Som en politisk engasjert mann fra Mjøndalen forundret jeg neppe så mange da jeg uttrykte stor glede over den nye fordelingsmodellen for kommuneøkonomien. Nedre Eiker kom best ut i Buskerud, og får 25,6 millioner kroner mer å rutte med neste år. En årelang kamp, ikke minst fra den legendariske Ap-ordfører Rolf Bergersen, er kronet med seier.

Mens Høyres byrådsleder i Bergen, Monica Mæland, hamret løs på omleggingen i beste sendetid på TV2, kunne vi andre konstatere at vi nå får et mer rettferdig system. Mæland, som har tatt seg råd til å kutte eiendomsskatten med 180 millioner kroner, må gjerne kjefte på Stoltenberg-regjeringen når hun ikke prioriterer eldreomsorg og skole i stedet. Det er hennes politiske valg å bruke det økte handlingsrommet hun har fått av den samme regjeringen på den måten, sammenlignet med da Erna Solberg sultefôret kommunene gjennom fire år. Men å påstå at det som nå skjer er urettferdig, blir meningsløst.

En viktig innvending fra høyresiden er at vi nå reduserer skatteandelen av kommunenes inntekter fra 45 til 40 prosent. Det gagner en relativt skattesvak kommune som Nedre Eiker. Høyresiden ser ut til å tro at det i all hovedsak er lokal politikk i kommuner som Bergen og Bærum som gjør dem skattesterke. Det vitner om total mangel på forståelse for historiske og geografiske faktorer som lokalpolitikerne kan påvirke lite fra eller til.

Arbeiderpartiets og regjeringens utgangspunkt er derimot å utjevne kommunenes evne til å imøtekomme behovene til sine innbyggere, uavhengig av nedarvet næringsstruktur og geografisk plassering i forhold til hvor i Norge pengene har en tendens til å hope seg opp.

Vi får en interessant kommunevalgkamp når dagens Høyre-ordfører, Elly Th. Thoresen, skal møte sine mektige partikolleger Mæland og Solberg til debatt om hvem som best sikrer en rettferdig og god kommuneøkonomi for Nedre Eiker. Jeg vil benke meg på første rad, sammen med Arbeiderpartiets Bent Inge Bye. Og Rolf Bergersen.