På nytt har Frp gjort et forsøk på å pynte bruden.

På Stortinget har vi noe som heter Storbud. Her legges budsjett-tallene for de ulike partiene inn hvert år når Stortinget skal vedta statsbudsjett for året etter. Det er disse tallene Frp har sendt over til SSB for vurdering.

Problemet med dette er følgende:

Forslagene fra FrP om veifond, jernbanefond og storbyfond  (minst 15 milliarder kroner) er ikke med. Jeg antar at det ikke er bompenger veiene skal bygges for med FrPs opplegg. De har jo også FrP foreslått fjernet i år – uten at heller disse milliardene er med i tallene som er sendt til SSB. Ergo snakker vi bare her om mange milliarder kroner ekstra på utsiden av budsjettet.

FrP legger til grunn såkalte «dynamiske effekter» av skatte og avgiftsendringene som innebærer at noen av skattekuttene «finansierer seg selv» – tilsvarende 5,3 mrd. Kroner. Selv om Frp hardnakket hevder noe annet, er det ikke faglig grunnlag for dette anslaget. Hvis du ikke tror på meg, kan du spørre Jan Tore Sanner i Høyre. Han er også i dette spørsmålet mer enige meg og Finansministeren enn Frp.

Flere av kuttene Frp har levert til SSB er totalt urealistiske hvis du tar mål av deg å styre et land. Jeg sier ikke at de ikke kan gjennomføres. Men hvis du f. eks skal kutte betydelig i utgiftene til uførestønader, sykepenger og dagpenger, må du samtidig manne deg opp til å si hvilke innstramminger som skal gjøres. Det gjør ikke Frp i sitt budsjett. Da blir det ikke mye troverdig.

FrP gjør opp sitt budsjett med salg av statlige eiendommer.  Greit nok det, men dette er en engangsinntekt som vil kunne få et motstykke i reduserte (netto) leieinntekter i årene framover. Hvilke penger skal erstatte disse neste år?

Det er urolige tider i økonomien rundt oss, folkens. Jeg foreslår derfor at vi ikke tar sjansen på noe nytt og spennende i finanspolitikken her hjemme. Det ser det for øvrig ut som Høyre er enig i. Problemet er at Frp mener noe grunnleggende annet.

Men at Erna Solberg og Høyre ikke vil forholde seg til fakta, er noe helt nytt. Solberg beskylder i dagens DN statsministeren for å bekymre seg for årsakene for krisen i Europa pga meningsmålingene i Norge.

Som statsminister Jens Stoltenberg sier: Det er ikke vårt problem at Erna Solberg og Per Arne Olsen ikke vil forholde seg til fakta. Men det er alvorlig for Norge at vi på nytt opplever at våre to høyrepartier igjen er manisk opptatt av å forsvare skattekutt i en svært alvorlig situasjon.

Det er hevet over en hver tvil at mange europeiske land har hatt et for svakt skattesystem og for lave skatter til å forsvare velferdsnivået ulike land har lagt seg på. Men dette vil ikke Erna Solberg høre snakk om. Her er mantraet: Hør på oss, kutt skattene og få økonomisk vekst. Noen som har hørt det før?

Selvsagt kan det være fornuftig med enkelte skattelettelser. Og det er en ærlig sak å være for lavere skatter. Men da må man også være klare å forholde seg til de kalde fakta: Skattekutt må følges opp med velferdskutt.

Og til slutt –  når vi snakker om skatt: President Obama har i lengre tid forsøkt å få med seg Høyres søsterparti i USA – republikanerne – på en budsjettavtale som inneholder store kutt, men også mindre skatteøkninger. Et av forslagene er å øke skatten på inntekter over 250 000 dollar og fjerne ulike lukseriøse fradrag i deler av næringslivet. Dette har høyrepartiet i USA så langt nektet å være med på. Hva vil Høyres og Erna Solbergs anbefaling være? Bør også velstående amerikanere være med på spleiselaget til Obama, eller vil også dette kvele den økonomiske veksten?

Sommermånedene forbindes gjerne med reiser, grilling, bading og kos. I valgår forbinder jeg imidlertid disse månedene også med friske valgløfter fra Fremskrittspartiet. Sentrale Frp-politikere reiser da rundt med de lokale kandidatene og lover billigere bensin, lavere skatt, fjerning av bompenger og mer penger til alle gode formål. Fagre løfter som koster milliarder av kroner.

Hellas er et yndet feriemål for nordmenn når sommervarmen uteblir her hjemme. Den siste tiden har imidlertid vært alt annet enn en solskinnshistorie for grekerne. Forsøket på å kombinere et amerikansk skattenivå med et nordisk velferdsnivå har resultert i 18 pst arbeidsledighet, bunnløs statsgjeld og generalstreik. Landet står nå overfor valget mellom massive velferdskutt eller å bli slått konkurs i løpet av kort tid.

Her hjemme har vi et parti som på den ene siden sier at de skal bygge ut velferden for folk flest, og på den andre lover nesten 100 milliarder kroner i skattekutt. Nå skal jeg ikke påstå at Frp i løpet av en fireårsperiode ville klart å få Norge ut i uføret i samme grad som grekerne. Det er likevel åpenbart at titalls milliarder i skattekutt hvert år, kombinert med titalls flere milliarder til alle gode formål, ikke er bærekraftig på sikt.

