn gjennomsnittet på tidspunktet da finanskrisen slo inn. Noe av dette må tilskrives et høyt utdanningsnivå, ulikhet i arbeidstid og innslag av selvstendig næringsdrivendes inntekt, men justert for dette er nivået fortsatt høyt. I tillegg ser vi at lønnsveksten har ligget betydelig over gjennomsnittet i Norge de siste ti årene.

Det er ikke unaturlig at en spesielt lønnsom bransje vil tilby høyere lønninger for å tiltrekke seg de beste hodene. Det har jeg forståelse for. Problemet oppstår når bransjen får et konkurransefortrinn som følge av lavere beskatning – i dette tilfellet unntak for merverdiavgift. Et slikt fortrinn vil kunne føre til en uheldig vridning i økonomien, der bransjen vokser seg større enn samfunnet er tjent med.

Det er derfor jeg har tatt til orde for at vi bør vurdere om fordelen finansnæringen har i dag kan utjevnes med en såkalt aktivitetsskatt. Dette er for øvrig ikke noe vi har funnet på i Arbeiderpartiet, men et forslag som kommer fra det offentlig oppnevnte Finanskriseutvalget, og som jeg oppfatter har bred støtte i fagøkonomiske miljøer. Tilsvarende ordninger for skattlegging har eksistert i årevis i en rekke europeiske land.

Jeg er for en lønnsom, fremtidsrettet finansnæring i Norge. Men jeg synes ikke det er for mye forlangt at denne næringen blir utsatt for det samme skatte- og avgiftstrykket som de fleste andre næringsdrivende i Norge.

 

Ny finanskrise? Vi er klare til å handle igjen hvis det kreves.

Publisert tirsdag 12. juli 2011

Kan en ny finanskrise ramme oss? Det er det ingen som vet i dag. Men vi viste i 2008/2009 at vi var i stand til å bruke sterk lut for å holde arbeidsledigheten unna Norge. Og for å gjøre det helt klart: Vi er klare til å handle igjen – om nødvendig.

Kriseoppslagene om tilstanden i europeisk økonomi kommer tette og mange denne uka. Og alle de tusener av nordmenn som ferierer i sydlige strøk denne sommeren har sikkert møtt lokalbefolkning som føler både uro og utrygghet over den situasjonen som nå utspiller seg.

Flere land har ønsket seg velferd som den beste i Europa, og et skattenivå som i USA. Det funker ikke. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Det får nå smertelige følger. Hellas er i store problemer. Portugal og Irland likeledes. Det internasjonale samfunnet har bidratt med støttepakker til flere land. Men likevel er det stor usikkerhet. Nå ser det ut til at Italia følger etter. ”Italia vakler på randen av krise” kan vi lese i Aftenposten i dag. Og gjeldskrisen kan få store følger – også for oss.

For selv om mye går bra i Norge, er det som skjer ute viktig også for vår økonomi.

Svært mye av vår handel er med EU-land. Og vi har erfart hvor raskt uro i finansmarkeder kan spre seg mellom land.

Det aller beste vi i Norge kan gjøre, er å holde orden i eget hus. Føre en politikk som er forsvarlig. Bygge våre økonomiske muskler i gode tider, for å ha noe å slåss med hvis kriser kommer. Vi må være klare til å håndtere en ny krise – for den kan så absolutt komme. Og vi skal handle når det kreves. Det har vi gjort før, og det vil vi gjøre igjen. Garantert.