Stikkord ‘finanskrise’

3 ting Erna ikke vil snakke om

Publisert søndag 22. januar 2012

I dag avholder Høyre sin årlige felleskonferanse som i følge partiet selv er “et årlig møtepunkt mellom partiets sentralstyre og stortingsgruppe”. Erna Solberg skal innlede. Man trenger ikke å være professor i statsvitenskap for å se at hun trolig kommer til å snakke om finanskrisen og samtidig kritisere regjeringen. Helt greit det. Som mange kjenner til har Norge så langt kommet gjennom første del av finanskrisen med Europas laveste arbeidsledighet.

Men jeg vedder på at det er et par ting Høyre ikke kommer til å ta opp i morgen. Derfor har jeg har satt sammen et par momenter som burde vært Ernas tale.

Her er 3 ting Erna ikke vil snakke om når hun møter sine egne i dag:

1. Handlingsregelen og hva slags økonomisk politikk en ny borgelig regjering eventuelt vil føre etter 2013.

Når du har Frp på slep i den økonomiske politikken, passer du pent på ikke å ta opp dette nå. Bedre å vente til etter valget.

2) Oljefondet – og forvaltningen av våre enorme verdier.

Når du har 3000 milliarder kroner på bok synes jeg det ikke er unaturlig at man på et tidspunkt avklarer om man er enige om hvordan dette skal gjøres blant Høyre-partiene. I dag er de fullstendig uenige.

3) Skattekutt og skattenivå.

Jeg har tidligere summert Høyres samarbeidspartner Frps skattekutte-løfter til 100 milliarder. Høyre er mer ulne, men at en Frp/Høyre-kombo i skattepolitikken vil bety svære skattekutt, er det liten tvil om. Men jeg tipper det også blir lite om dette.

Vanligvis blir Høyrefolk grinete når jeg minner dem på disse temaene. Det gjør ikke så veldig inntrykk på meg. De sier jo de vil styre landet. Da må det være mulig å svare på noen av de mest grunnleggende spørsmålene i den økonomiske politikken. I stedet skyves disse spørsmålene under teppet fordi det rokker ved fundamentale forhold både hos Frp og Høyre. Du er enten for eller mot handlingsregelen. Du kan ikke være litt for handlingsregelen.

Derfor snakker Erna heller om andre ting når hun i morgen på nytt møter sine egne.

 

 

 

 

Det store bildet

Publisert fredag 6. januar 2012

Under sin innledning på NHOs årskonferanse i går, snakket statsministeren om sysselsettingsveksten i Norge siden år 2000. Som vi ser av grafen under har denne vært formidabel siden 2005. Siden 2000 er det skapt over 300 000 nye arbeidplasser, 2 av 3 i privat sektor. Om lag 9 av 10 av de arbeidsplassene som er skapt i denne perioden har kommet under dagens regjering. Dette ble nok litt for mye for enkelte Høyre-representanter i salen. De satte langt større pris på BI-professor Hilde C. Bjørnlands oversikt som viser at sysselsettingen i privat sektor har gått ned siden finanskrisen startet, mens sysselsettingen i offentlig sektor har steget jevnt. En rekke twitter-meldinger fra fremstående Høyre-politikere i salen tydet i alle fall på det. Som om det skulle være noen stor overraskelse at det største økonomiske tilbakeslaget siden krigen skulle ha en viss innvirkning på privat næringsliv.

Finanskrisen var en krise i finansmarkedene, hvor bedriftene henvender seg for å låne penger til å finansiere sin virksomhet. Når bedriftene ikke lengre har tilgang på den nødvendige finansieringen må det nødvendigvis føre til at en del bedrifter går over ende og at en rekke ansatte mister jobben. For de fleste er ikke dette noen stor overraskelse. Grafen viser også at fallet stoppet i 2010 og at det meste er hentet inn igjen.

NHO-blogger Baard Meidell Johannesen  peker på at deler av økningen er kommet gjennom tilstrømming fra EØS-land. Det er riktig. Med Europas laveste arbeidsledighet, og en sysselsettingsandel som ligger om lag 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD, er det tilgangen på arbeidskraft liten i Norge. Større arbeidsinnvandring har derfor bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet ved å fylle ledige stillinger, som det har vært vanskelig å rekruttere arbeidskraft til. Statistisk sentralbyrå har anslått at nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i denne perioden skyldtes arbeidsinnvandring. Det viser bare at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt i Norge.

”Se til Sverige” er et av Høyres mest brukte slagord. Det budskapet ble gjentatt på twitter i går. Der fulgte sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor nedgangen i privat sektor. Resultatet ble om lag 10 pst. arbeidsledighet – nesten tre ganger så høyt som i Norge, og med en ungdomsledighet på over 20 pst. Det har – litt flåsete –  blitt sagt at Sveriges største eksport er ledig ungdom som kommer til Norge for å arbeide. Det synes ikke jeg er noe å trakte etter.

 

Ny finanskrise? Vi er klare til å handle igjen hvis det kreves.

Publisert tirsdag 12. juli 2011

Kan en ny finanskrise ramme oss? Det er det ingen som vet i dag. Men vi viste i 2008/2009 at vi var i stand til å bruke sterk lut for å holde arbeidsledigheten unna Norge. Og for å gjøre det helt klart: Vi er klare til å handle igjen – om nødvendig.

Kriseoppslagene om tilstanden i europeisk økonomi kommer tette og mange denne uka. Og alle de tusener av nordmenn som ferierer i sydlige strøk denne sommeren har sikkert møtt lokalbefolkning som føler både uro og utrygghet over den situasjonen som nå utspiller seg.

Flere land har ønsket seg velferd som den beste i Europa, og et skattenivå som i USA. Det funker ikke. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Det får nå smertelige følger. Hellas er i store problemer. Portugal og Irland likeledes. Det internasjonale samfunnet har bidratt med støttepakker til flere land. Men likevel er det stor usikkerhet. Nå ser det ut til at Italia følger etter. ”Italia vakler på randen av krise” kan vi lese i Aftenposten i dag. Og gjeldskrisen kan få store følger – også for oss.

For selv om mye går bra i Norge, er det som skjer ute viktig også for vår økonomi.

Svært mye av vår handel er med EU-land. Og vi har erfart hvor raskt uro i finansmarkeder kan spre seg mellom land.

Det aller beste vi i Norge kan gjøre, er å holde orden i eget hus. Føre en politikk som er forsvarlig. Bygge våre økonomiske muskler i gode tider, for å ha noe å slåss med hvis kriser kommer. Vi må være klare til å håndtere en ny krise – for den kan så absolutt komme. Og vi skal handle når det kreves. Det har vi gjort før, og det vil vi gjøre igjen. Garantert.