De som har fulgt bloggen min en stund, har kunnet lese om Frps vanvittige pengebruk. Sist skrev jeg om hvordan de hver eneste dag mens jeg var i pappapermisjon brukte 100 millioner oljekroner, penger som kom i tillegg til de nesten 30 milliardene ekstra de brukte i sitt budsjett for 2011. Jeg kommer til å fortsette å sette fokus på Frps useriøse økonomiske politikk. I den forbindelse trenger jeg hjelp fra dere til å samle opp løfter Frp kommer med på stands, på løpesedler,  i debatter, i lokalavisene osv. gjennom sommeren og fram mot valget. Jeg mistenker at det kan bli betydelige summer. Deretter kan velgerne få ta stilling til om det er slike ville løfter Norge trenger i en periode preget av frykt for ny finanskrise.

– Jeg ler så jeg får vondt i magen. Vi lover mye, men vi har aldri sagt at alle våre løfter skal gjennomføres på ett år. Stoltenberg må forholde seg til hva vi faktisk gjør i vårt alternative budsjett.

Da jeg kom tilbake etter noen måneder som bleieskiftarbeider, tok jeg Siv Jensen på ordet. Det betyr at vi nå har en prislapp på alle på alt Frp har foreslått siden jul – og som Frp ikke har dekning for i sitt alternative budsjett.  Jeg fikk sjokk. Bare siden jul og frem til påske har Frp klart å svi av 100 millioner kroner om dagen som de ikke har dekning for i sitt alternative budsjett! Det er i det hele tatt ganske godt gjort. Men sånn går det når du vil kutte kraftig i bensinavgiftene og fjerne eiendomsskatten i kommunene over natta. Poenget mitt er følgende: Frp må gjerne bruke de store pengene på skattekutt. Men uten inndekning i budsjettene er jo forslagene bare ren fantasi. Det må være mulig å forlange mer av Stortingets største opposisjonsparti.

Så jeg spør igjen  – hva skal velgerne forholde seg til, Siv Jensen? Det alternative budsjettet til Frp i fjor? Eller alt dere foreslår i tillegg? Det hele er bare totalt uansvarlig og useriøst.

Jeg vil til bunns i dette, og har derfor i ettermiddag skrevet et brev hvor jeg spør om Frp etter SSBs mening har faglig dekning for sine påstander om dynamiske effekter i denne størrelsesordenen i sitt skatteopplegg for 2011.

Brevet ble sendt i ettermiddag og jeg imøteser svaret. Under kan du selv studere brevet.

—————-

Spørsmål til SSB om Frps bruk av dynamiske effekter i sitt alternative statsbudsjett for 2011

Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2011 budsjettert med dynamiske effekter av skatter og avgifter på mer enn 6,3 milliarder kroner. Frp antar en selvfinansieringsgrad på skatt og avgift på hhv. 35 % og 30 %. Dette begrunnes med at ”Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør at folk velger å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte- og avgiftsinntekter til staten.”

Partiet viser på side 14 i sitt alternative budsjett til beregninger presentert i artikkelen ”Effekter av dynamisk skattepolitikk” i Samfunnsøkonomen nr. 4, 2010 for valget av 35 % selvfinansieringsgrad for skatteforslagene: ” Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004-2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig forenkling legger derfor Fremskrittspartiet inn denne selvfinansieringsgraden for sine foreslåtte skattelettelser for 2011. For avgiftslettelsene nedjusterer vi noe ettersom Finansdepartementet allerede regner inn en svak dynamikk, og legger til grunn en selvfinansieringsgrad på 30 pst.”

Med utgangspunkt i Frps egen oversikt over skatte- og avgiftsopplegget (vedlagt); har partiet faglig belegg fra nevnte artikkel for deres beregning av dynamiske effekter slik de fremgår av deres oversikt?

Med vennlig hilsen

Torgeir Micaelsen

Stortingsrepresentant og leder av Finanskomiteen (Ap)

Frp har i sitt alternative statsbudsjett for 2011 lovet 29 milliarder kroner i skattekutt. Det er kun for 2011. I tillegg har Frps skattepolitiske talsmann, samt andre representanter for FRP, ved flere anledninger foreslått økte skattekutt.

La oss legge Frps alternative budsjett for 2011 til grunn og plusse på de områdene hvor de har forsterket skattekuttene sine. Ett eksempel på dette er formueskatten. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 vil FrP kun redusere formueskatten med 0,2 %, men de har tidligere har sagt at de vil fjerne den helt. Da blir lettelsen ikke 2 milliarder som i deres alternative budsjett, men 14,4 milliarder.

Her er noen av skatteløftene og hva de koster i året:

Løfte nummer 1: Fjerne hele formueskatten. Det koster omlag 14,4 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 2: FrP vil fjerne arveavgiften. Det koster omlag 1,23  milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 3: “FrP-pris” på bensin og diesel. Det koster omlag 14,6 milliarder ekstra.

Løfte nummer 4: Fjerne eiendomsskatten i kommunene. Det koster om lag 6,5 milliarder kroner (KOSTRA-tall fra 2008).

