Stikkord ‘frp’

Oppdatert Frp-taksameter. Og det har gått varmt.

Publisert fredag 19. november 2010

Husker du Frp-taksameteret fra valgkampen i fjor? Da oppsummerte vi skattekutt-løftene til Frp og Siv Jensen til 67 milliarder kroner. Med hjelp av Finansdepartementet, har vi nå fått oppdatert tallene, og vi kan trygt fastslå at Frp-taksameteret har gått skikkelig varmt. Vi snakker nå 100 mrd kroner. Statsminister Jens Stoltenberg er derfor konservativ når han anslår løftene til 88 milliarder i ulike medier i dag.

Frp har i sitt alternative statsbudsjett for 2011 lovet 29 milliarder kroner i skattekutt. Det er kun for 2011. I tillegg har Frps skattepolitiske talsmann, samt andre representanter for FRP, ved flere anledninger foreslått økte skattekutt.

La oss legge Frps alternative budsjett for 2011 til grunn og plusse på de områdene hvor de har forsterket skattekuttene sine. Ett eksempel på dette er formueskatten. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 vil FrP kun redusere formueskatten med 0,2 %, men de har tidligere har sagt at de vil fjerne den helt. Da blir lettelsen ikke 2 milliarder som i deres alternative budsjett, men 14,4 milliarder.

Her er noen av skatteløftene og hva de koster i året:

Løfte nummer 1: Fjerne hele formueskatten. Det koster omlag 14,4 milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 2: FrP vil fjerne arveavgiften. Det koster omlag 1,23  milliarder kroner ekstra.

Løfte nummer 3: “FrP-pris” på bensin og diesel. Det koster omlag 14,6 milliarder ekstra.

Løfte nummer 4: Fjerne eiendomsskatten i kommunene. Det koster om lag 6,5 milliarder kroner (KOSTRA-tall fra 2008).

Løfte nummer 5: Svenske alkolhol- og tobakksavgifter i Norge. Her snakker vi fort om 9,3 milliarder kroner i året hvis Siv Jensen skal gjøre alvor av svenske alkolholpriser i Norge. 

Løfte nummer 6: Gjennomføre endringene i pensjonsskattesystemet uten at noen får økt skatt. Det koster om lag 6,3 milliarder kroner.

Løfte nummer 7: Fjerne kildeskatten. Det koster om lag 235 millioner

Totalt beløper dette seg til ca 52 milliarder kroner. Dette er løfter som Frp har gitt.

Også andre Frp-løfter koster store milliardsummer – spesielt avgiftskutt:

Løfte nummer 8: FrP vil fjerne alle bompenger. Det koster minst 9 milliarder kroner, men tallet er mest sannsynlig svært mye høyere. Dette er en sak som også loves av FrPs kandidater lokalt og ikke minst av Frps transportpolitiske talsmann.

Løfte nummer 9: Fjerne dokumentavgiften. Det koster om lag 5,7 milliarder

Løfte nummer 10: Fjerne el-avgiften. Det koster om lag 10,3 milliarder kroner.

Løfte nummer 11: Fjerne nybilavgiften (engangsavgiften) . Det koster om lag 19,7 milliarder kroner

I tillegg vil FrP vil fjerne NRK-lisensen. Det koster omlag 4,7  milliarder kroner. Enkelte representanter fra Frp mener derfor at dette ikke skal med i regnestykket.  Det er likevel noe uklart for meg om et Frp-styrt Norge kun vil reklamefinansiere NRK (med alt det medfører) eller om NRK også skal ha andre inntekter over statsbudsjettet.

Sistnevnte er forøvrig den eneste tilbakemeldingen jeg har fått fra Frp om at mitt regnestykke er galt. Riktignok hevder mange at skattekuttene skal gjennomføres over en 4-årsperiode. (bortsett fra bompengene og NRK lisensen som Frp har lovet skal bort i 2010). Men det er ganske uinteressant. Følgene av så kraftige kutt i felleskapets inntekter blir jo de samme.

Taksameteret viser derfor at Frp totalt har lovet å gi nærmere 100 milliarder i skatte- og avgiftskutt. 

Dette er greit nok dersom de samtidig hadde sagt hvor de skulle kutte et beløp som var tilsvarende høyt. Det gjør de ikke. I stedet lover de storsatsing på de fleste områder både sentral og lokalt.

Det er viktig å vite hvor store skatte- og avgiftslettelser og utgiftsøkninger Frp egentlig lover. Derfor oppfordrer jeg alle til å sende inn eksempler på Frps milliardløfter som dere kommer over.

Og dersom noen av løftene eller tallene som jeg bruker er feil, så retter jeg mer enn gjerne opp disse. Det viktigste er å få en totalsum på hva alle Frps milliardløfter egentlig koster.

Til journalister: Her er all dokumentasjonen dere trenger

Frps eldreomsorg: Ingen Northug jr.

Publisert fredag 12. november 2010

Alle er for en god eldreomsorg, men ikke alle har penger til det. Jeg er glad for å ha bidratt til at regjeringen nå legger store ekstrapenger på bordet for å skaffe mer og bedre eldreomsorg i kommunene. Nå er jeg spent på Frps respons.

