På nytt har Frp gjort et forsøk på å pynte bruden.

På Stortinget har vi noe som heter Storbud. Her legges budsjett-tallene for de ulike partiene inn hvert år når Stortinget skal vedta statsbudsjett for året etter. Det er disse tallene Frp har sendt over til SSB for vurdering.

Problemet med dette er følgende:

Forslagene fra FrP om veifond, jernbanefond og storbyfond  (minst 15 milliarder kroner) er ikke med. Jeg antar at det ikke er bompenger veiene skal bygges for med FrPs opplegg. De har jo også FrP foreslått fjernet i år – uten at heller disse milliardene er med i tallene som er sendt til SSB. Ergo snakker vi bare her om mange milliarder kroner ekstra på utsiden av budsjettet.

FrP legger til grunn såkalte «dynamiske effekter» av skatte og avgiftsendringene som innebærer at noen av skattekuttene «finansierer seg selv» – tilsvarende 5,3 mrd. Kroner. Selv om Frp hardnakket hevder noe annet, er det ikke faglig grunnlag for dette anslaget. Hvis du ikke tror på meg, kan du spørre Jan Tore Sanner i Høyre. Han er også i dette spørsmålet mer enige meg og Finansministeren enn Frp.

Flere av kuttene Frp har levert til SSB er totalt urealistiske hvis du tar mål av deg å styre et land. Jeg sier ikke at de ikke kan gjennomføres. Men hvis du f. eks skal kutte betydelig i utgiftene til uførestønader, sykepenger og dagpenger, må du samtidig manne deg opp til å si hvilke innstramminger som skal gjøres. Det gjør ikke Frp i sitt budsjett. Da blir det ikke mye troverdig.

FrP gjør opp sitt budsjett med salg av statlige eiendommer.  Greit nok det, men dette er en engangsinntekt som vil kunne få et motstykke i reduserte (netto) leieinntekter i årene framover. Hvilke penger skal erstatte disse neste år?

Det er urolige tider i økonomien rundt oss, folkens. Jeg foreslår derfor at vi ikke tar sjansen på noe nytt og spennende i finanspolitikken her hjemme. Det ser det for øvrig ut som Høyre er enig i. Problemet er at Frp mener noe grunnleggende annet.

Sommermånedene forbindes gjerne med reiser, grilling, bading og kos. I valgår forbinder jeg imidlertid disse månedene også med friske valgløfter fra Fremskrittspartiet. Sentrale Frp-politikere reiser da rundt med de lokale kandidatene og lover billigere bensin, lavere skatt, fjerning av bompenger og mer penger til alle gode formål. Fagre løfter som koster milliarder av kroner.

Hellas er et yndet feriemål for nordmenn når sommervarmen uteblir her hjemme. Den siste tiden har imidlertid vært alt annet enn en solskinnshistorie for grekerne. Forsøket på å kombinere et amerikansk skattenivå med et nordisk velferdsnivå har resultert i 18 pst arbeidsledighet, bunnløs statsgjeld og generalstreik. Landet står nå overfor valget mellom massive velferdskutt eller å bli slått konkurs i løpet av kort tid.

Her hjemme har vi et parti som på den ene siden sier at de skal bygge ut velferden for folk flest, og på den andre lover nesten 100 milliarder kroner i skattekutt. Nå skal jeg ikke påstå at Frp i løpet av en fireårsperiode ville klart å få Norge ut i uføret i samme grad som grekerne. Det er likevel åpenbart at titalls milliarder i skattekutt hvert år, kombinert med titalls flere milliarder til alle gode formål, ikke er bærekraftig på sikt.

De som har fulgt bloggen min en stund, har kunnet lese om Frps vanvittige pengebruk. Sist skrev jeg om hvordan de hver eneste dag mens jeg var i pappapermisjon brukte 100 millioner oljekroner, penger som kom i tillegg til de nesten 30 milliardene ekstra de brukte i sitt budsjett for 2011. Jeg kommer til å fortsette å sette fokus på Frps useriøse økonomiske politikk. I den forbindelse trenger jeg hjelp fra dere til å samle opp løfter Frp kommer med på stands, på løpesedler,  i debatter, i lokalavisene osv. gjennom sommeren og fram mot valget. Jeg mistenker at det kan bli betydelige summer. Deretter kan velgerne få ta stilling til om det er slike ville løfter Norge trenger i en periode preget av frykt for ny finanskrise.

– Jeg ler så jeg får vondt i magen. Vi lover mye, men vi har aldri sagt at alle våre løfter skal gjennomføres på ett år. Stoltenberg må forholde seg til hva vi faktisk gjør i vårt alternative budsjett.