Løfte nummer 5: Svenske alkolhol- og tobakksavgifter i Norge. Her snakker vi fort om 9,3 milliarder kroner i året hvis Siv Jensen skal gjøre alvor av svenske alkolholpriser i Norge. 

Løfte nummer 6: Gjennomføre endringene i pensjonsskattesystemet uten at noen får økt skatt. Det koster om lag 6,3 milliarder kroner.

Løfte nummer 7: Fjerne kildeskatten. Det koster om lag 235 millioner

Totalt beløper dette seg til ca 52 milliarder kroner. Dette er løfter som Frp har gitt.

Også andre Frp-løfter koster store milliardsummer – spesielt avgiftskutt:

Løfte nummer 8: FrP vil fjerne alle bompenger. Det koster minst 9 milliarder kroner, men tallet er mest sannsynlig svært mye høyere. Dette er en sak som også loves av FrPs kandidater lokalt og ikke minst av Frps transportpolitiske talsmann.

Løfte nummer 9: Fjerne dokumentavgiften. Det koster om lag 5,7 milliarder

Løfte nummer 10: Fjerne el-avgiften. Det koster om lag 10,3 milliarder kroner.

Løfte nummer 11: Fjerne nybilavgiften (engangsavgiften) . Det koster om lag 19,7 milliarder kroner

I tillegg vil FrP vil fjerne NRK-lisensen. Det koster omlag 4,7  milliarder kroner. Enkelte representanter fra Frp mener derfor at dette ikke skal med i regnestykket.  Det er likevel noe uklart for meg om et Frp-styrt Norge kun vil reklamefinansiere NRK (med alt det medfører) eller om NRK også skal ha andre inntekter over statsbudsjettet.

Sistnevnte er forøvrig den eneste tilbakemeldingen jeg har fått fra Frp om at mitt regnestykke er galt. Riktignok hevder mange at skattekuttene skal gjennomføres over en 4-årsperiode. (bortsett fra bompengene og NRK lisensen som Frp har lovet skal bort i 2010). Men det er ganske uinteressant. Følgene av så kraftige kutt i felleskapets inntekter blir jo de samme.

Taksameteret viser derfor at Frp totalt har lovet å gi nærmere 100 milliarder i skatte- og avgiftskutt. 

Dette er greit nok dersom de samtidig hadde sagt hvor de skulle kutte et beløp som var tilsvarende høyt. Det gjør de ikke. I stedet lover de storsatsing på de fleste områder både sentral og lokalt.

Det er viktig å vite hvor store skatte- og avgiftslettelser og utgiftsøkninger Frp egentlig lover. Derfor oppfordrer jeg alle til å sende inn eksempler på Frps milliardløfter som dere kommer over.

Og dersom noen av løftene eller tallene som jeg bruker er feil, så retter jeg mer enn gjerne opp disse. Det viktigste er å få en totalsum på hva alle Frps milliardløfter egentlig koster.

Til journalister: Her er all dokumentasjonen dere trenger

De sier de er for bedre eldreomsorg. Men Frp hopper elegant over spørsmålet om hvor FrP vil hente pengene som de lover til landets eldre pleietrengende. Veien til oljefondet er stengt så lenge partiet vil sitte i regjering med Høyre. Nestleder Jan Tore Sanner har sammenlignet det at Høyre skulle sitte i en regjering som gikk bort fra handlingsregelen for bruk av oljepenger med at Senterpartiet satt i en regjering som søkte EU-medlemskap. Det er altså ikke et forhandlingstema i dannelsen av en eventuell H/FrP-regjering i 2013. Derimot er disse to partiene enige om å svekke fellesskapets inntekter radikalt gjennom titalls milliarder i skattekutt. Bare fjerningen av formuesskatten tilsvarer 15 000 sykehjemsplasser. I tillegg ivrer de for å gjøre eldreomsorgen om til et villnis av private, konkurrerende aktører. Det vil gi flere anbudsbyråkrater og ”gründere” i omsorgsbransjen, men ikke flere til å pleie de eldre.

Regjeringen sikret full barnehagedekning ved å prioritere penger til barnehager. Målet for eldreomsorgen skal nås på samme måte. De som først vil dele ut de store pengene i skattekutt, velger å starte langt bak startstreken. Da må man minst være Petter Northug jr for å lykkes. Jeg tillegger ikke Frp slike evner.

Den norske samfunnsmodellen scorer bra mange internasjonale undersøkelser om dagen:

-          FNs human development Index http://hdr.undp.org/en/statistics/

-          Properity index: http://www.prosperity.com/country.aspx?id=NO

-          Doing Business: http://www.doingbusiness.org/data/exploreeconomies/norway

Men selv om mye er bra, er det mange ting som kan bli bedre i Norge. Og det hjelper lite at Norge gjør det bra i internasjonale kåringer når du ikke får den hjelpen eller støtten du trenger enten innen eldreomsorg eller i arbeidslivet.  Men det er viktige funn som bør inspirere oss til fortsatt innsats, og det er viktig funn å vise når enkelte partier forsøker å fremstille Norge som et land som har havnet fullstendig i bakleksa.

