Men jeg vedder på at det er et par ting Høyre ikke kommer til å ta opp i morgen. Derfor har jeg har satt sammen et par momenter som burde vært Ernas tale.

Her er 3 ting Erna ikke vil snakke om når hun møter sine egne i dag:

1. Handlingsregelen og hva slags økonomisk politikk en ny borgelig regjering eventuelt vil føre etter 2013.

Når du har Frp på slep i den økonomiske politikken, passer du pent på ikke å ta opp dette nå. Bedre å vente til etter valget.

2) Oljefondet – og forvaltningen av våre enorme verdier.

Når du har 3000 milliarder kroner på bok synes jeg det ikke er unaturlig at man på et tidspunkt avklarer om man er enige om hvordan dette skal gjøres blant Høyre-partiene. I dag er de fullstendig uenige.

3) Skattekutt og skattenivå.

Jeg har tidligere summert Høyres samarbeidspartner Frps skattekutte-løfter til 100 milliarder. Høyre er mer ulne, men at en Frp/Høyre-kombo i skattepolitikken vil bety svære skattekutt, er det liten tvil om. Men jeg tipper det også blir lite om dette.

Vanligvis blir Høyrefolk grinete når jeg minner dem på disse temaene. Det gjør ikke så veldig inntrykk på meg. De sier jo de vil styre landet. Da må det være mulig å svare på noen av de mest grunnleggende spørsmålene i den økonomiske politikken. I stedet skyves disse spørsmålene under teppet fordi det rokker ved fundamentale forhold både hos Frp og Høyre. Du er enten for eller mot handlingsregelen. Du kan ikke være litt for handlingsregelen.

Derfor snakker Erna heller om andre ting når hun i morgen på nytt møter sine egne.

Finanskrisen var en krise i finansmarkedene, hvor bedriftene henvender seg for å låne penger til å finansiere sin virksomhet. Når bedriftene ikke lengre har tilgang på den nødvendige finansieringen må det nødvendigvis føre til at en del bedrifter går over ende og at en rekke ansatte mister jobben. For de fleste er ikke dette noen stor overraskelse. Grafen viser også at fallet stoppet i 2010 og at det meste er hentet inn igjen.

NHO-blogger Baard Meidell Johannesen  peker på at deler av økningen er kommet gjennom tilstrømming fra EØS-land. Det er riktig. Med Europas laveste arbeidsledighet, og en sysselsettingsandel som ligger om lag 10 prosentpoeng over gjennomsnittet i OECD, er det tilgangen på arbeidskraft liten i Norge. Større arbeidsinnvandring har derfor bidratt til økt fleksibilitet i det norske arbeidsmarkedet ved å fylle ledige stillinger, som det har vært vanskelig å rekruttere arbeidskraft til. Statistisk sentralbyrå har anslått at nærmere 30 pst. av veksten i sysselsettingen i denne perioden skyldtes arbeidsinnvandring. Det viser bare at vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt i Norge.

”Se til Sverige” er et av Høyres mest brukte slagord. Det budskapet ble gjentatt på twitter i går. Der fulgte sysselsettingsutviklingen i offentlig sektor nedgangen i privat sektor. Resultatet ble om lag 10 pst. arbeidsledighet – nesten tre ganger så høyt som i Norge, og med en ungdomsledighet på over 20 pst. Det har – litt flåsete –  blitt sagt at Sveriges største eksport er ledig ungdom som kommer til Norge for å arbeide. Det synes ikke jeg er noe å trakte etter.

Kriseoppslagene om tilstanden i europeisk økonomi kommer tette og mange denne uka. Og alle de tusener av nordmenn som ferierer i sydlige strøk denne sommeren har sikkert møtt lokalbefolkning som føler både uro og utrygghet over den situasjonen som nå utspiller seg.

Flere land har ønsket seg velferd som den beste i Europa, og et skattenivå som i USA. Det funker ikke. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Det får nå smertelige følger. Hellas er i store problemer. Portugal og Irland likeledes. Det internasjonale samfunnet har bidratt med støttepakker til flere land. Men likevel er det stor usikkerhet. Nå ser det ut til at Italia følger etter. ”Italia vakler på randen av krise” kan vi lese i Aftenposten i dag. Og gjeldskrisen kan få store følger – også for oss.

For selv om mye går bra i Norge, er det som skjer ute viktig også for vår økonomi.

Svært mye av vår handel er med EU-land. Og vi har erfart hvor raskt uro i finansmarkeder kan spre seg mellom land.

Det aller beste vi i Norge kan gjøre, er å holde orden i eget hus. Føre en politikk som er forsvarlig. Bygge våre økonomiske muskler i gode tider, for å ha noe å slåss med hvis kriser kommer. Vi må være klare til å håndtere en ny krise – for den kan så absolutt komme. Og vi skal handle når det kreves. Det har vi gjort før, og det vil vi gjøre igjen. Garantert.

I den dramatiske situasjonen tok Regjeringen grep. 26.janaur – for akkurat ett år siden i dag – la den frem en omfattende tiltakspakke på 20 millarder kroner. Regjeringen la vekt på at forslagene som ble fremmet skulle sikre produksjon og sysselsetting. Arbeiderpartiet og våre samarbeidspartnere valgte å prioritere mye penger for å styrke vedlikeholdet og rehabiliteringen av statlige, kommunale og fylkeskommunale bygg. Vi satset på samferdsel – på vedlikehold og utbedring av riksveier og jernbane, og bygging av gang- og sykkelveier. Dessuten bevilget vi midler til forskning, arbeidsmarkedstiltak, Innovasjon Norge og GIEK. Samlet sett satte vi inn de sterkeste tiltakene mot arbeidsløshet på over 30 år – våre virkemidler var blant de kraftigste i verden.

Og tiltakene fungerte. I et oppslag i DN 2. januar i år konkluderte SSB med at Regjeringens tiltakspakke hadde god effekt. De mente at vår prioritering av vedlikehold og investeringer har gitt bedre virkninger enn Høyresidens forslag om skattekutt eller økte stønader antakelig ville hatt. Høyre og FRP maset om at vi gjorde ”for lite, for sent”, men resultatene viser at vi fikk rett.

Det er ingen tvil om at Norge er blitt mildere rammet av finanskrisen enn de fleste andre land. Målet vårt var den laveste arbeidsledigheten i Europa. Det har vi klart. Imidlertid hersker det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen – både internasjonalt og i Norge.

Krisen er ikke over. Konkurranseutsatt næringsliv, som for eksempel verftsindustrien, går fortsatt tøffe tider i møte, og det er fare for at flere kan miste jobbene sine. Det skal vi ta på alvor. Arbeiderpartiet er garantisten for tryggheten i norsk økonomi. Med tiltakspakken i fjor styrte vi landet gjennom finanskrisen. Jobben nå er å styre landet ut av finanskrisen. Det skal vi klare!