Stikkord ‘avgift’

En utfordring til Ketil Solvik-Olsen (Frp)

Publisert mandag 17. oktober 2011

I dag har jeg gleden av å ønske nyvalgt finanspolitisk talsmann i Frp – Ketil Solvik-Olsen – velkommen i finanskomiteen på Stortinget. Jeg samarbeidet godt med hans forgjenger Ulf Leirstein, og er sikker på at dette samarbeidet nå kan bli videreført med Solvik-Olsen.

Men Solvik-Olsens inntog i Finanskomiteen, markerer etter Frps ønske også et politisk og retorisk skifte. I Klassekampen i dag kan ikke Solvik-Olsen forstås på noen annen måte enn at mye skal bli anderledes når han nå får hånden på rattet i finanspolitikken.

Jeg har derfor noen korte utfordringer til Frp og Solvik-Olsen i den forbindelse:

1) I forrige statsbudsjett finansierte FrP budsjettet sitt ved bruk av tryllestav. De la inn dynamiske effekter på 35% på alle skatteletter med bakgrunn i en artikkel fra SSB. Dette avviste SSB i DN 16.12.2010: 

 ”I artikkelen Frp viser til, har vi gjort tre til fire beregninger der det er betydelige forskjeller i de dynamiske effektene. Generelt å bruke satsen 35 prosent i dynamisk effekter, er det ikke dekning for i vår artikkel”, sier SSB-forsker Ådne Cappelen

Vil Solvik-Olsen og Frp legge vekk denne type beregninger i år?

2) Jeg har over flere år samlet, fått beregnet (av Finansdepartementet) og vist frem Frps mange skatte og avgiftsløfter i mitt “Frp-taksameter“. Hvis man ser for seg å samarbeide med Høyre og sentrumspartiene er det åpenbart at dette ikke er et regnskap som går i hop. Spørsmålet blir derfor:

Står Solvik-Olsen og Frp ved samtlige av disse løftene?

 

 

 

 

 

 

 

Oppdatert Frp-taksameter. Og det har gått varmt.

Publisert fredag 19. november 2010

Husker du Frp-taksameteret fra valgkampen i fjor? Da oppsummerte vi skattekutt-løftene til Frp og Siv Jensen til 67 milliarder kroner. Med hjelp av Finansdepartementet, har vi nå fått oppdatert tallene, og vi kan trygt fastslå at Frp-taksameteret har gått skikkelig varmt. Vi snakker nå 100 mrd kroner. Statsminister Jens Stoltenberg er derfor konservativ når han anslår løftene til 88 milliarder i ulike medier i dag.

Frp har i sitt alternative statsbudsjett for 2011 lovet 29 milliarder kroner i skattekutt. Det er kun for 2011. I tillegg har Frps skattepolitiske talsmann, samt andre representanter for FRP, ved flere anledninger foreslått økte skattekutt.

La oss legge Frps alternative budsjett for 2011 til grunn og plusse på de områdene hvor de har forsterket skattekuttene sine. Ett eksempel på dette er formueskatten. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 vil FrP kun redusere formueskatten med 0,2 %, men de har tidligere har sagt at de vil fjerne den helt. Da blir lettelsen ikke 2 milliarder som i deres alternative budsjett, men 14,4 milliarder.

Her er noen av skatteløftene og hva de koster i året:

Løfte nummer 1: Fjerne hele formueskatten. Det koster omlag 14,4 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 2: FrP vil fjerne arveavgiften. Det koster omlag 1,23  milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 3: “FrP-pris” på bensin og diesel. Det koster omlag 14,6 milliarder ekstra.

Løfte nummer 4: Fjerne eiendomsskatten i kommunene. Det koster om lag 6,5 milliarder kroner (KOSTRA-tall fra 2008).

Løfte nummer 5: Svenske alkolhol- og tobakksavgifter i Norge. Her snakker vi fort om 9,3 milliarder kroner i året hvis Siv Jensen skal gjøre alvor av svenske alkolholpriser i Norge. 

Løfte nummer 6: Gjennomføre endringene i pensjonsskattesystemet uten at noen får økt skatt. Det koster om lag 6,3 milliarder kroner.

Løfte nummer 7: Fjerne kildeskatten. Det koster om lag 235 millioner

Totalt beløper dette seg til ca 52 milliarder kroner. Dette er løfter som Frp har gitt.

Også andre Frp-løfter koster store milliardsummer – spesielt avgiftskutt:

Løfte nummer 8: FrP vil fjerne alle bompenger. Det koster minst 9 milliarder kroner, men tallet er mest sannsynlig svært mye høyere. Dette er en sak som også loves av FrPs kandidater lokalt og ikke minst av Frps transportpolitiske talsmann.

Løfte nummer 9: Fjerne dokumentavgiften. Det koster om lag 5,7 milliarder

Løfte nummer 10: Fjerne el-avgiften. Det koster om lag 10,3 milliarder kroner.