Vi lykkes godt fordi vi styrer etter den norske samfunnsmodellen. Det er noen som mener at den norske modellen bare eksisterer, at den ikke har blitt til gjennom politiske valg. Det er feil.

Jeg skal nevne noen områder hvor jeg mener at deres politikk vil bryte med kjernen i  norske modellen (bær over med meg at dette blir en litt lengre post enn vanlig):

Arbeidsliv:

Den viktigste delen av den norske modellen er å føre en politikk som holder ledigheten nede og sysselsettingen høy. Norge har Europas laveste arbeidsledighet. I en rekke europeiske land ser vi ledighetstall på langt over 10 prosent. I Norge har vi klart å holde ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utfordringer i den internasjonale økonomien. Det er vår største seier.

Arbeidslinja har hele tiden stått sentralt for denne regjeringen, og god utnyttelse av arbeidskraften er helt avgjørende for å opprettholde velferden framover.

Derfor må vi sørge for å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv og vi må skape flere nye arbeidsplasser.  Men da er det det vi må gjøre – ikke angripe statistikken eller sette en merkelapp på dem som av ulike grunner mottar ulike trygdeordninger.

Vi brukte mye av forrige periode til å slå tilbake høyrepolitikken i arbeidslivet. Vi må ikke glemme at de foreslo en rekke tiltak som ville svekket arbeidstakernes rettigheter.

- De ville undergrave normalarbeidsdagen, og åpnet for avtaler om 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke – uten overtid.

- De ville åpne for større bruk av midlertidige ansettelser.

- De ville svekke stillingsvernet og de tillitsvalgtes innflytelse.

Men det har skjedd noe på høyresiden i norsk politikk siden disse slagene sto.  Tyngdepunktet har forskjøvet seg dramatisk mot høyre.

Det eneste borgelige regjeringsalternativet som i dag er realistisk er en regjering som inkluderer FrP. 

Når vi leser i FrPs program at ”Et fritt arbeidsmarked fungerer (..) ikke godt så lenge monopolliknende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere” så er det ganske enkelt å forstå at en regjering som inkluderer FrP ikke akkurat vil være arbeidstakervennlig.

Finansiering av velferdsstaten:

Jeg har tidligere skrevet om Frp-taksameteret som har løpt helt løpsk. Jeg skal få oppdatert tallene når de nå snart legger fram sitt alternative statsbudsjett, men det er klart at en fremtidig Frp-dominert regjering må få gjennomslag for store skattekutt. Og siden Høyre gang på gang “garanterer” at dette skal skje innenfor rammen av det som er forsvarlig styring, må dette bety velferdskutt over en lav sko. Man kommer ikke utenfom at store skattekutt, betyr velferdskutt på norsk.

Et tredje område jeg tidligere har skrevet om, er likestillingen. Likestilling er et kjennetegn i den norske modellen. Men nå går Høyre og Frp til angrep på pappapermisjonen og det vil etter min mening sette likestillingen langt tilbake.

Dette er noen eksempler på politikk som oppstår i skjæringspunktet mellom de to største høyre-partiene. Jeg liker ikke det jeg ser. Og at dette skal være politikk som bygger opp under den norske samfunnsmodellen, er det reneste nonsense.

Jeg tør se de eldste i øynene og si at for meg og Ap er god og varm eldreomsorg viktigere enn skattekutt til de som har mest fra før.

Kan Carl I. Hagen, Siv Jensen og Frp se de eldre i øyene på samme måte? Det er på tide med et gjensyn på bloggen.

——————–

Publisert 2. september 2009

Har du et problem? Frp har penga. Velkommen til Frp-taksameteret.

Alle som åpner en avis eller ser valgsendingene på TV får med seg at FrP lover mer penger til de fleste gode formål. Samtidig lover de store, store skattelettelser. FrP er ikke spesielt interessert i å vise frem helheten i sin politikk.  Men du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at store skattekutt betyr velferdskutt. Også for Frp. Dette er Frp-styrte Fredrikstad er godt eksempel på.

Jeg starter med dette en jobb for å samle inn FrPs løfter lokalt og i riksmediene. Ambisjonen er at vi etter hvert skal kunne lage et regnestykke på hva FrP lover, og vise hvor mye det vil bety i velferdskutt.

La oss først starte med skattekuttene.

Frp har i sitt alternative statsbudsjett for 2009 lovet 29 milliarder kroner i skattekutt. Det er kun for 2009. Ambisjonene til FrP er å kutte 50 milliarder i løpet av stortingsperioden. Siv Jensen har i det siste vært litt uklar på dette beløpet. Men ok, FrP vil minimum kutte mellom 29 – 50 milliarder kroner i skatt i løpet av stortingsperioden.

La oss legge Frps alternative budsjett for 2009 til grunn og plusse på de områdene hvor de har forsterket skattekuttene sine. Ett eksempel på dette er formueskatten. I sitt alternative statsbudsjett for 2009 ville FrP kun gjennomføre enkelte lettelser i formueskatten. Senere har de sagt de vil fjerne den helt. Da blir lettelsen ikke 1,4 milliarder som i deres alternative budsjett, men 10 milliarder.