Da jeg kom tilbake etter noen måneder som bleieskiftarbeider, tok jeg Siv Jensen på ordet. Det betyr at vi nå har en prislapp på alle på alt Frp har foreslått siden jul – og som Frp ikke har dekning for i sitt alternative budsjett.  Jeg fikk sjokk. Bare siden jul og frem til påske har Frp klart å svi av 100 millioner kroner om dagen som de ikke har dekning for i sitt alternative budsjett! Det er i det hele tatt ganske godt gjort. Men sånn går det når du vil kutte kraftig i bensinavgiftene og fjerne eiendomsskatten i kommunene over natta. Poenget mitt er følgende: Frp må gjerne bruke de store pengene på skattekutt. Men uten inndekning i budsjettene er jo forslagene bare ren fantasi. Det må være mulig å forlange mer av Stortingets største opposisjonsparti.

Så jeg spør igjen  – hva skal velgerne forholde seg til, Siv Jensen? Det alternative budsjettet til Frp i fjor? Eller alt dere foreslår i tillegg? Det hele er bare totalt uansvarlig og useriøst.

Jeg vil til bunns i dette, og har derfor i ettermiddag skrevet et brev hvor jeg spør om Frp etter SSBs mening har faglig dekning for sine påstander om dynamiske effekter i denne størrelsesordenen i sitt skatteopplegg for 2011.

Brevet ble sendt i ettermiddag og jeg imøteser svaret. Under kan du selv studere brevet.

—————-

Spørsmål til SSB om Frps bruk av dynamiske effekter i sitt alternative statsbudsjett for 2011

Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett for 2011 budsjettert med dynamiske effekter av skatter og avgifter på mer enn 6,3 milliarder kroner. Frp antar en selvfinansieringsgrad på skatt og avgift på hhv. 35 % og 30 %. Dette begrunnes med at ”Lavere skatter øker lønnsomheten ved å jobbe og gjør at folk velger å jobbe mer. Lavere avgifter reduserer prisene og frigjør dermed penger i økonomien. Forbrukere og bedrifter kan dermed bruke pengene på andre måter. Dette gir igjen økt aktivitet og dermed økte skatte- og avgiftsinntekter til staten.”

Partiet viser på side 14 i sitt alternative budsjett til beregninger presentert i artikkelen ”Effekter av dynamisk skattepolitikk” i Samfunnsøkonomen nr. 4, 2010 for valget av 35 % selvfinansieringsgrad for skatteforslagene: ” Forskere fra blant annet SSB har utarbeidet en analyse presentert i Samfunnsøkonomen nr. 4 2010 der de har studert virkningene av skattereformen 2004-2006. Analysen konkluderer med en selvfinansieringsgrad som følge av dynamiske effekter på 35 pst. Som en sjablongmessig forenkling legger derfor Fremskrittspartiet inn denne selvfinansieringsgraden for sine foreslåtte skattelettelser for 2011. For avgiftslettelsene nedjusterer vi noe ettersom Finansdepartementet allerede regner inn en svak dynamikk, og legger til grunn en selvfinansieringsgrad på 30 pst.”

Med utgangspunkt i Frps egen oversikt over skatte- og avgiftsopplegget (vedlagt); har partiet faglig belegg fra nevnte artikkel for deres beregning av dynamiske effekter slik de fremgår av deres oversikt?

Med vennlig hilsen

Torgeir Micaelsen

Stortingsrepresentant og leder av Finanskomiteen (Ap)

Jeg er helt sikker på at Tybring-Gjedde hadde fått partileder Siv Jensens velsignelse til å gå ut med synspunktene sine. Frp skryter av at de har strømlinjeformet organisasjonen de siste årene. Og det har blitt mindre grums som har kommet til overflaten fra den kanten. Men nå har vi det ”endelig” i åpent landskap på nytt.

Jeg er også urolig for områder i Oslo og i Drammen med svært høy andel minoriteter. Og har tatt mangt et oppgjør med kvinne og andre fientlige holdninger fra deler av innvandrermiljøene i Norge. Men det forandrer ikke på at jeg er like fullt er stolt av alle kvinnene som med innvandrerbakgrunn som jobber og sliter som alle andre i helsevesenet, i dagligvarehandelen, vasker gulv – eller de yngre innvandrerjentene som tar utdannelse over en lav sko!

Selv om det er trekk med det flerkulturelle Norge jeg ikke liker, kan jeg ikke fatte at Frp mener dette truer 17. mai, fårikål, julefeiring eller alt annet vi synes er norsk. Vi må da ha større selvtillit enn som så!

