De neste årene skal vi bruke mange milliarder kroner på bedre fremkommelighet for biler. Når det skjer, mener jeg at det også bør bygges egne ”motorveier” for sykler, parallelt med hovedfartsårene inn og ut av de store byene. Det vil være bra for trafikksikkerheten, fremkomstmulighetene, folkehelsa og ikke minst for miljøet.

Ikke uventet får forslaget støtte fra andre syklister DN har snakket med. Avisa skriver at jeg sykler de nær fem milene fra Drammen til jobb på Stortinget flere ganger i uka. Med litt kreativ regning stemmer kanskje det. Jeg er uansett nok på sykkelsetet til å oppleve mange farlige situasjoner når stressa bilister, syklister og fotgjengere konkurrerer om plassen på veiene. Mange oppfører seg som ”idioter”, men det skyldes nok hovedsakelig dårlig tilrettelegging, liten plass og ikke minst elendig skilting.

Det er ikke meninga at vi skal sette det første spadetaket for en ny sykkelmotorvei allerede i morgen, men det bør være mulig å tilrettelegge for dette i sammenheng med nye veiprosjekter som skal planlegges og finansieres i framtida. Når vi bruker fellesskapets penger på veier og fremkommelighet, mener jeg at vi også bør ta hensyn de stadig flere som velger sykkel fremfor bil.

Jeg vil i løpet av sommeren ta initiativ til et møte med Syklistenes Landsforening og andre organisasjoner for å diskutere forslaget. Har du kreative idéer til hvordan det kan bli lettere for syklister å komme seg til og fra jobb og andre steder, send meg gjerne innspill eller delta i kommentarfeltet under.

Oppslaget i Dagens næringsliv finner du her.

Vi er på rett spor når det gjelder å legge om den norske bilparken i mer grønn retning. I løpet av de siste årene har vi klart å få ned gjennomsnittsutspillet fra norske nybiler fra 177 til 153 gram CO2 per kjørte kilometer. Dette har vi fått til fordi vi har belønnet klimavennlige biler med lavere avgifter, og lagt på avgiftene for biler som slipper ut mye.

Det er dette systemet jeg mener vi må forsterke og forbedre i årene som kommer. Vi har et mål om å komme ned på 120 g/km innen 2012, og avgiftssystemet er et kraftfullt virkemiddel for å komme dit.

Men selv om jeg er for å belønne klimavennlige biler i avgiftssystemet, mener jeg ikke at bilkjøring generelt skal bli billigere i Norge. Det vil føre til mer trafikk, mer utslipp av CO2 og NOx, flere ulykker og mer kø. Derfor må vi utforme avgiftssystemet slik at det stadig blir strengere og strengere krav til hva slags biler som skal få belønning i bilavgiftssystemet. Slik opprettholder vi også fellesskapets inntekter fra biltrafikken – penger som i dag er svært kjærkomment til bedre veier, jernbane, skoler og sykehjem.

Jeg er også feilsitert i DN på at jeg ser for meg en luksusskatt på biler større enn vanlige familiebiler. Det eneste jeg har pekt på er at folk som velger å kjøpe store, klima-uvennlige biler i fremtiden, må belage seg på å betale betydelig mer for dette. Dette er det samme som vi legger opp til i dag, hvor vi skrur til avgiftsskruen betydelig når en bilmodell passerer en kritisk utslippsgrense.

Jeg beklager å drepe nyhetsverdien i denne saken, folkens. Men jeg har altså ikke tatt til orde for noe annet enn å videreføre og forsterke dagens avgiftssystem som ser ut til å fungere ganske godt. Slik kan vi også i fremtiden bevare prinsippet om at forurenser skal betale, og skaffe inntekter til fellesskapet.