 Her er noen av skatteløftene:

Løfte nummer 1: Fjerne hele formueskatten. Det koster omlag 10 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 2: FrP vil fjerne arveavgiften. Det koster omlag 1,8 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 3: “FrP-pris” på bensin og diesel. Det koster omlag 9 milliarder ekstra.

Løfte nummer 4: Fjerne eiendomsskatten i kommunene. Det koster om lag 6 milliarder kroner (KOSTRA-tall fra 2008).

Løfte nummer 5: Svenske alkolhol- og tobakksavgifter i Norge. Her snakker vi fort om 6-7 milliarder kroner i året hvis Siv Jensen skal gjøre alvor av svenske alkolholpriser i Norge. 

Totalt beløper dette seg til ca 33-34 milliarder kroner. Dette er løfter som Frp har gitt. Jeg er helt sikker på vi skal klare å finne enda flere skatteløfter. Disse løftene kommer i tillegg til de 29 milliardene.

Også andre Frp-løfter koster store milliardsummer:

Løfte nummer 6: FrP vil fjerne NRK-lisensen. Det koster omlag 4 milliarder kroner.

Løfte nummer 7: FrP vil fjerne alle bompenger. Det koster minst 12 milliarder kroner. Dette er en sak som også loves av FrPs kandidater lokalt.

Dette viser at totalt har Frp lovet å gi nesten 67 milliarder i skatte- og avgiftskutt. I tillegg kommer andre forslag som koster flere milliarder.

Dette er greit nok dersom de samtidig hadde sagt hvor de skulle kutte et beløp som var tilsvarende høyt. Det gjør de ikke. I stedet lover de storsatsing på de fleste områder både sentral og lokalt.

Jeg har funnet noen av disse eksemplene, men det finnes helt sikkert flere.

Det er viktig å vite hvor store skatte- og avgiftslettelser og utgiftsøkninger Frp egentlig lover. Derfor oppfordrer jeg alle til sende inn eksempler på Frps milliardløfter som dere kommer over. Så oppdaterer vi Frp-taksameteret fram til valgdagen 14.september.

Og dersom noen av løftene eller tallene som jeg bruker er feil, så retter jeg mer enn gjerne opp disse. Det viktigste er å få en totalsum på hva alle Frps milliardløfter egentlig koster.

Jeg er helt sikker på at Tybring-Gjedde hadde fått partileder Siv Jensens velsignelse til å gå ut med synspunktene sine. Frp skryter av at de har strømlinjeformet organisasjonen de siste årene. Og det har blitt mindre grums som har kommet til overflaten fra den kanten. Men nå har vi det ”endelig” i åpent landskap på nytt.

Jeg er også urolig for områder i Oslo og i Drammen med svært høy andel minoriteter. Og har tatt mangt et oppgjør med kvinne og andre fientlige holdninger fra deler av innvandrermiljøene i Norge. Men det forandrer ikke på at jeg er like fullt er stolt av alle kvinnene som med innvandrerbakgrunn som jobber og sliter som alle andre i helsevesenet, i dagligvarehandelen, vasker gulv – eller de yngre innvandrerjentene som tar utdannelse over en lav sko!

Selv om det er trekk med det flerkulturelle Norge jeg ikke liker, kan jeg ikke fatte at Frp mener dette truer 17. mai, fårikål, julefeiring eller alt annet vi synes er norsk. Vi må da ha større selvtillit enn som så!

Det må være slitsomt å ha så liten tro på fremtiden som Frp og Tybring Gjedde. Og det må være slitsomt for Siv Jensen å forklare Erna Solberg at det dessverre vil komme en rekke slike utspill de neste månedene pga. dårlige gallup-tall. Men samarbeide skal både Høyre og Frp. Det bekreftet de senest denne uka. Jeg både gleder og gruer meg til fortsettelsen.

Et ”ekteskap” mellom Frp og Høyre kan gi flere utganger:

• Høyre lemper på sine krav i den økonomiske politikken og ”tar sjansen” på Frps ”hjemmesnekra” finanspolitikk. I en tid med stor økonomisk usikkerhet og press på konkurranseutsatte arbeidsplasser, er dette mitt skrekkscenario.
• Frp må akseptere Høyres entydige krav i den økonomiske politikken. Det mest sannsynlige alternativet. Da vil vi være vitne til tidenes mageplask i brutte løfter og forventninger – skapt av et Fremskrittsparti som i alle år har vært villig til å øse ut mer oljepenger enn alle andre.

Det må være pinlig for Erna Solberg og Siv Jensen å være så totalt uenige om økonomi – ja, de er sågar på kollisjonskurs om mistillit eller ikke i Mongstadsaken! Men det vil nok bli enda flauere å igjen møte velgerne igjen i 2013 uten et avklart regjeringsalternativ. Det vil ikke skje. Frp og Høyre vil finne sammen. Men før det kan bli en realitet, må Siv og Erna løse den økonomiske knuten.