Det må være slitsomt å ha så liten tro på fremtiden som Frp og Tybring Gjedde. Og det må være slitsomt for Siv Jensen å forklare Erna Solberg at det dessverre vil komme en rekke slike utspill de neste månedene pga. dårlige gallup-tall. Men samarbeide skal både Høyre og Frp. Det bekreftet de senest denne uka. Jeg både gleder og gruer meg til fortsettelsen.

Et ”ekteskap” mellom Frp og Høyre kan gi flere utganger:

• Høyre lemper på sine krav i den økonomiske politikken og ”tar sjansen” på Frps ”hjemmesnekra” finanspolitikk. I en tid med stor økonomisk usikkerhet og press på konkurranseutsatte arbeidsplasser, er dette mitt skrekkscenario.
• Frp må akseptere Høyres entydige krav i den økonomiske politikken. Det mest sannsynlige alternativet. Da vil vi være vitne til tidenes mageplask i brutte løfter og forventninger – skapt av et Fremskrittsparti som i alle år har vært villig til å øse ut mer oljepenger enn alle andre.

Det må være pinlig for Erna Solberg og Siv Jensen å være så totalt uenige om økonomi – ja, de er sågar på kollisjonskurs om mistillit eller ikke i Mongstadsaken! Men det vil nok bli enda flauere å igjen møte velgerne igjen i 2013 uten et avklart regjeringsalternativ. Det vil ikke skje. Frp og Høyre vil finne sammen. Men før det kan bli en realitet, må Siv og Erna løse den økonomiske knuten.

Velgerne fortjener at høyrepartiene nærmer seg hverandre så raskt som mulig. Først da kan den reelle politiske debatten gjenoppstå. Slik det fungerer i dag, er det krevende å forholde seg til hva slags politikk høyrepartiene egentlig vil føre. Hvis Frp og Høyre må prioritere, slik regjeringen tvinges til, og vi forutsetter at Erna Solberg ikke er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill ved å føre ”Frp-økonomi” – er det da skattekuttene eller velferden som får forkjørsrett?

All nær historie tilsier at Høyre og Frp velger skattekuttene når de må velge. Og når dette igjen blir synliggjort, vil kanskje den politiske debatten gjenoppstå.

Hva med deg? Tror du at Høyre og Frp vil finne sammen før neste valg? Og mener du de vil satse mest på skattelette eller velferd?

Et ”ekteskap” mellom Frp og Høyre kan gi flere utganger:

• Høyre lemper på sine krav i den økonomiske politikken og ”tar sjansen” på Frps ”hjemmesnekra” finanspolitikk. I en tid med stor økonomisk usikkerhet og press på konkurranseutsatte arbeidsplasser, er dette mitt skrekkscenario.
• Frp må akseptere Høyres entydige krav i den økonomiske politikken. Det mest sannsynlige alternativet. Da vil vi være vitne til tidenes mageplask i brutte løfter og forventninger – skapt av et Fremskrittsparti som i alle år har vært villig til å øse ut mer oljepenger enn alle andre.

Det må være pinlig for Erna Solberg og Siv Jensen å være så totalt uenige om økonomi – ja, de er sågar på kollisjonskurs om mistillit eller ikke i Mongstadsaken! Men det vil nok bli enda flauere å igjen møte velgerne igjen i 2013 uten et avklart regjeringsalternativ. Det vil ikke skje. Frp og Høyre vil finne sammen. Men før det kan bli en realitet, må Siv og Erna løse den økonomiske knuten.

Velgerne fortjener at høyrepartiene nærmer seg hverandre så raskt som mulig. Først da kan den reelle politiske debatten gjenoppstå. Slik det fungerer i dag, er det krevende å forholde seg til hva slags politikk høyrepartiene egentlig vil føre. Hvis Frp og Høyre må prioritere, slik regjeringen tvinges til, og vi forutsetter at Erna Solberg ikke er villig til å sette norske arbeidsplasser på spill ved å føre ”Frp-økonomi” – er det da skattekuttene eller velferden som får forkjørsrett?

All nær historie tilsier at Høyre og Frp velger skattekuttene når de må velge. Og når dette blir igjen blir synliggjort, vil kanskje den politiske debatten gjenoppstå.

Hva med deg? Tror du at Høyre og Frp vil finne sammen før neste valg? Og mener du de vil satse mest på skattelette eller velferd?

Hva kan vi vente oss av Siv Jensen og Erna Solberg når forslag til statsbudsjett fremmes i morgen? Vil de være enige om hva som er ”feil” med den rødgrønne budsjettforslaget, som fokuserer på arbeid til alle, mer rettferdig fordeling og kamp mot farlige klimaendringene? Helt sikkert.

Spørsmålet er om vi allerede i høst vil se konturene av et helblått regjeringsalternativ i Stortinget.

