Finanskrisen var en krise i finansmarkedene, hvor bedriftene henvender seg for å låne penger til å finansiere sin virksomhet. Når bedriftene ikke lengre har tilgang på den nødvendige finansieringen må det nødvendigvis føre til at en del bedrifter går over ende og at en rekke ansatte mister jobben. For de fleste er ikke dette noen stor overraskelse. Grafen viser også at fallet stoppet i 2010 og at det meste er hentet inn igjen.

NHO-blogger Baard Meidell Johannesen  peker på at deler av økningen er kommet gjennom tilstrømming fra EØS-land. Det er riktig. Med Europas laveste arbeidsledighet, og en sysselsettingsandel som ligger om lag 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD, er det tilgangen på arbeidskraft liten i Norge. Større arbeidsinnvandring har derfor bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet ved å fylle ledige stillinger, som det har vært vanskelig å rekruttere arbeidskraft til. Statistisk sentralbyrå har anslått at nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i denne perioden skyldtes arbeidsinnvandring. Det viser bare at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt i Norge.

”Se til Sverige” er et av Høyres mest brukte slagord. Det budskapet ble gjentatt på twitter i går. Der fulgte sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor nedgangen i privat sektor. Resultatet ble om lag 10 pst. arbeidsledighet – nesten tre ganger så høyt som i Norge, og med en ungdomsledighet på over 20 pst. Det har – litt flåsete –  blitt sagt at Sveriges største eksport er ledig ungdom som kommer til Norge for å arbeide. Det synes ikke jeg er noe å trakte etter.

I den dramatiske situasjonen tok Regjeringen grep. 26.janaur – for akkurat ett år siden i dag – la den frem en omfattende tiltakspakke på 20 millarder kroner. Regjeringen la vekt på at forslagene som ble fremmet skulle sikre produksjon og sysselsetting. Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartnere valgte å prioritere mye penger for å styrke vedlikeholdet og rehabiliteringen av statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg. Vi satset på samferdsel – på vedlikehold og utbedring av riksveier og jernbane, og bygging av gang- og sykkelveier. Dessuten bevilget vi midler til forskning, arbeidsmarkedstiltak, Innovasjon Norge og GIEK. Samlet sett satte vi inn de sterkeste tiltakene mot arbeidsløshet på over 30 år – våre virkemidler var blant de kraftigste i verden.

Og tiltakene fungerte. I et oppslag i DN 2. januar i år konkluderte SSB med at Regjeringens tiltakspakke hadde god effekt. De mente at vår prioritering av vedlikehold og investeringer har gitt bedre virkninger enn Høyresidens forslag om skattekutt eller økte stønader antakelig ville hatt. Høyre og FRP maset om at vi gjorde ”for lite, for sent”, men resultatene viser at vi fikk rett.

Det er ingen tvil om at Norge er blitt mildere rammet av finanskrisen enn de fleste andre land. Målet vårt var den laveste arbeidsledigheten i Europa. Det har vi klart. Imidlertid hersker det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen – både internasjonalt og i Norge.

Krisen er ikke over. Konkurranseutsatt næringsliv, som for eksempel verftsindustrien, går fortsatt tøffe tider i møte, og det er fare for at flere kan miste jobbene sine. Det skal vi ta på alvor. Arbeiderpartiet er garantisten for tryggheten i norsk økonomi. Med tiltakspakken i fjor styrte vi landet gjennom finanskrisen. Jobben nå er å styre landet ut av finanskrisen. Det skal vi klare!

Og her går Stoltenberg Jensen en høy gang. Mot slutten av valgkampen svarer nesten 50 prosent av velgerne at statsminister Stoltenberg gjør en god jobb. Kun 10 prosent mener samme mann gjør en dårlig jobb. Og spør man folk om hvem man ønsker som statsminister, rekker ikke Frps Siv Jensen Stoltenberg til knærne engang.

Mange velgere har ikke bestemt seg en uke før valglokalene stenger. Hovedgrunnen til at jeg mener vi har en fair sjanse til en ny valgseier, er at jeg tror folk vil sette tryggheten de føler med Jens ved roret i  første rekke når det blir alvor.  Arbeiderpartiet har en historisk arv med seg i kampen mot arbeidsledighet. Og nå opplever vi at historien gjentar seg på nytt. Da må vi gjøre det vi er best på. Trygg styring og kamp mot arbeidsledighet.

“La Frp få en sjanse” hører jeg stadig folk si. Ikke tale om, svarer jeg da. Det er alltid festlig å strø om seg med milliardløfter i hver TV-debatt. Eller ta sjansen på økonomiske eksperimenter i med- og oppgangstider. Det er noe helt annet å ta sjansen på noe sånt i når uværet setter inn. Og de fleste i Norge har fått med seg at vi i vinter har opplevd det verste økonomiske tilbakeslaget siden 1930-tallet.

Jeg tror statsministerspørsmålet kan avgjøre valget neste mandag.  Hvilken statsminister vil du våkne opp til tirsdag 15. september?