Velgerne fortjener at høyrepartiene nærmer seg hverandre så raskt som mulig. Først da kan den reelle politiske debatten gjenoppstå. Slik det fungerer i dag, er det krevende å forholde seg til hva slags politikk høyrepartiene egentlig vil føre. Hvis Frp og Høyre må prioritere, slik regjeringen tvinges til, og vi forutsetter at Erna Solberg ikke er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill ved å føre ”Frp-økonomi” – er det da skattekuttene eller velferden som får forkjørsrett?

All nær historie tilsier at Høyre og Frp velger skattekuttene når de må velge. Og når dette igjen blir synliggjort, vil kanskje den politiske debatten gjenoppstå.

Hva med deg? Tror du at Høyre og Frp vil finne sammen før neste valg? Og mener du de vil satse mest på skattelette eller velferd?

Et ”ekteskap” mellom Frp og Høyre kan gi flere utganger:

• Høyre lemper på sine krav i den økonomiske politikken og ”tar sjansen” på Frps ”hjemmesnekra” finanspolitikk. I en tid med stor økonomisk usikkerhet og press på konkurranseutsatte arbeidsplasser, er dette mitt skrekkscenario.
• Frp må akseptere Høyres entydige krav i den økonomiske politikken. Det mest sannsynlige alternativet. Da vil vi være vitne til tidenes mageplask i brutte løfter og forventninger – skapt av et Fremskrittsparti som i alle år har vært villig til å øse ut mer oljepenger enn alle andre.

Det må være pinlig for Erna Solberg og Siv Jensen å være så totalt uenige om økonomi – ja, de er sågar på kollisjonskurs om mistillit eller ikke i Mongstadsaken! Men det vil nok bli enda flauere å igjen møte velgerne igjen i 2013 uten et avklart regjeringsalternativ. Det vil ikke skje. Frp og Høyre vil finne sammen. Men før det kan bli en realitet, må Siv og Erna løse den økonomiske knuten.

Velgerne fortjener at høyrepartiene nærmer seg hverandre så raskt som mulig. Først da kan den reelle politiske debatten gjenoppstå. Slik det fungerer i dag, er det krevende å forholde seg til hva slags politikk høyrepartiene egentlig vil føre. Hvis Frp og Høyre må prioritere, slik regjeringen tvinges til, og vi forutsetter at Erna Solberg ikke er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill ved å føre ”Frp-økonomi” – er det da skattekuttene eller velferden som får forkjørsrett?

All nær historie tilsier at Høyre og Frp velger skattekuttene når de må velge. Og når dette blir igjen blir synliggjort, vil kanskje den politiske debatten gjenoppstå.

Hva med deg? Tror du at Høyre og Frp vil finne sammen før neste valg? Og mener du de vil satse mest på skattelette eller velferd?

Flere meningsmålinger har den siste tiden vist fremgang for Høyre og Fremskrittspartiet, og det er ingen tvil om at det i begge partier jobbes for å presentere et regjeringsalternativ før neste valg. At Høyre beveger seg enda lenger ut på høyresida bekrefter dette. I revidert nasjonalbudsjett går partiet blant annet inn for å fjerne arveavgiften, øke barnehageprisene, kutte i bistanden og selge offentlige eiendommer. Frp kutter som vanlig i kulturbudsjettet, sier nei til å utvide ordningen med regionale verneombud og reduserer støtten til utvikling av CO2-rensing på Mongstad. Høyre og Fremskrittspartiet kan med andre ord finne sammen i mange saker.

Det store problemet for Erna og Siv er imidlertid at de er rykende uenige om det viktigste; nemlig hvor mye ekteskapet skal koste. Mens Høyre vil bruke 2,6 milliarder kroner mindre enn regjeringen, legger Fremskrittspartiet opp til en økning på over 6 milliarder. Høyre prøver på den ene siden å ta innover seg den usikre økonomiske situasjonen i Europa, men risikerer samtidig å måtte lage statsbudsjett med et parti som vil fjerne handlingsregelen og bruke oljepenger som en deltaker i Luksusfellen. Konsekvensen av dette er renteøkning, sterkere kronekurs, dårligere konkurransekraft og større arbeidsledighet.

Dette bildet viser at det i den økonomiske politikken er kaos på borgerlig side. Høyre og Frp vil begge gjennomføre store skattekutt, mens Frp i tillegg lover store velferdsøkninger. Det henger ikke på greip og bidrar ikke til annet enn usikkerhet og uforutsigbarhet for folk og næringsliv i Norge. I mellomtida fortsetter den rødgrønne regjeringa arbeidet med å styrke verdiskapingen, forbedre velferden og ikke minst investere i framtida.

Hva kan vi vente oss av Siv Jensen og Erna Solberg når forslag til statsbudsjett fremmes i morgen? Vil de være enige om hva som er ”feil” med den rødgrønne budsjettforslaget, som fokuserer på arbeid til alle, mer rettferdig fordeling og kamp mot farlige klimaendringene? Helt sikkert.

Spørsmålet er om vi allerede i høst vil se konturene av et helblått regjeringsalternativ i Stortinget.

For fire år siden sa Siv Jensen i trontaledebatten at hun ville bruke fire år på å bygge et borgerlig samarbeid.  Årets valgkamp viste hvordan hun totalt mislyktes i nettopp dette. På den borgerlige byggeplassen var det til tider fullstendig kaos. Det hele var en pinlig forestilling.

