Regjeringen legger i dag frem et statsbudsjett som er en god del rausere enn hva mange så for seg for noen måneder siden. Det går svært godt i Norge bare snaue to år etter at finanskrisen veltet innover verden. Når det økonomiske handlingsrommet nå øker, er det fordi vi har lykkes med vår politikk. Flere er i arbeid, industriproduksjonen stiger og sykefraværet går ned. I tillegg stuper asyltallene som en følge av innstrammingene vi gjorde i fjor. Det viser at politikken virker!

Likevel er budsjettet for 2011 et strammere budsjett enn vi har sett de siste årene. Faktisk er dette det første budsjettet siden 1999 som innebærer en finanspolitisk innstramming – altså at utgiftene øker mindre enn veksten i økonomien. Slik er dette også et svært ansvarlig budsjett for norsk økonomi. Et budsjett som sikrer trygghet for folks jobb og hjem.

Vi klarer nemlig to viktige ting i årets budsjett; vi tar oljepengebruken ned, samtidig som vi bygger ut fellesskapsløsningene. Vi bygger ut velferden – i en tid hvor alle andre land bygger den ned. Og innenfor rammen av redusert oljepengebruk og et uendret skattenivå, styrker vi fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og kultur – i tillegg til å trappe opp viktige investeringer på vei og bane. Men dette er likevel ikke det viktigste i årets budsjett.

De aller fleste har det ganske godt i Norge. Derfor er det heller ikke de brede lag av befolkningen som står først i køen denne gang. I årets budsjett skal vi først og fremst løfte dem som ikke har de sterkest talsmennene, eller de største lobbyorganisasjonene i ryggen. Det lille mindretallet. Barnevernsbarn som er svikta av alle, ensomme eldre som i dag ikke får en trygg sykehjemsplass når de trenger det, rusavhengige som ikke får den rusomsorgen de trenger, og de gutta og jentene som detter ut av skolesystemet og aldri blir fanga opp igjen. Årets budsjett er deres budsjett!

I tillegg har vi en visjon om at så mange som mulig skal oppleve å våkne opp om morgenen og glede seg til å gå på jobb. Til å tjene sine egne penger, til å være en del av et sosialt fellesskap, og bidra til verdiskapningen i landet vårt og det fellesskapet vi alle er del av. Som samfunn skal vi dyrke troen på at alle kan lykkes, og at alle skal kunne leve gode og meningsfylte liv.

Jeg har trua på Norge – trua på at dette landet skal bli enda bedre. Klarer vi å skape trygghet for den enkelte skaper vi trygghet for fellesskapet. Et lands og et samfunns potensiale er summen av alle vi som bor her. Dermed blir Norge også et land der alt er mulig! Årets statsbudsjett viser til fulle at vi virkelig er et land med alle muligheter.