De sier de er for bedre eldreomsorg. Men Frp hopper elegant over spørsmålet om hvor FrP vil hente pengene som de lover til landets eldre pleietrengende. Veien til oljefondet er stengt så lenge partiet vil sitte i regjering med Høyre. Nestleder Jan Tore Sanner har sammenlignet det at Høyre skulle sitte i en regjering som gikk bort fra handlingsregelen for bruk av oljepenger med at Senterpartiet satt i en regjering som søkte EU-medlemskap. Det er altså ikke et forhandlingstema i dannelsen av en eventuell H/FrP-regjering i 2013. Derimot er disse to partiene enige om å svekke fellesskapets inntekter radikalt gjennom titalls milliarder i skattekutt. Bare fjerningen av formuesskatten tilsvarer 15 000 sykehjemsplasser. I tillegg ivrer de for å gjøre eldreomsorgen om til et villnis av private, konkurrerende aktører. Det vil gi flere anbudsbyråkrater og ”gründere” i omsorgsbransjen, men ikke flere til å pleie de eldre.

Regjeringen sikret full barnehagedekning ved å prioritere penger til barnehager. Målet for eldreomsorgen skal nås på samme måte. De som først vil dele ut de store pengene i skattekutt, velger å starte langt bak startstreken. Da må man minst være Petter Northug jr for å lykkes. Jeg tillegger ikke Frp slike evner.

Den norske modellen sett utenfra

Publisert mandag 8. november 2010

Det norske modellen ville vært annerledes om vi hadde gjennomført høyresidens politikk på mange ulike områder. Den norske modellen ville vært en helt annen modell dersom FrP og Høyre hadde styrt.

Den norske samfunnsmodellen scorer bra mange internasjonale undersøkelser om dagen:

-          FNs human development Index http://hdr.undp.org/en/statistics/

-          Properity index: http://www.prosperity.com/country.aspx?id=NO

-          Doing Business: http://www.doingbusiness.org/data/exploreeconomies/norway

Men selv om mye er bra, er det mange ting som kan bli bedre i Norge. Og det hjelper lite at Norge gjør det bra i internasjonale kåringer når du ikke får den hjelpen eller støtten du trenger enten innen eldreomsorg eller i arbeidslivet.  Men det er viktige funn som bør inspirere oss til fortsatt innsats, og det er viktig funn å vise når enkelte partier forsøker å fremstille Norge som et land som har havnet fullstendig i bakleksa.

Vi lykkes godt fordi vi styrer etter den norske samfunnsmodellen. Det er noen som mener at den norske modellen bare eksisterer, at den ikke har blitt til gjennom politiske valg. Det er feil.

Jeg skal nevne noen områder hvor jeg mener at deres politikk vil bryte med kjernen i  norske modellen (bær over med meg at dette blir en litt lengre post enn vanlig):

Arbeidsliv:

Den viktigste delen av den norske modellen er å føre en politikk som holder ledigheten nede og sysselsettingen høy. Norge har Europas laveste arbeidsledighet. I en rekke europeiske land ser vi ledighetstall på langt over 10 prosent. I Norge har vi klart å holde ledigheten lav i en periode med finanskrise og store utfordringer i den internasjonale økonomien. Det er vår største seier.

Arbeidslinja har hele tiden stått sentralt for denne regjeringen, og god utnyttelse av arbeidskraften er helt avgjørende for å opprettholde velferden framover.

Derfor må vi sørge for å jobbe for et mer inkluderende arbeidsliv og vi må skape flere nye arbeidsplasser.  Men da er det det vi må gjøre – ikke angripe statistikken eller sette en merkelapp på dem som av ulike grunner mottar ulike trygdeordninger.

Vi brukte mye av forrige periode til å slå tilbake høyrepolitikken i arbeidslivet. Vi må ikke glemme at de foreslo en rekke tiltak som ville svekket arbeidstakernes rettigheter.

- De ville undergrave normalarbeidsdagen, og åpnet for avtaler om 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke – uten overtid.

- De ville åpne for større bruk av midlertidige ansettelser.

- De ville svekke stillingsvernet og de tillitsvalgtes innflytelse.

Men det har skjedd noe på høyresiden i norsk politikk siden disse slagene sto.  Tyngdepunktet har forskjøvet seg dramatisk mot høyre.

Det eneste borgelige regjeringsalternativet som i dag er realistisk er en regjering som inkluderer FrP. 

Når vi leser i FrPs program at ”Et fritt arbeidsmarked fungerer (..) ikke godt så lenge monopolliknende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere” så er det ganske enkelt å forstå at en regjering som inkluderer FrP ikke akkurat vil være arbeidstakervennlig.

Finansiering av velferdsstaten:

Jeg har tidligere skrevet om Frp-taksameteret som har løpt helt løpsk. Jeg skal få oppdatert tallene når de nå snart legger fram sitt alternative statsbudsjett, men det er klart at en fremtidig Frp-dominert regjering må få gjennomslag for store skattekutt. Og siden Høyre gang på gang “garanterer” at dette skal skje innenfor rammen av det som er forsvarlig styring, må dette bety velferdskutt over en lav sko. Man kommer ikke utenfom at store skattekutt, betyr velferdskutt på norsk.

Et tredje område jeg tidligere har skrevet om, er likestillingen. Likestilling er et kjennetegn i den norske modellen. Men nå går Høyre og Frp til angrep på pappapermisjonen og det vil etter min mening sette likestillingen langt tilbake.

Dette er noen eksempler på politikk som oppstår i skjæringspunktet mellom de to største høyre-partiene. Jeg liker ikke det jeg ser. Og at dette skal være politikk som bygger opp under den norske samfunnsmodellen, er det reneste nonsense.