Men høyrepartiene fant gjennom valgkampen sammen i sak etter sak. De ville fjerne formueskatten. De ville fjerne arveavgiften. Og de ville gi lettelser i toppskatten. Jeg forventer at dette blir fulgt opp gjennom høstens budsjettbehandling slik at velgerne kan få et reelt alternativ til dagens regjering.

Hvordan Høyre og Frp skal få dette til, vil bli svært interessant. Høyre har jo garantert at et samarbeid med Frp skal bygge på handlingsregelen og følge en ansvarlig økonomisk politikk. Bare forslagene nevnt ovenfor er i 10-talls-milliardklassen. Jeg kan derfor nesten ikke vente på å se høyrepartienes kuttliste. Er det de arbeidsledige som får svi? Er det våre eldste som trenger i omsorg i kommunene? Eller er det verdens fattige gjennom kutt i bistanden?

Alle kan stå alene å klage på makta. Det er først når regjeringsalternativene presenteres at vi kan få en skikkelig politisk debatt. Og det fortjener velgerne i god tid før neste valg. Ja, folk fortjener det allerede i høst.

Jeg er en sann venn av det multikulturelle Norge. Nettopp derfor mener jeg det er på høy tid at regjeringen nå varsler flere innstramminger i asyl- og innvandringspoltikken i platformen for den rød-grønne regjeringen de neste fire årene.

Demningen som sikrer en anstendig tone og politikk overfor det mulikulturelle Norge, har Arbeiderpartiet i alle år holdt på plass. Men skal det fortsette slik, må demningen forsterkes.

Vi kan rett og slett miste folkelig aksept og oppslutning om en human asyl- og flyktningepolitikk om vi ikke håndterer grunnløse asylsøkere og skaper en mer kontant reaksjon mot folk som misbruker asylinstituttet til å begå kriminalitet.

Derfor er tiltakene regjeringen varsler i Soria Moria2 riktige.

Men selv om folk er enig med Ap om kraftfulle virkemidler for å begrense antall asylsøkere som uansett vil få avslag, vil ikke folk ha uanstendig språkbruk og ville forslag med på kjøpet. Og har har du grunnen til at norsk innvandringsdebatt sporer av nesten hver eneste gang. Fordi Frp alltid legger opp til en språkbruk som er så drøy og generaliserende, og fordi mange av oss  føler at noen må stå opp for innvandrerbefolkningen i Norge mot Frps uanstendige angrep,  fremstår norsk innvandringspolitikk nesten alltid som Frp mot røkla.

Med dagens tiltak,  mener jeg Arbeiderpartiet og regjeringen har muligheten til å vise en tredje vei i innvandringspolitikken. Denne politikken må varmt omfavne det multikulturelle Norge og som stå opp for og forsvare norske borgere og andre med minoritetsbakgrunn med lovlig opphold i Norge. Men politikken skal samtidig være krystallklar på at alvorlig kriminalitet begått av folk som søker en nødhavn i Norge, er ensbetydende med en enveisbillett ut av landet.

Frp står kun for siste del av siste avsnitt. Arbeiderpartiet stiller seg bak hele. Det er derfor jeg mener folk flest er enig med Ap – ikke Frp – i innvandringspolitikken.

Oppdatert: Jeg utdyper hva jeg mener om temaet i dagens Klassekampen.

Og her går Stoltenberg Jensen en høy gang. Mot slutten av valgkampen svarer nesten 50 prosent av velgerne at statsminister Stoltenberg gjør en god jobb. Kun 10 prosent mener samme mann gjør en dårlig jobb. Og spør man folk om hvem man ønsker som statsminister, rekker ikke Frps Siv Jensen Stoltenberg til knærne engang.

Mange velgere har ikke bestemt seg en uke før valglokalene stenger. Hovedgrunnen til at jeg mener vi har en fair sjanse til en ny valgseier, er at jeg tror folk vil sette tryggheten de føler med Jens ved roret i  første rekke når det blir alvor.  Arbeiderpartiet har en historisk arv med seg i kampen mot arbeidsledighet. Og nå opplever vi at historien gjentar seg på nytt. Da må vi gjøre det vi er best på. Trygg styring og kamp mot arbeidsledighet.

“La Frp få en sjanse” hører jeg stadig folk si. Ikke tale om, svarer jeg da. Det er alltid festlig å strø om seg med milliardløfter i hver TV-debatt. Eller ta sjansen på økonomiske eksperimenter i med- og oppgangstider. Det er noe helt annet å ta sjansen på noe sånt i når uværet setter inn. Og de fleste i Norge har fått med seg at vi i vinter har opplevd det verste økonomiske tilbakeslaget siden 1930-tallet.

Jeg tror statsministerspørsmålet kan avgjøre valget neste mandag.  Hvilken statsminister vil du våkne opp til tirsdag 15. september?

Alle som åpner en avis eller ser valgsendingene på TV får med seg at FrP lover mer penger til de fleste gode formål. Samtidig lover de store, store skattelettelser. FrP er ikke spesielt interessert i å vise frem helheten i sin politikk.  Men du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at store skattekutt betyr velferdskutt. Også for Frp. Dette er Frp-styrte Fredrikstad er godt eksempel på.