I København er det et sted alle ønsker å være: Konferansestedet Bella Center. Det er dette som er selve hjertet under klimatoppmøtet, og som i dag har brutt fullstendig sammen. For å komme inn på selve senteret trenger du akkreditering. Og det er det mange som skal ha. Samtidig. I formiddag ville ryktene ha det til at 10 000 mennesker sto i kø, mens 150 mennesker slapp gjennom nåløyet – i timen. Fullstendig kaos. Vi gikk blant annet glipp av presentasjonen til Al Gore og Jonas Gahr Støre om is-smelting og havnivåer.

Det er med andre ord ikke bare bare når verden manner seg opp til en stor redningsaksjon for klima. Folkets representanter fra Arbeiderpartiet, har derfor brukt dagen til Statkraft/Bellona-seminar i sentrum, samtidig som vi gjør oss klare til nytt akkrediterings -forsøk i ettermiddag/kveld.

Fortsettelse følger.

På rådhusplassen. Ap-stortingsrepresentantene Wickholm, Hansen, Marthinsen og undertegnede.

 I Arbeiderpartiet har vi alltid tatt ansvar for at velferdsstaten også har en finansieringsside. Skal du bruke penger, må du skaffe penger. Avgifter av ulik valør, er en måte å skaffe penger på. Og når vi vet vi skaffer 16 milliarder kroner fra drivstoffavgiftene, er ikke dette en ubetydelig inntektskilde til felleskapet. Til investeringer i jernbane. Til ladestasjoner for el-biler. Til rensing av CO2 på Mongstad. Eller til avgiftslette til biltrafikken. For uansett hvordan vi snur og vender på avgift eller ikke avgift på biodiesel, vil avgiftsfritak gjøre det billigere å kjøre bil relativt sett. Og subsidiering av biltrafikk hører jeg ikke mange tar til orde for?

Men penger er bare en side av denne saken. Det som kompliserer bildet er spørsmålet om biodrivstoff er klimavennlig eller ikke. Det er nemlig fullt mulig å putte biodiesel på tanken som øker CO2-utspillene. Ja, du leste riktig – som øker CO2-utslippene! Snakk om “miljødiesel”.  Men det finnes også biodrivstoff som kan redusere CO2-utslippene kraftig sammenlignet med fossil energi. Og alle valører av biodrivstoff som ligger mellom disse ytterpunktene. Krevende? Ja, og dette er før vi drar inn perspektivet om det er etisk riktig å bruke matjord til å produsere drivstoff.

Jeg har tvilt meg frem til at jeg mener at dagens biodrivstoff som er bra, kan være et klimatiltak Norge skal ta i bruk. Men jeg er desto mer overbevist om at dårlig biodrivstoff bør forbys snarest mulig. Derfor mener jeg det er riktig å øke oljeselskapenes plikt til å omsette biodrivstoff, men samtidig sette klare krav til standarder og kriterier for bærekraft. Vi må være helt sikre på at biodrivstoff som omsettes i Norge oppfyller klare krav til klimavennlighet og etikk. Jeg mener dette også vil gi norske produsenter et konkurransefortrinn. De sier selv de er best i klassen når det gjelder biodrivstoff-produksjon. Nå vil dette bli etterprøvbart og synlig for omverdenen.

Men fremtiden for biodrivstoff handler etter min mening om biodrivstoff basert på trevirke. Og dette kan bli stort i Norge. Men veien til dette går ikke om å gjøre veitrafikk billigere gjennom avgiftsfritak – et fritak som ikke skiller på klimavennlig- og uvennlig biodrivstoff! Fremtiden for bra biodrivstoff går gjennom omsetningspåbud, produktstandarder/bærekraftkriterier og statlige bidrag til forskning, utvikling og kommersialisering av teknologien.

Var det noen som tok bølgen for avgift på biodiesel, nå?

Jeg har nok sjølinnsikt til å vite at det nok aldri blir noe av. Men selv om det er dette som nå blir vedtatt i Stortinget på torsdag, er jeg fortsatt glad for innspill og kommentarer. I løpet av høsten har mange tatt kontakt, fortsett med det!