Løfte nummer 11: Fjerne nybilavgiften (engangsavgiften) . Det koster om lag 19,7 milliarder kroner

I tillegg vil FrP vil fjerne NRK-lisensen. Det koster omlag 4,7  milliarder kroner. Enkelte representanter fra Frp mener derfor at dette ikke skal med i regnestykket.  Det er likevel noe uklart for meg om et Frp-styrt Norge kun vil reklamefinansiere NRK (med alt det medfører) eller om NRK også skal ha andre inntekter over statsbudsjettet.

Sistnevnte er forøvrig den eneste tilbakemeldingen jeg har fått fra Frp om at mitt regnestykke er galt. Riktignok hevder mange at skattekuttene skal gjennomføres over en 4-årsperiode. (bortsett fra bompengene og NRK lisensen som Frp har lovet skal bort i 2010). Men det er ganske uinteressant. Følgene av så kraftige kutt i felleskapets inntekter blir jo de samme.

Taksameteret viser derfor at Frp totalt har lovet å gi nærmere 100 milliarder i skatte- og avgiftskutt. 

Dette er greit nok dersom de samtidig hadde sagt hvor de skulle kutte et beløp som var tilsvarende høyt. Det gjør de ikke. I stedet lover de storsatsing på de fleste områder både sentral og lokalt.

Det er viktig å vite hvor store skatte- og avgiftslettelser og utgiftsøkninger Frp egentlig lover. Derfor oppfordrer jeg alle til å sende inn eksempler på Frps milliardløfter som dere kommer over.

Og dersom noen av løftene eller tallene som jeg bruker er feil, så retter jeg mer enn gjerne opp disse. Det viktigste er å få en totalsum på hva alle Frps milliardløfter egentlig koster.

Til journalister: Her er all dokumentasjonen dere trenger

Biodiesel – En skikkelig huskestue

Publisert tirsdag 24. november 2009

Jeg overdriver vel ikke hvis jeg sier at de første ukene som fersk komiteleder, har vært en skikkelig huskestue. Hvis noen hadde fortalt meg for noen måneder siden at avgift eller ikke avgift på biodiesel skulle dominere nyhetsbildet i hele november 2009, hadde jeg trodd det hadde rabla for vedkommene. Men sånn har det vært.

 I Arbeiderpartiet har vi alltid tatt ansvar for at velferdsstaten også har en finansieringsside. Skal du bruke penger, må du skaffe penger. Avgifter av ulik valør, er en måte å skaffe penger på. Og når vi vet vi skaffer 16 milliarder kroner fra drivstoffavgiftene, er ikke dette en ubetydelig inntektskilde til felleskapet. Til investeringer i jernbane. Til ladestasjoner for el-biler. Til rensing av CO2 på Mongstad. Eller til avgiftslette til biltrafikken. For uansett hvordan vi snur og vender på avgift eller ikke avgift på biodiesel, vil avgiftsfritak gjøre det billigere å kjøre bil relativt sett. Og subsidiering av biltrafikk hører jeg ikke mange tar til orde for?

Men penger er bare en side av denne saken. Det som kompliserer bildet er spørsmålet om biodrivstoff er klimavennlig eller ikke. Det er nemlig fullt mulig å putte biodiesel på tanken som øker CO2-utspillene. Ja, du leste riktig – som øker CO2-utslippene! Snakk om “miljødiesel”.  Men det finnes også biodrivstoff som kan redusere CO2-utslippene kraftig sammenlignet med fossil energi. Og alle valører av biodrivstoff som ligger mellom disse ytterpunktene. Krevende? Ja, og dette er før vi drar inn perspektivet om det er etisk riktig å bruke matjord til å produsere drivstoff.

Jeg har tvilt meg frem til at jeg mener at dagens biodrivstoff som er bra, kan være et klimatiltak Norge skal ta i bruk. Men jeg er desto mer overbevist om at dårlig biodrivstoff bør forbys snarest mulig. Derfor mener jeg det er riktig å øke oljeselskapenes plikt til å omsette biodrivstoff, men samtidig sette klare krav til standarder og kriterier for bærekraft. Vi må være helt sikre på at biodrivstoff som omsettes i Norge oppfyller klare krav til klimavennlighet og etikk. Jeg mener dette også vil gi norske produsenter et konkurransefortrinn. De sier selv de er best i klassen når det gjelder biodrivstoff-produksjon. Nå vil dette bli etterprøvbart og synlig for omverdenen.

Men fremtiden for biodrivstoff handler etter min mening om biodrivstoff basert på trevirke. Og dette kan bli stort i Norge. Men veien til dette går ikke om å gjøre veitrafikk billigere gjennom avgiftsfritak – et fritak som ikke skiller på klimavennlig- og uvennlig biodrivstoff! Fremtiden for bra biodrivstoff går gjennom omsetningspåbud, produktstandarder/bærekraftkriterier og statlige bidrag til forskning, utvikling og kommersialisering av teknologien.

Var det noen som tok bølgen for avgift på biodiesel, nå?

Jeg har nok sjølinnsikt til å vite at det nok aldri blir noe av. Men selv om det er dette som nå blir vedtatt i Stortinget på torsdag, er jeg fortsatt glad for innspill og kommentarer. I løpet av høsten har mange tatt kontakt, fortsett med det!