Jeg starter med dette en jobb for å samle inn FrPs løfter lokalt og i riksmediene. Ambisjonen er at vi etter hvert skal kunne lage et regnestykke på hva FrP lover, og vise hvor mye det vil bety i velferdskutt.

La oss først starte med skattekuttene.

Frp har i sitt alternative statsbudsjett for 2009 lovet 29 milliarder kroner i skattekutt. Det er kun for 2009. Ambisjonene til FrP er å kutte 50 milliarder i løpet av stortingsperioden. Siv Jensen har i det siste vært litt uklar på dette beløpet. Men ok, FrP vil minimum kutte mellom 29 – 50 milliarder kroner i skatt i løpet av stortingsperioden.

La oss legge Frps alternative budsjett for 2009 til grunn og plusse på de områdene hvor de har forsterket skattekuttene sine. Ett eksempel på dette er formueskatten. I sitt alternative statsbudsjett for 2009 ville FrP kun gjennomføre enkelte lettelser i formueskatten. Senere har de sagt de vil fjerne den helt. Da blir lettelsen ikke 1,4 milliarder som i deres alternative budsjett, men 10 milliarder.

 Her er noen av skatteløftene:

Løfte nummer 1: Fjerne hele formueskatten. Det koster omlag 10 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 2: FrP vil fjerne arveavgiften. Det koster omlag 1,8 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 3: “FrP-pris” på bensin og diesel. Det koster omlag 9 milliarder ekstra.

Løfte nummer 4: Fjerne eiendomsskatten i kommunene. Det koster om lag 6 milliarder kroner (KOSTRA-tall fra 2008).

Løfte nummer 5: Svenske alkolhol- og tobakksavgifter i Norge. Her snakker vi fort om 6-7 milliarder kroner i året hvis Siv Jensen skal gjøre alvor av svenske alkolholpriser i Norge. 

Totalt beløper dette seg til ca 33-34 milliarder kroner. Dette er løfter som Frp har gitt. Jeg er helt sikker på vi skal klare å finne enda flere skatteløfter. Disse løftene kommer i tillegg til de 29 milliardene.

Også andre Frp-løfter koster store milliardsummer:

Løfte nummer 6: FrP vil fjerne NRK-lisensen. Det koster omlag 4 milliarder kroner.

Løfte nummer 7: FrP vil fjerne alle bompenger. Det koster minst 12 milliarder kroner. Dette er en sak som også loves av FrPs kandidater lokalt.

Dette viser at totalt har Frp lovet å gi nesten 67 milliarder i skatte- og avgiftskutt. I tillegg kommer andre forslag som koster flere milliarder.

Dette er greit nok dersom de samtidig hadde sagt hvor de skulle kutte et beløp som var tilsvarende høyt. Det gjør de ikke. I stedet lover de storsatsing på de fleste områder både sentral og lokalt.

Jeg har funnet noen av disse eksemplene, men det finnes helt sikkert flere.

Det er viktig å vite hvor store skatte- og avgiftslettelser og utgiftsøkninger Frp egentlig lover. Derfor oppfordrer jeg alle til sende inn eksempler på Frps milliardløfter som dere kommer over. Så oppdaterer vi Frp-taksameteret fram til valgdagen 14.september.

Og dersom noen av løftene eller tallene som jeg bruker er feil, så retter jeg mer enn gjerne opp disse. Det viktigste er å få en totalsum på hva alle Frps milliardløfter egentlig koster.

Stortingsvalget til høsten handler selvsagt om politikk. Men det handler også om personer. I Buskerud er dette helt tydelig. Og med all respekt for Frps kandidater.  Arbeiderpartiet har et sterkere lag enn Frp.

1) Man kan mene hva man vil om Martin Kolberg, men at han er en svært erfaren og inflytelsesrik politiker med sterke bånd til statsminister og partiledelse i Ap, er åpenbart ikke noen ulempe for velgerne i Buskerud. Jeg gleder meg forøvrig til at folk skal bli bedre kjent med Martin. Han er en langt festligere type enn det folk tror.

2) Noen som synes det har blitt fint i Drammen? Jeg synes det. Og den som har den desidert største æren for dette, er Lise Christoffersen. I Lise stiller vi med en av de mest handlekraftige damene jeg har møtt.

3) Undertegnede. Andre får ta seg av vurderingene her. Men Finanskomite og sentralstyre-plass gir i allefall flere gode platformer for innflytelse også de neste fire årene.

4) Laila Gustavsen er ei annen handlekraftig dame som også representerer det viktige Kongsberg-miljøet. Jeg mener det ville være en katastrofe om Laila ble ofret av velgerne i Buskerud til fordel for Frps fagbevegelse-alibi Ida Marie Holen.

Som sagt. Politiske saker og grunnsyn er viktigst. Men det betyr også noe hvilke personer som får i oppgave å være ombud for folk. Og i år er spørsmålet om du synes Martin, Lise, undertegnede og Laila er bedre rustet til denne oppgaven enn Ulf Erik, Jørund Henning og Ida Marie.

Hvem mener du er best skikket til ivareta Buskerud-folkets interesser de neste fire årene?