Stikkord ‘næringsliv’

Et budsjett for trygghet, arbeidsplasser og næringsliv

Publisert torsdag 6. oktober 2011

Det er tre år siden forrige finanskrise når regjeringen i dag legger frem Statsbudsjettet for 2012. Nå kan vi være der igjen. En ny krise kan være på vei. Da er det vår jobb å gjøre alt vi kan for å unngå at norske arbeidsplasser blir rammet mer enn nødvendig. I industrien, i reiselivet, i marin sektor, eller i andre viktige konkurranseutsatte næringer.

Derfor har vi sagt nei til mange ting i årets budsjett. Det betyr helt konkret at vi på flere områder foreslår å bruke mindre penger enn det mange forventer og ønsker seg. For når vi sier nei, kan vi også si ja til det viktigste – næringslivet og arbeidsplassene som skaper verdier.

Det er derfor det er riktig å bruke passe mye oljepenger neste år. For bruker vi for mye, er det gambling med fremtidens velferd og arbeidsplasser. Det kan selvsagt gå bra, men risikoen for at noe skal gå fryktelig galt er altfor stor.

Men selv med passe mye oljepenger er det viktig å bruke pengene på de viktigste oppgavene: Nye og bedre veier og jernbane, flere ansatte i helsesektoren, nye sykehjemsplasser, flere og bedre politi og beredskap, mer kultur og et trygt forsvar. Det gjør vi til gangs!

Konklusjonen er at vi klarer to viktige ting i årets budsjett; Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk for fortsatt orden i eget hus/egen økonomi, samtidig som vi fortsetter å bygge ut fellesskapsløsningene. Derfor er dette et godt budsjett for landet.

Min lille hyllest til folk som skaper verdier

Publisert onsdag 19. mai 2010

Sammen med Trygve Hegnar, gjester jeg i dag Ypsilonkonferanen – en næringslivskonferanse i Drammen. I den forbindelse har jeg laget min lille hyllest til folk som skaper verdier.

I Norge har vi klart det alle økonomer mente var umulig. Vi har skapt et samfunn hvor folk flest har like muligheter, og et vekstkraftig og moderne næringsliv. Dette har vi fått til gjennom å kombinere det beste fra to verdener. Trygt, langsiktig, fremtidsrettet politisk lederskap, og et markedsbasert næringsliv som har drevet den teknologiske utviklingen har gitt oss en fantastisk levestandard.

Den norske velferdsmodellen gagner næringslivet like mye som næringslivet gagner velferden. Og når jeg nevner næringlivet, vil jeg skynde meg å legge til en ansvarlig fagbevegelse også skal ha mye av æren for vår enestående samfunnsmodell.

Men like fult, synes jeg det er underkommunisert hvor avgjørende det er for Norge at vi har enkeltpersoner og bedrifter som er villig til å satse all sin tid og alle sine penger i det private næringslivet. Folk som tør satse også i et marked som ofte er utsatt for beinhard, internasjonal konkurranse. Som driver bedrifter hvor man rett og slett må være verdensledende på det man driver med – hvis ikke går oppdragene til utlendingene og arbeidsplassene må legges ned. Jeg har all respekt for folk som tør være motoren i verdiskapningen i Norge – en innsats som vi kjenner igjen som arbeidsplasser i ulike deler av landet. Jeg tror det gjør noe med deg når du personlig sitter med ansvaret for at familier og enkeltpersoner har lønn på kontoen hver måned.

Men det er ikke slik at næringslivet er alene om å skaper verdier. Også det offentlige er en stor bidragsyter til verdiskapingen i landet – gjennom bygging av barnehageplasser, gjennom utdanning til alle og gjennom bygging av veier. Vi trenger både industriarbeideren og barnehageassistenten, både turistguiden og skattejuristen,  lastebilsjåføren, forskeren og bedriftslederen. Alle skaper verdier. Alle bidrar til at vi får det bedre. Alle trengs for å øke velferden.

Det er samspillet mellom privat og offentlig sektor som er årsaken til verdiskapningen i Norge er en suksess.

Fellesskapet har alt å tjene på at det finnes folk som vil skape bedrifter og arbeidsplasser i Norge. Men jeg vil advare mot dem som mener og tror det er liberalisering, skattekutt og markedsfrislipp som vil være det avgjørende for at enkeltpersoner er villig til å satse også i årene som kommer. Det er her Høyre og Frp kortslutter. Velstanden og den fantastiske utvikling i norsk næringsliv de siste tiårene er det beste eksemplet på at dette ikke er riktig medisin.

 I stedet bør fellesskapet være garantisten for et sikkerhetsnett som sikrer stor grad av omstilling i næringslivet, sosial utjevning mellom folk og kompetent arbeidskraft gjennom barnehager og skole/utdanning, og ruste opp veier og jernbanen til et moderne nivå.

Den norske velferdsmodellen er en stor suksess. Men vi må aldri glemme at den innebærer at vi både må skape og dele samfunnets verdier. I den rekkefølgen.