For fire år siden sa Siv Jensen i trontaledebatten at hun ville bruke fire år på å bygge et borgerlig samarbeid.  Årets valgkamp viste hvordan hun totalt mislyktes i nettopp dette. På den borgerlige byggeplassen var det til tider fullstendig kaos. Det hele var en pinlig forestilling.

Men høyrepartiene fant gjennom valgkampen sammen i sak etter sak. De ville fjerne formueskatten. De ville fjerne arveavgiften. Og de ville gi lettelser i toppskatten. Jeg forventer at dette blir fulgt opp gjennom høstens budsjettbehandling slik at velgerne kan få et reelt alternativ til dagens regjering.

Hvordan Høyre og Frp skal få dette til, vil bli svært interessant. Høyre har jo garantert at et samarbeid med Frp skal bygge på handlingsregelen og følge en ansvarlig økonomisk politikk. Bare forslagene nevnt ovenfor er i 10-talls-milliardklassen. Jeg kan derfor nesten ikke vente på å se høyrepartienes kuttliste. Er det de arbeidsledige som får svi? Er det våre eldste som trenger i omsorg i kommunene? Eller er det verdens fattige gjennom kutt i bistanden?

Alle kan stå alene å klage på makta. Det er først når regjeringsalternativene presenteres at vi kan få en skikkelig politisk debatt. Og det fortjener velgerne i god tid før neste valg. Ja, folk fortjener det allerede i høst.

Og her går Stoltenberg Jensen en høy gang. Mot slutten av valgkampen svarer nesten 50 prosent av velgerne at statsminister Stoltenberg gjør en god jobb. Kun 10 prosent mener samme mann gjør en dårlig jobb. Og spør man folk om hvem man ønsker som statsminister, rekker ikke Frps Siv Jensen Stoltenberg til knærne engang.

Mange velgere har ikke bestemt seg en uke før valglokalene stenger. Hovedgrunnen til at jeg mener vi har en fair sjanse til en ny valgseier, er at jeg tror folk vil sette tryggheten de føler med Jens ved roret i  første rekke når det blir alvor.  Arbeiderpartiet har en historisk arv med seg i kampen mot arbeidsledighet. Og nå opplever vi at historien gjentar seg på nytt. Da må vi gjøre det vi er best på. Trygg styring og kamp mot arbeidsledighet.

“La Frp få en sjanse” hører jeg stadig folk si. Ikke tale om, svarer jeg da. Det er alltid festlig å strø om seg med milliardløfter i hver TV-debatt. Eller ta sjansen på økonomiske eksperimenter i med- og oppgangstider. Det er noe helt annet å ta sjansen på noe sånt i når uværet setter inn. Og de fleste i Norge har fått med seg at vi i vinter har opplevd det verste økonomiske tilbakeslaget siden 1930-tallet.

Jeg tror statsministerspørsmålet kan avgjøre valget neste mandag.  Hvilken statsminister vil du våkne opp til tirsdag 15. september?

“Det jeg frykter er at Krekar i det øyeblikket han går av flyet i Irak, vil bli fulgt til galgen eller torturkammeret. Og at halshuggingen av ham vil bli direktesendt på internasjonalt fjernsyn samtidig som Krekar vifter med et brev underskrevet av Jonas Gahr Støre og den rødgrønne regjeringen i Norge”. 

Kjenner du igjen hvordan norske myndigheter kommenterer Krekar-saken? Ikke det? Det gjør ikke jeg heller. Men dette er hvordan jeg ville satt ord på det de fleste anstendige mennesker mener om saken i Norge.

Vi vil ha Krekar ut. Så fort som mulig.  Men ikke for en hver pris.

Da må vi i mellomtiden slutte å prate om saken på et nivå de færreste av oss forstår (“internasjonale konvensjoner”, “returforutsetninger for Krekar er uendret” osv.). Vi må beskrive det vi livredde for. At Norge skal falle ned på samme nivå som terroristene gjennom indirekte godkjenne tortur og dødsstraff mot folk vi ikke liker. Hvis vi mener dette er akseptable virkemidler, burde vi gjennomføre dette i Norge. Men det gjør vi ikke.  Heldigvis.

Tar du ansvaret hvis Krekar blir torturert og skutt for åpent kamera på CNN, statsminister Siv Jensen?

Oppdater 23. juli kl 11:13: Jeg har nå funnet en kar som har baller nok hvis ikke Siv J tør sette menneskerettigheter og annet tull til side. På VGnett torsdag, sier Tom Staalhe (Frp) at det er helt greit om Krekar risikerer dødsstraff i Irak.

Hva mener du om dette, Siv Jensen?